الْحَمْدُ لِلَّهِ الَّذِي خَلَقَ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضَ وَجَعَلَ الظُّلُمَاتِ وَالنُّورَ ۖ ثُمَّ الَّذِينَ كَفَرُوا بِرَبِّهِمْ يَعْدِلُونَ (1)
Lovet være Gud, som har skapt himlene og jord, og laget mørke og lys. Etter alt dette gir de vantro sin Herre likemenn |
هُوَ الَّذِي خَلَقَكُم مِّن طِينٍ ثُمَّ قَضَىٰ أَجَلًا ۖ وَأَجَلٌ مُّسَمًّى عِندَهُ ۖ ثُمَّ أَنتُمْ تَمْتَرُونَ (2)
Han er det som skapte dere av leire, og sa bestemte en tidsfrist. Hos Ham finnes en bestemt frist. Etter alt dette tviler dere |
وَهُوَ اللَّهُ فِي السَّمَاوَاتِ وَفِي الْأَرْضِ ۖ يَعْلَمُ سِرَّكُمْ وَجَهْرَكُمْ وَيَعْلَمُ مَا تَكْسِبُونَ (3)
Han er Gud i himlene og pa jord. Han kjenner deres hemmeligheter, og det dere bærer apent frem. Han vet hva dere gjør dere fortjent til |
وَمَا تَأْتِيهِم مِّنْ آيَةٍ مِّنْ آيَاتِ رَبِّهِمْ إِلَّا كَانُوا عَنْهَا مُعْرِضِينَ (4)
Men det kommer ikke et eneste av Guds tegn til dem, uten at de vender seg bort |
فَقَدْ كَذَّبُوا بِالْحَقِّ لَمَّا جَاءَهُمْ ۖ فَسَوْفَ يَأْتِيهِمْ أَنبَاءُ مَا كَانُوا بِهِ يَسْتَهْزِئُونَ (5)
De kalte sannheten for løgn da den kom til dem. Men de skal fa høre mer om det de drev ap med |
أَلَمْ يَرَوْا كَمْ أَهْلَكْنَا مِن قَبْلِهِم مِّن قَرْنٍ مَّكَّنَّاهُمْ فِي الْأَرْضِ مَا لَمْ نُمَكِّن لَّكُمْ وَأَرْسَلْنَا السَّمَاءَ عَلَيْهِم مِّدْرَارًا وَجَعَلْنَا الْأَنْهَارَ تَجْرِي مِن تَحْتِهِمْ فَأَهْلَكْنَاهُم بِذُنُوبِهِمْ وَأَنشَأْنَا مِن بَعْدِهِمْ قَرْنًا آخَرِينَ (6)
Har de da ikke sett hvor mange generasjoner Vi har latt ga til grunne før dem? Generasjoner, som Vi etablerte i makt pa jorden som Vi aldri lot bli dere til del? Vi sendte over dem rikelig regn, og lot bekker strømme fremfor dem! Men sa lot Vi dem ga til grunne for deres synders skyld, og lot en annen generasjon sta frem etter dem |
وَلَوْ نَزَّلْنَا عَلَيْكَ كِتَابًا فِي قِرْطَاسٍ فَلَمَسُوهُ بِأَيْدِيهِمْ لَقَالَ الَّذِينَ كَفَرُوا إِنْ هَٰذَا إِلَّا سِحْرٌ مُّبِينٌ (7)
Selv om Vi sendte deg et skriftstykke pa pergament, og de kunne berøre det med sine hender, sa ville de vantro si: «Dette er intet annet enn apenbar magi.» |
وَقَالُوا لَوْلَا أُنزِلَ عَلَيْهِ مَلَكٌ ۖ وَلَوْ أَنزَلْنَا مَلَكًا لَّقُضِيَ الْأَمْرُ ثُمَّ لَا يُنظَرُونَ (8)
Og de sier: «Hvorfor er ikke en engel sendt ned til ham?» Men hadde Vi sendt en engel, ville saken vært avgjort, og sa ville de ikke fatt noen utsettelse |
وَلَوْ جَعَلْنَاهُ مَلَكًا لَّجَعَلْنَاهُ رَجُلًا وَلَلَبَسْنَا عَلَيْهِم مَّا يَلْبِسُونَ (9)
Og selv om Vi hadde latt Sendebudet være en engel, ville Vi iført ham manns skikkelse og virkelig forvirret dem i deres egen forvirring |
وَلَقَدِ اسْتُهْزِئَ بِرُسُلٍ مِّن قَبْلِكَ فَحَاقَ بِالَّذِينَ سَخِرُوا مِنْهُم مَّا كَانُوا بِهِ يَسْتَهْزِئُونَ (10)
Det er blitt drevet ap med sendebud før deg, men det de hanet, har satt dem som hanlo til veggs |
قُلْ سِيرُوا فِي الْأَرْضِ ثُمَّ انظُرُوا كَيْفَ كَانَ عَاقِبَةُ الْمُكَذِّبِينَ (11)
Si: «Dra omkring pa jorden og se hva enden ble for dem som kalte sannhet for løgn!» |
قُل لِّمَن مَّا فِي السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ ۖ قُل لِّلَّهِ ۚ كَتَبَ عَلَىٰ نَفْسِهِ الرَّحْمَةَ ۚ لَيَجْمَعَنَّكُمْ إِلَىٰ يَوْمِ الْقِيَامَةِ لَا رَيْبَ فِيهِ ۚ الَّذِينَ خَسِرُوا أَنفُسَهُمْ فَهُمْ لَا يُؤْمِنُونَ (12)
Si: «Hvem tilhører alt som er i himmel og pa jord?» Si: «Det tilhører Gud.» Han har foreskrevet seg selv barmhjertighet! Han vil samle dere alle pa oppstandelsens dag, derom er ingen tvil. Men de som kaster seg selv bort, de vil ikke tro |
۞ وَلَهُ مَا سَكَنَ فِي اللَّيْلِ وَالنَّهَارِ ۚ وَهُوَ السَّمِيعُ الْعَلِيمُ (13)
Ham tilhører alt som bor i natten og dagen, Han er den Hørende, den Allvitende |
قُلْ أَغَيْرَ اللَّهِ أَتَّخِذُ وَلِيًّا فَاطِرِ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَهُوَ يُطْعِمُ وَلَا يُطْعَمُ ۗ قُلْ إِنِّي أُمِرْتُ أَنْ أَكُونَ أَوَّلَ مَنْ أَسْلَمَ ۖ وَلَا تَكُونَنَّ مِنَ الْمُشْرِكِينَ (14)
Si: «Skulle jeg vel slutte meg til en annen enn Gud? Himlenes og jordens skaper? Han som bespiser, og selv ikke bespises?» Si: «Jeg er blitt befalt a være den første som hengir seg til Gud: ’Du skal ikke være en avgudsdyrker!’» |
قُلْ إِنِّي أَخَافُ إِنْ عَصَيْتُ رَبِّي عَذَابَ يَوْمٍ عَظِيمٍ (15)
Si: «Jeg frykter at en svær dags straff vil ramme meg, om jeg viser Herren ulydighet.» |
مَّن يُصْرَفْ عَنْهُ يَوْمَئِذٍ فَقَدْ رَحِمَهُ ۚ وَذَٰلِكَ الْفَوْزُ الْمُبِينُ (16)
Den som holdes unna straffen pa denne dag, ham har Gud vist nade. Dette er den klare seier |
وَإِن يَمْسَسْكَ اللَّهُ بِضُرٍّ فَلَا كَاشِفَ لَهُ إِلَّا هُوَ ۖ وَإِن يَمْسَسْكَ بِخَيْرٍ فَهُوَ عَلَىٰ كُلِّ شَيْءٍ قَدِيرٌ (17)
Og hjemsøker Gud deg med en prøvelse, kan ingen avvende den, unntatt Han |
وَهُوَ الْقَاهِرُ فَوْقَ عِبَادِهِ ۚ وَهُوَ الْحَكِيمُ الْخَبِيرُ (18)
Hvis Han lar godt overga deg, sa evner Han alle ting. Han har overhøyhet over sine tjenere. Han er den Vise, den Innsiktsfulle |
قُلْ أَيُّ شَيْءٍ أَكْبَرُ شَهَادَةً ۖ قُلِ اللَّهُ ۖ شَهِيدٌ بَيْنِي وَبَيْنَكُمْ ۚ وَأُوحِيَ إِلَيَّ هَٰذَا الْقُرْآنُ لِأُنذِرَكُم بِهِ وَمَن بَلَغَ ۚ أَئِنَّكُمْ لَتَشْهَدُونَ أَنَّ مَعَ اللَّهِ آلِهَةً أُخْرَىٰ ۚ قُل لَّا أَشْهَدُ ۚ قُلْ إِنَّمَا هُوَ إِلَٰهٌ وَاحِدٌ وَإِنَّنِي بَرِيءٌ مِّمَّا تُشْرِكُونَ (19)
Si: «Hva er det største vitnesbyrd?» Si: «Gud er vitne mellom meg og dere! Denne Koran er apenbart for meg, slik at jeg dermed kan advare dere og dem den matte na frem til. Vil dere virkelig bekrefte at det er guder sammen med Gud?» Si: «Jeg bekrefter det ikke!» Si: «Han er kun en Gud! Jeg vil intet ha a gjøre med deres medguder!» |
الَّذِينَ آتَيْنَاهُمُ الْكِتَابَ يَعْرِفُونَهُ كَمَا يَعْرِفُونَ أَبْنَاءَهُمُ ۘ الَّذِينَ خَسِرُوا أَنفُسَهُمْ فَهُمْ لَا يُؤْمِنُونَ (20)
De som vi har gitt skriften, kjenner den som sine egne barn. Men de som kaster seg selv bort, de vil ikke tro |
وَمَنْ أَظْلَمُ مِمَّنِ افْتَرَىٰ عَلَى اللَّهِ كَذِبًا أَوْ كَذَّبَ بِآيَاتِهِ ۗ إِنَّهُ لَا يُفْلِحُ الظَّالِمُونَ (21)
Hvem gjør vel større urett enn den som padikter Gud løgn? Eller fornekter Hans ord? Dem som gjør urett, vil det ikke ga godt |
وَيَوْمَ نَحْشُرُهُمْ جَمِيعًا ثُمَّ نَقُولُ لِلَّذِينَ أَشْرَكُوا أَيْنَ شُرَكَاؤُكُمُ الَّذِينَ كُنتُمْ تَزْعُمُونَ (22)
Den dag nar Vi samler alle, vil Vi si til dem som setter opp medguder: «Hvor er na medgudene deres som dere gikk inn for?» |
ثُمَّ لَمْ تَكُن فِتْنَتُهُمْ إِلَّا أَن قَالُوا وَاللَّهِ رَبِّنَا مَا كُنَّا مُشْرِكِينَ (23)
De har ingen annen utvei enn a si: «Ved Gud, var Herre, vi hadde ingen medguder.» |
انظُرْ كَيْفَ كَذَبُوا عَلَىٰ أَنفُسِهِمْ ۚ وَضَلَّ عَنْهُم مَّا كَانُوا يَفْتَرُونَ (24)
Se hvordan de lyver mot seg selv, og hvordan alt de har oppdiktet lar dem i stikken |
وَمِنْهُم مَّن يَسْتَمِعُ إِلَيْكَ ۖ وَجَعَلْنَا عَلَىٰ قُلُوبِهِمْ أَكِنَّةً أَن يَفْقَهُوهُ وَفِي آذَانِهِمْ وَقْرًا ۚ وَإِن يَرَوْا كُلَّ آيَةٍ لَّا يُؤْمِنُوا بِهَا ۚ حَتَّىٰ إِذَا جَاءُوكَ يُجَادِلُونَكَ يَقُولُ الَّذِينَ كَفَرُوا إِنْ هَٰذَا إِلَّا أَسَاطِيرُ الْأَوَّلِينَ (25)
Det finnes ogsa de blant dem som hører pa deg, men vi har lagt et slør over deres hjerter sa de intet forstar, og tunghørthet i deres ører, sa selv om de fikk se alle mulige jærtegn, sa ville de ikke tro dem. Sa nar de vantro kommer for a diskutere med deg, sier de: «Dette er intet annet enn gamle fabler!» |
وَهُمْ يَنْهَوْنَ عَنْهُ وَيَنْأَوْنَ عَنْهُ ۖ وَإِن يُهْلِكُونَ إِلَّا أَنفُسَهُمْ وَمَا يَشْعُرُونَ (26)
Og de forbyr det a lytte og holder seg borte fra det. Det er bare seg selv de tilintetgjør, men dette oppfatter de ikke |
وَلَوْ تَرَىٰ إِذْ وُقِفُوا عَلَى النَّارِ فَقَالُوا يَا لَيْتَنَا نُرَدُّ وَلَا نُكَذِّبَ بِآيَاتِ رَبِّنَا وَنَكُونَ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ (27)
Om du kunne se nar de stilles frem for Ilden! Da vil de si: «Om vi bare kunne bli sendt tilbake til jorden! Da ville vi ikke fornekte Herrens ord, sa vi kunne bli blant de troende!» |
بَلْ بَدَا لَهُم مَّا كَانُوا يُخْفُونَ مِن قَبْلُ ۖ وَلَوْ رُدُّوا لَعَادُوا لِمَا نُهُوا عَنْهُ وَإِنَّهُمْ لَكَاذِبُونَ (28)
Nei, det de før la skjul pa, kommer na klart til syne for dem. Men om de ble sendt tilbake, ville de tre frem med forbudte ting. De er i sannhet løgnere |
وَقَالُوا إِنْ هِيَ إِلَّا حَيَاتُنَا الدُّنْيَا وَمَا نَحْنُ بِمَبْعُوثِينَ (29)
De sier ogsa: «Vart liv er kun jordelivet. Vi blir ikke gjenoppvekket!» |
وَلَوْ تَرَىٰ إِذْ وُقِفُوا عَلَىٰ رَبِّهِمْ ۚ قَالَ أَلَيْسَ هَٰذَا بِالْحَقِّ ۚ قَالُوا بَلَىٰ وَرَبِّنَا ۚ قَالَ فَذُوقُوا الْعَذَابَ بِمَا كُنتُمْ تَكْفُرُونَ (30)
Om du kunne se nar de stilles frem for Herren! Og Han vil si: «Er ikke dette sannhet?» De svarer: «Jo, ved var Herre.» Han sier: «Smak sa straffen for deres vantro!» |
قَدْ خَسِرَ الَّذِينَ كَذَّبُوا بِلِقَاءِ اللَّهِ ۖ حَتَّىٰ إِذَا جَاءَتْهُمُ السَّاعَةُ بَغْتَةً قَالُوا يَا حَسْرَتَنَا عَلَىٰ مَا فَرَّطْنَا فِيهَا وَهُمْ يَحْمِلُونَ أَوْزَارَهُمْ عَلَىٰ ظُهُورِهِمْ ۚ أَلَا سَاءَ مَا يَزِرُونَ (31)
De er tapere som kaller møtet med Gud for løgn inntil timen plutselig kommer over dem, og de utbryter: «Trøste oss for at vi oversa den!» De ma bære sine byrder pa sin egen rygg. Det blir i sannhet triste saker de bærer |
وَمَا الْحَيَاةُ الدُّنْيَا إِلَّا لَعِبٌ وَلَهْوٌ ۖ وَلَلدَّارُ الْآخِرَةُ خَيْرٌ لِّلَّذِينَ يَتَّقُونَ ۗ أَفَلَا تَعْقِلُونَ (32)
Jordelivet er bare lek og tidsfordriv. Det hinsidige livs hus er bedre for dem som viser gudsfrykt. Vil dere da ikke forsta |
قَدْ نَعْلَمُ إِنَّهُ لَيَحْزُنُكَ الَّذِي يَقُولُونَ ۖ فَإِنَّهُمْ لَا يُكَذِّبُونَكَ وَلَٰكِنَّ الظَّالِمِينَ بِآيَاتِ اللَّهِ يَجْحَدُونَ (33)
Vi kjenner nok til at det de sier, gjør deg bedrøvet. Men det er ikke du som blir beskyldt for løgn, men det er Guds ord som de urettferdige fornekter |
وَلَقَدْ كُذِّبَتْ رُسُلٌ مِّن قَبْلِكَ فَصَبَرُوا عَلَىٰ مَا كُذِّبُوا وَأُوذُوا حَتَّىٰ أَتَاهُمْ نَصْرُنَا ۚ وَلَا مُبَدِّلَ لِكَلِمَاتِ اللَّهِ ۚ وَلَقَدْ جَاءَكَ مِن نَّبَإِ الْمُرْسَلِينَ (34)
Sendebud før deg er blitt beskyldt for løgn, men de bar med talmod løgnbeskyldningene og sine plager til Var hjelp nadde dem. Ingen kan endre Guds ord. Du har na fatt beretningen om sendebudene |
وَإِن كَانَ كَبُرَ عَلَيْكَ إِعْرَاضُهُمْ فَإِنِ اسْتَطَعْتَ أَن تَبْتَغِيَ نَفَقًا فِي الْأَرْضِ أَوْ سُلَّمًا فِي السَّمَاءِ فَتَأْتِيَهُم بِآيَةٍ ۚ وَلَوْ شَاءَ اللَّهُ لَجَمَعَهُمْ عَلَى الْهُدَىٰ ۚ فَلَا تَكُونَنَّ مِنَ الْجَاهِلِينَ (35)
Blir deres avstandtagen for tung for deg a bære, sa finn deg et hull i jorden eller en stige til himmelen, om du kan, sa har du et tegn a vise dem. Hadde Gud villet, kunne Han samlet dem alle om ledelsen! Vær ikke dum |
۞ إِنَّمَا يَسْتَجِيبُ الَّذِينَ يَسْمَعُونَ ۘ وَالْمَوْتَىٰ يَبْعَثُهُمُ اللَّهُ ثُمَّ إِلَيْهِ يُرْجَعُونَ (36)
Men velge a slutte seg til kan bare de som lytter. De døde vil Gud oppvekke, sa føres de hjem til Ham |
وَقَالُوا لَوْلَا نُزِّلَ عَلَيْهِ آيَةٌ مِّن رَّبِّهِ ۚ قُلْ إِنَّ اللَّهَ قَادِرٌ عَلَىٰ أَن يُنَزِّلَ آيَةً وَلَٰكِنَّ أَكْثَرَهُمْ لَا يَعْلَمُونَ (37)
De sier ogsa: «Hvorfor er det ikke sendt ham et jærtegn fra hans Herre?» Si: «Gud kunne visselig sende et jærtegn. Men folk flest vet ikke!» |
وَمَا مِن دَابَّةٍ فِي الْأَرْضِ وَلَا طَائِرٍ يَطِيرُ بِجَنَاحَيْهِ إِلَّا أُمَمٌ أَمْثَالُكُم ۚ مَّا فَرَّطْنَا فِي الْكِتَابِ مِن شَيْءٍ ۚ ثُمَّ إِلَىٰ رَبِّهِمْ يُحْشَرُونَ (38)
Det finnes ikke dyr pa jorden eller fugl pa vingen uten at de utgjør samfunn, som dere. Vi har ikke oversett noe i Boken. Og sa samles de hos sin Herre |
وَالَّذِينَ كَذَّبُوا بِآيَاتِنَا صُمٌّ وَبُكْمٌ فِي الظُّلُمَاتِ ۗ مَن يَشَإِ اللَّهُ يُضْلِلْهُ وَمَن يَشَأْ يَجْعَلْهُ عَلَىٰ صِرَاطٍ مُّسْتَقِيمٍ (39)
De som fornekter Vart ord er døve og stumme og dveler i mørke. Gud lar den seile sin egen sjø som Han vil, og Han setter den pa rett vei som Han vil |
قُلْ أَرَأَيْتَكُمْ إِنْ أَتَاكُمْ عَذَابُ اللَّهِ أَوْ أَتَتْكُمُ السَّاعَةُ أَغَيْرَ اللَّهِ تَدْعُونَ إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ (40)
Si: «Hva mener dere? Hvis Guds straffedom, eller timen, kommer over dere, vil dere da pakalle noen annen enn Gud? Hvis dere skal snakke sant?» |
بَلْ إِيَّاهُ تَدْعُونَ فَيَكْشِفُ مَا تَدْعُونَ إِلَيْهِ إِن شَاءَ وَتَنسَوْنَ مَا تُشْرِكُونَ (41)
Nei, Ham vil dere pakalle, og Han vil fjerne det dere ber om, hvis Han vil, og da glemmer dere medgudene |
وَلَقَدْ أَرْسَلْنَا إِلَىٰ أُمَمٍ مِّن قَبْلِكَ فَأَخَذْنَاهُم بِالْبَأْسَاءِ وَالضَّرَّاءِ لَعَلَّهُمْ يَتَضَرَّعُونَ (42)
Visselig, Vi sendte bud til folk før din tid, og Vi hjemsøkte dem med trengsel og nød, sa de matte vise ydmykhet |
فَلَوْلَا إِذْ جَاءَهُم بَأْسُنَا تَضَرَّعُوا وَلَٰكِن قَسَتْ قُلُوبُهُمْ وَزَيَّنَ لَهُمُ الشَّيْطَانُ مَا كَانُوا يَعْمَلُونَ (43)
Men hadde de bare vist ydmykhet da Var hardhet kom over dem? Men deres hjerter var forherdet, og Satan fikk all deres gjerning til a se pyntelig ut |
فَلَمَّا نَسُوا مَا ذُكِّرُوا بِهِ فَتَحْنَا عَلَيْهِمْ أَبْوَابَ كُلِّ شَيْءٍ حَتَّىٰ إِذَا فَرِحُوا بِمَا أُوتُوا أَخَذْنَاهُم بَغْتَةً فَإِذَا هُم مُّبْلِسُونَ (44)
Og sa, da de glemte det de var formanet om, apnet Vi portene til alle ting for dem inntil de gledet seg over alt de hadde fatt, da tok vi dem plutselig fatt, og de ble styrtet i fortvilelse |
فَقُطِعَ دَابِرُ الْقَوْمِ الَّذِينَ ظَلَمُوا ۚ وَالْحَمْدُ لِلَّهِ رَبِّ الْعَالَمِينَ (45)
Og siste rest av et folk av urettferdige ble skaret bort. Priset være Gud, all verdens Herre |
قُلْ أَرَأَيْتُمْ إِنْ أَخَذَ اللَّهُ سَمْعَكُمْ وَأَبْصَارَكُمْ وَخَتَمَ عَلَىٰ قُلُوبِكُم مَّنْ إِلَٰهٌ غَيْرُ اللَّهِ يَأْتِيكُم بِهِ ۗ انظُرْ كَيْفَ نُصَرِّفُ الْآيَاتِ ثُمَّ هُمْ يَصْدِفُونَ (46)
Si: «Hva mener dere? Om Gud tar bort evnen til a høre og se og setter segl pa deres hjerter, hvilken annen guddom enn Gud kan vel gi dere alt tilbake? Se, hvordan Vi snur og vender pa ordet. Men sa vender de seg bort |
قُلْ أَرَأَيْتَكُمْ إِنْ أَتَاكُمْ عَذَابُ اللَّهِ بَغْتَةً أَوْ جَهْرَةً هَلْ يُهْلَكُ إِلَّا الْقَوْمُ الظَّالِمُونَ (47)
Si: «Hva mener dere? Hvis Guds straffedom overgikk dere, plutselig, eller klart og tydelig, vil vel noen bli tilintetgjort unntatt urettferdige folk?» |
وَمَا نُرْسِلُ الْمُرْسَلِينَ إِلَّا مُبَشِّرِينَ وَمُنذِرِينَ ۖ فَمَنْ آمَنَ وَأَصْلَحَ فَلَا خَوْفٌ عَلَيْهِمْ وَلَا هُمْ يَحْزَنُونَ (48)
Vi sendte budbringerne med det glade budskap og med advarsler. De som tror og forbedrer seg, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg |
وَالَّذِينَ كَذَّبُوا بِآيَاتِنَا يَمَسُّهُمُ الْعَذَابُ بِمَا كَانُوا يَفْسُقُونَ (49)
Men de som fornekter Vart ord, dem skal straffen ramme for deres ugudelighet |
قُل لَّا أَقُولُ لَكُمْ عِندِي خَزَائِنُ اللَّهِ وَلَا أَعْلَمُ الْغَيْبَ وَلَا أَقُولُ لَكُمْ إِنِّي مَلَكٌ ۖ إِنْ أَتَّبِعُ إِلَّا مَا يُوحَىٰ إِلَيَّ ۚ قُلْ هَلْ يَسْتَوِي الْأَعْمَىٰ وَالْبَصِيرُ ۚ أَفَلَا تَتَفَكَّرُونَ (50)
Si: «Jeg sier ikke til dere ’Hos meg er Guds skatter’. Jeg kjenner ikke det skjulte. Jeg sier heller ikke ’Jeg er en engel’. Jeg følger bare det som er apenbart for meg.» Si: «Er vel de blinde og den seende like? Vil dere da ikke tenke etter?» |
وَأَنذِرْ بِهِ الَّذِينَ يَخَافُونَ أَن يُحْشَرُوا إِلَىٰ رَبِّهِمْ ۙ لَيْسَ لَهُم مِّن دُونِهِ وَلِيٌّ وَلَا شَفِيعٌ لَّعَلَّهُمْ يَتَّقُونَ (51)
Advar med dette dem som frykter a samles hos Herren. De har utenom Ham ingen venner, og ingen som taler deres sak. Matte de vise gudsfrykt |
وَلَا تَطْرُدِ الَّذِينَ يَدْعُونَ رَبَّهُم بِالْغَدَاةِ وَالْعَشِيِّ يُرِيدُونَ وَجْهَهُ ۖ مَا عَلَيْكَ مِنْ حِسَابِهِم مِّن شَيْءٍ وَمَا مِنْ حِسَابِكَ عَلَيْهِم مِّن شَيْءٍ فَتَطْرُدَهُمْ فَتَكُونَ مِنَ الظَّالِمِينَ (52)
Vis ikke bort dem som pakaller Herren morgen og aften, søkende hans asyns velbehag. Deres regnskap vedkommer deg ikke, og ditt vedkommer ikke dem. Sa viser du dem bort, vil du gjøre urett |
وَكَذَٰلِكَ فَتَنَّا بَعْضَهُم بِبَعْضٍ لِّيَقُولُوا أَهَٰؤُلَاءِ مَنَّ اللَّهُ عَلَيْهِم مِّن بَيْنِنَا ۗ أَلَيْسَ اللَّهُ بِأَعْلَمَ بِالشَّاكِرِينَ (53)
Saledes setter vi noen pa prøve gjennom andre, til de sier: «Er det disse som Gud har vist godhet blant oss?» Vet ikke Gud om de takknemlige |
وَإِذَا جَاءَكَ الَّذِينَ يُؤْمِنُونَ بِآيَاتِنَا فَقُلْ سَلَامٌ عَلَيْكُمْ ۖ كَتَبَ رَبُّكُمْ عَلَىٰ نَفْسِهِ الرَّحْمَةَ ۖ أَنَّهُ مَنْ عَمِلَ مِنكُمْ سُوءًا بِجَهَالَةٍ ثُمَّ تَابَ مِن بَعْدِهِ وَأَصْلَحَ فَأَنَّهُ غَفُورٌ رَّحِيمٌ (54)
Nar de som tror pa Vart ord kommer til deg, sa si: «Fred være med dere! Herren har foreskrevet seg selv barmhjertighet. Hvis en av dere handler galt i uvitenhet, og deretter vender om og forbedrer seg, sa er Han tilgivende, naderik.» |
وَكَذَٰلِكَ نُفَصِّلُ الْآيَاتِ وَلِتَسْتَبِينَ سَبِيلُ الْمُجْرِمِينَ (55)
Saledes forklarer Vi ordet, sa syndernes vei ma sta frem klart |
قُلْ إِنِّي نُهِيتُ أَنْ أَعْبُدَ الَّذِينَ تَدْعُونَ مِن دُونِ اللَّهِ ۚ قُل لَّا أَتَّبِعُ أَهْوَاءَكُمْ ۙ قَدْ ضَلَلْتُ إِذًا وَمَا أَنَا مِنَ الْمُهْتَدِينَ (56)
Si: «Det er meg forbudt a tilbe det dere pakaller utenom Gud.» Si: «Jeg vil ikke følge deres forestillinger! I sa fall var jeg pa villspor, og ikke av dem pa rett vei.» |
قُلْ إِنِّي عَلَىٰ بَيِّنَةٍ مِّن رَّبِّي وَكَذَّبْتُم بِهِ ۚ مَا عِندِي مَا تَسْتَعْجِلُونَ بِهِ ۚ إِنِ الْحُكْمُ إِلَّا لِلَّهِ ۖ يَقُصُّ الْحَقَّ ۖ وَهُوَ خَيْرُ الْفَاصِلِينَ (57)
Si: «Jeg star fast pa en klar beskjed fra min Herre, som dere fornekter. Jeg har ikke i min hand den dommedag som dere ønsker paskyndet. Avgjørelsen ligger hos Gud alene. Han forteller sannheten, og Han er den beste til a treffe avgjørelse.» |
قُل لَّوْ أَنَّ عِندِي مَا تَسْتَعْجِلُونَ بِهِ لَقُضِيَ الْأَمْرُ بَيْنِي وَبَيْنَكُمْ ۗ وَاللَّهُ أَعْلَمُ بِالظَّالِمِينَ (58)
Si: «Hadde jeg i min hand det dere ønsker paskyndet, sannelig, da var saken avgjort mellom dere og meg! Gud kjenner vel til de urettferdige.» |
۞ وَعِندَهُ مَفَاتِحُ الْغَيْبِ لَا يَعْلَمُهَا إِلَّا هُوَ ۚ وَيَعْلَمُ مَا فِي الْبَرِّ وَالْبَحْرِ ۚ وَمَا تَسْقُطُ مِن وَرَقَةٍ إِلَّا يَعْلَمُهَا وَلَا حَبَّةٍ فِي ظُلُمَاتِ الْأَرْضِ وَلَا رَطْبٍ وَلَا يَابِسٍ إِلَّا فِي كِتَابٍ مُّبِينٍ (59)
Hos Ham beror det uutgrunneliges nøkler. Ingen annen enn Han kjenner til dem. Han vet hva som er pa land og i hav. Ikke et blad faller uten at Han vet det. Det finnes intet korn i jordens mørke, intet friskt og intet tørt, unntatt ifølge en klar bok |
وَهُوَ الَّذِي يَتَوَفَّاكُم بِاللَّيْلِ وَيَعْلَمُ مَا جَرَحْتُم بِالنَّهَارِ ثُمَّ يَبْعَثُكُمْ فِيهِ لِيُقْضَىٰ أَجَلٌ مُّسَمًّى ۖ ثُمَّ إِلَيْهِ مَرْجِعُكُمْ ثُمَّ يُنَبِّئُكُم بِمَا كُنتُمْ تَعْمَلُونَ (60)
Han kaller dere til seg om natten, og Han vet hva dere har bedrevet om dagen. Sa lar Han dere vakne en ny dag, slik at den bestemte livsfrist fullbyrdes. Derpa vil dere vende hjem til Ham, og sa vil Han la dere fa vite hva dere har gjort |
وَهُوَ الْقَاهِرُ فَوْقَ عِبَادِهِ ۖ وَيُرْسِلُ عَلَيْكُمْ حَفَظَةً حَتَّىٰ إِذَا جَاءَ أَحَدَكُمُ الْمَوْتُ تَوَفَّتْهُ رُسُلُنَا وَهُمْ لَا يُفَرِّطُونَ (61)
Han har overhøyhet over Sine tjenere. Han sender voktere over dere, ogsa nar døden kommer til en av dere, tar Vare utsendte ham bort, og de unnlater ikke sin oppgave |
ثُمَّ رُدُّوا إِلَى اللَّهِ مَوْلَاهُمُ الْحَقِّ ۚ أَلَا لَهُ الْحُكْمُ وَهُوَ أَسْرَعُ الْحَاسِبِينَ (62)
Sa bringes de frem for Gud, deres sanne Herre, tilhører ikke dommen Ham? Og Han er den raskeste i avregningen |
قُلْ مَن يُنَجِّيكُم مِّن ظُلُمَاتِ الْبَرِّ وَالْبَحْرِ تَدْعُونَهُ تَضَرُّعًا وَخُفْيَةً لَّئِنْ أَنجَانَا مِنْ هَٰذِهِ لَنَكُونَنَّ مِنَ الشَّاكِرِينَ (63)
Si: «Hvem redder dere ut av mørke pa land og hav? Dere pakaller Ham ydmykt og stille, og sier: ’Hvis Han redder oss ut av dette, vil vi visselig vise takknemlighet.’» |
قُلِ اللَّهُ يُنَجِّيكُم مِّنْهَا وَمِن كُلِّ كَرْبٍ ثُمَّ أَنتُمْ تُشْرِكُونَ (64)
Si: «Det er Gud som redder dere fra dette og fra all nød. Men sa gir dere Ham medguder.» |
قُلْ هُوَ الْقَادِرُ عَلَىٰ أَن يَبْعَثَ عَلَيْكُمْ عَذَابًا مِّن فَوْقِكُمْ أَوْ مِن تَحْتِ أَرْجُلِكُمْ أَوْ يَلْبِسَكُمْ شِيَعًا وَيُذِيقَ بَعْضَكُم بَأْسَ بَعْضٍ ۗ انظُرْ كَيْفَ نُصَرِّفُ الْآيَاتِ لَعَلَّهُمْ يَفْقَهُونَ (65)
Si: «Han kan sende over dere en straffedom, ovenfra eller nedenfra, eller forlede dere til gruppedannelser og la dere smake hverandres vold.» Se, hvordan Vi snur og vender pa ordet, sa de ma forsta |
وَكَذَّبَ بِهِ قَوْمُكَ وَهُوَ الْحَقُّ ۚ قُل لَّسْتُ عَلَيْكُم بِوَكِيلٍ (66)
Ditt folk kaller det for løgn. Men det er sannheten. Si: «Jeg har intet ansvar for dere |
لِّكُلِّ نَبَإٍ مُّسْتَقَرٌّ ۚ وَسَوْفَ تَعْلَمُونَ (67)
Hver melding har sin plass. Dere vil fa a vite!» |
وَإِذَا رَأَيْتَ الَّذِينَ يَخُوضُونَ فِي آيَاتِنَا فَأَعْرِضْ عَنْهُمْ حَتَّىٰ يَخُوضُوا فِي حَدِيثٍ غَيْرِهِ ۚ وَإِمَّا يُنسِيَنَّكَ الشَّيْطَانُ فَلَا تَقْعُدْ بَعْدَ الذِّكْرَىٰ مَعَ الْقَوْمِ الظَّالِمِينَ (68)
Nar du ser slike som kaster seg over Vart ord i samtale, sa vend deg bort fra dem til de finner et annet samtaleemne. Skulle Satan fa deg til a glemme dette, sa bli ikke sittende blant de urettferdige etter at du er kommet det i hu |
وَمَا عَلَى الَّذِينَ يَتَّقُونَ مِنْ حِسَابِهِم مِّن شَيْءٍ وَلَٰكِن ذِكْرَىٰ لَعَلَّهُمْ يَتَّقُونَ (69)
Det paligger ikke de gudfryktige a kreve dem til regnskap, men bare a formane at de ma bli gudfryktige |
وَذَرِ الَّذِينَ اتَّخَذُوا دِينَهُمْ لَعِبًا وَلَهْوًا وَغَرَّتْهُمُ الْحَيَاةُ الدُّنْيَا ۚ وَذَكِّرْ بِهِ أَن تُبْسَلَ نَفْسٌ بِمَا كَسَبَتْ لَيْسَ لَهَا مِن دُونِ اللَّهِ وَلِيٌّ وَلَا شَفِيعٌ وَإِن تَعْدِلْ كُلَّ عَدْلٍ لَّا يُؤْخَذْ مِنْهَا ۗ أُولَٰئِكَ الَّذِينَ أُبْسِلُوا بِمَا كَسَبُوا ۖ لَهُمْ شَرَابٌ مِّنْ حَمِيمٍ وَعَذَابٌ أَلِيمٌ بِمَا كَانُوا يَكْفُرُونَ (70)
La dem alene, som tar sin religion som lek og tidsfordriv, som jordelivet har forført. Forman herved, slik at ingen skal ga i fortapelsen for det han har padratt seg. Han vil ikke ha innflytelsesrike venner, utenom Gud. Og om han byr alt i kompensasjon, blir det ikke akseptert. Disse er det som gar i fortapelsen for det de har padratt seg, fordi de var vantro |
قُلْ أَنَدْعُو مِن دُونِ اللَّهِ مَا لَا يَنفَعُنَا وَلَا يَضُرُّنَا وَنُرَدُّ عَلَىٰ أَعْقَابِنَا بَعْدَ إِذْ هَدَانَا اللَّهُ كَالَّذِي اسْتَهْوَتْهُ الشَّيَاطِينُ فِي الْأَرْضِ حَيْرَانَ لَهُ أَصْحَابٌ يَدْعُونَهُ إِلَى الْهُدَى ائْتِنَا ۗ قُلْ إِنَّ هُدَى اللَّهِ هُوَ الْهُدَىٰ ۖ وَأُمِرْنَا لِنُسْلِمَ لِرَبِّ الْعَالَمِينَ (71)
Si: «Skulle vi vel utenom Gud pakalle slikt som verken kan nytte eller skade oss? Skulle vi vel la oss snu tvert om etter at Gud har ledet oss? Som den som satanene forleder sa han gar i ørske pa jorden? Skjønt han har venner som kaller ham til ledelsen: ’Kom til oss!’» Si: «Guds ledelse, den er ledelsen, og vi er palagt a hengi oss til all verdens Herre!» |
وَأَنْ أَقِيمُوا الصَّلَاةَ وَاتَّقُوهُ ۚ وَهُوَ الَّذِي إِلَيْهِ تُحْشَرُونَ (72)
Og: «Forrett bønnen og frykt Ham! Hos Ham vil dere alle bli samlet!» |
وَهُوَ الَّذِي خَلَقَ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضَ بِالْحَقِّ ۖ وَيَوْمَ يَقُولُ كُن فَيَكُونُ ۚ قَوْلُهُ الْحَقُّ ۚ وَلَهُ الْمُلْكُ يَوْمَ يُنفَخُ فِي الصُّورِ ۚ عَالِمُ الْغَيْبِ وَالشَّهَادَةِ ۚ وَهُوَ الْحَكِيمُ الْخَبِيرُ (73)
Han er det som har skapt himlene og jorden pa alvor. Den dag Han sier «Bli», sa blir det. Hans ord er sannhet. Hans er herredømmet den dag det støtes i basunen. Han kjenner det skjulte og det synlige. Han er den Vise, den Innsiktsfulle |
۞ وَإِذْ قَالَ إِبْرَاهِيمُ لِأَبِيهِ آزَرَ أَتَتَّخِذُ أَصْنَامًا آلِهَةً ۖ إِنِّي أَرَاكَ وَقَوْمَكَ فِي ضَلَالٍ مُّبِينٍ (74)
En gang sa Abraham til sin far, Azar: «Tar du avgudsbilder til guder? Du og ditt folk er sannelig klart pa villspor.» |
وَكَذَٰلِكَ نُرِي إِبْرَاهِيمَ مَلَكُوتَ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَلِيَكُونَ مِنَ الْمُوقِنِينَ (75)
Saledes viste vi Abraham himlenes og jordens rike, at han skulle bli fast i troen |
فَلَمَّا جَنَّ عَلَيْهِ اللَّيْلُ رَأَىٰ كَوْكَبًا ۖ قَالَ هَٰذَا رَبِّي ۖ فَلَمَّا أَفَلَ قَالَ لَا أُحِبُّ الْآفِلِينَ (76)
Da natten bredte seg over ham, sa han en stjerne. Han sa: «Dette er min Herre.» Men da den gikk ned, sa han: «Jeg holder ikke av slike som forsvinner.» |
فَلَمَّا رَأَى الْقَمَرَ بَازِغًا قَالَ هَٰذَا رَبِّي ۖ فَلَمَّا أَفَلَ قَالَ لَئِن لَّمْ يَهْدِنِي رَبِّي لَأَكُونَنَّ مِنَ الْقَوْمِ الضَّالِّينَ (77)
Da han sa manen stige opp, sa han: «Dette er min Herre.» Men da den gikk ned, sa han: «Hvis Herren ikke leder meg, vil jeg forbli av de villfarende folk!» |
فَلَمَّا رَأَى الشَّمْسَ بَازِغَةً قَالَ هَٰذَا رَبِّي هَٰذَا أَكْبَرُ ۖ فَلَمَّا أَفَلَتْ قَالَ يَا قَوْمِ إِنِّي بَرِيءٌ مِّمَّا تُشْرِكُونَ (78)
Da han sa soloppgangen, sa han: «Dette er min Herre, denne er størst!» Da ogsa den gikk ned, sa han: «Hør mitt folk, jeg vil ikke ha noe a gjøre med det dere setter ved Guds side |
إِنِّي وَجَّهْتُ وَجْهِيَ لِلَّذِي فَطَرَ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضَ حَنِيفًا ۖ وَمَا أَنَا مِنَ الْمُشْرِكِينَ (79)
Jeg vender mitt ansikt mot himlenes og jordens Skaper, som en Gud-søker. Jeg er ikke av dem som har medguder.» |
وَحَاجَّهُ قَوْمُهُ ۚ قَالَ أَتُحَاجُّونِّي فِي اللَّهِ وَقَدْ هَدَانِ ۚ وَلَا أَخَافُ مَا تُشْرِكُونَ بِهِ إِلَّا أَن يَشَاءَ رَبِّي شَيْئًا ۗ وَسِعَ رَبِّي كُلَّ شَيْءٍ عِلْمًا ۗ أَفَلَا تَتَذَكَّرُونَ (80)
Men hans folk argumenterte med ham, og han sa: «Vil dere krangle med meg om Gud? Som har gitt meg ledelse? Jeg frykter ikke det dere setter ved Hans side, bare det min Herre matte ønske. Min Herre omfatter alt i visdom! Vil dere da ikke tenke etter |
وَكَيْفَ أَخَافُ مَا أَشْرَكْتُمْ وَلَا تَخَافُونَ أَنَّكُمْ أَشْرَكْتُم بِاللَّهِ مَا لَمْ يُنَزِّلْ بِهِ عَلَيْكُمْ سُلْطَانًا ۚ فَأَيُّ الْفَرِيقَيْنِ أَحَقُّ بِالْأَمْنِ ۖ إِن كُنتُمْ تَعْلَمُونَ (81)
Hvordan skulle vel jeg kunne frykte det dere setter ved Hans side nar dere ikke frykter for a sette ved Guds side slikt som Han ikke har gitt dere noen autorisasjon for?» Hvilke av de to synsmater fortjener best a fa være i fred, om dere vet |
الَّذِينَ آمَنُوا وَلَمْ يَلْبِسُوا إِيمَانَهُم بِظُلْمٍ أُولَٰئِكَ لَهُمُ الْأَمْنُ وَهُم مُّهْتَدُونَ (82)
De som tror, og ikke formørker sin tro ved urett, dem tilkommer fred, de er under ledelsen |
وَتِلْكَ حُجَّتُنَا آتَيْنَاهَا إِبْرَاهِيمَ عَلَىٰ قَوْمِهِ ۚ نَرْفَعُ دَرَجَاتٍ مَّن نَّشَاءُ ۗ إِنَّ رَبَّكَ حَكِيمٌ عَلِيمٌ (83)
Dette er Vart argument som Vi gav Abraham overfor sitt folk. Vi hever i grader hvem Vi vil. Herren er vis, Han vet |
وَوَهَبْنَا لَهُ إِسْحَاقَ وَيَعْقُوبَ ۚ كُلًّا هَدَيْنَا ۚ وَنُوحًا هَدَيْنَا مِن قَبْلُ ۖ وَمِن ذُرِّيَّتِهِ دَاوُودَ وَسُلَيْمَانَ وَأَيُّوبَ وَيُوسُفَ وَمُوسَىٰ وَهَارُونَ ۚ وَكَذَٰلِكَ نَجْزِي الْمُحْسِنِينَ (84)
Og Vi gav ham Isak og Jakob, og Vi gav dem begge ledelse, og Vi ledet tidligere Noa, og hans etterkommere David og Salomo, Job, Josef, Moses og Aron. Slik belønner Vi dem som gjør godt |
وَزَكَرِيَّا وَيَحْيَىٰ وَعِيسَىٰ وَإِلْيَاسَ ۖ كُلٌّ مِّنَ الصَّالِحِينَ (85)
Likeledes Sakarias, Johannes, Jesus, Elias, – alle var de rettferdige |
وَإِسْمَاعِيلَ وَالْيَسَعَ وَيُونُسَ وَلُوطًا ۚ وَكُلًّا فَضَّلْنَا عَلَى الْعَالَمِينَ (86)
og Ismael, Elisa, Jonas og Lot, alle utmerket Vi fremfor all verden – |
وَمِنْ آبَائِهِمْ وَذُرِّيَّاتِهِمْ وَإِخْوَانِهِمْ ۖ وَاجْتَبَيْنَاهُمْ وَهَدَيْنَاهُمْ إِلَىٰ صِرَاطٍ مُّسْتَقِيمٍ (87)
og noen av deres forfedre, etterkommere og brødre. Vi utvalgte dem og ledet dem til den rette vei |
ذَٰلِكَ هُدَى اللَّهِ يَهْدِي بِهِ مَن يَشَاءُ مِنْ عِبَادِهِ ۚ وَلَوْ أَشْرَكُوا لَحَبِطَ عَنْهُم مَّا كَانُوا يَعْمَلُونَ (88)
Slik er Guds ledelse! Han leder derved hvem Han vil av sine tjenere. Men hadde de gitt Ham medguder, ville deres gjerninger vært til fanyttes |
أُولَٰئِكَ الَّذِينَ آتَيْنَاهُمُ الْكِتَابَ وَالْحُكْمَ وَالنُّبُوَّةَ ۚ فَإِن يَكْفُرْ بِهَا هَٰؤُلَاءِ فَقَدْ وَكَّلْنَا بِهَا قَوْمًا لَّيْسُوا بِهَا بِكَافِرِينَ (89)
Disse er det som Vi gav skriften, visdommen og profetkallet. Sa om deres etterkommere ikke tror pa det, sa har Vi na betrodd det til et annet folk, som ikke fornekter det |
أُولَٰئِكَ الَّذِينَ هَدَى اللَّهُ ۖ فَبِهُدَاهُمُ اقْتَدِهْ ۗ قُل لَّا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ أَجْرًا ۖ إِنْ هُوَ إِلَّا ذِكْرَىٰ لِلْعَالَمِينَ (90)
Disse er det som er under Guds ledelse, sa følg den ledelse de har! Si: «Jeg krever ingen betaling av dere! Dette er en formaning for all verden!» |
وَمَا قَدَرُوا اللَّهَ حَقَّ قَدْرِهِ إِذْ قَالُوا مَا أَنزَلَ اللَّهُ عَلَىٰ بَشَرٍ مِّن شَيْءٍ ۗ قُلْ مَنْ أَنزَلَ الْكِتَابَ الَّذِي جَاءَ بِهِ مُوسَىٰ نُورًا وَهُدًى لِّلنَّاسِ ۖ تَجْعَلُونَهُ قَرَاطِيسَ تُبْدُونَهَا وَتُخْفُونَ كَثِيرًا ۖ وَعُلِّمْتُم مَّا لَمْ تَعْلَمُوا أَنتُمْ وَلَا آبَاؤُكُمْ ۖ قُلِ اللَّهُ ۖ ثُمَّ ذَرْهُمْ فِي خَوْضِهِمْ يَلْعَبُونَ (91)
De feilvurderer Gud nar de sier: «Gud har ikke apenbart noe for noe menneske.» Si: «Hvem sendte vel skriften som Moses brakte, som lys og ledelse for menneskene? Dere har laget den til pergamentruller, noe viser dere frem, meget holder dere skjult. Dere er blitt belært om ting dere ikke visste, verken dere eller deres fedre.» Si: «Gud sendte skriften.» Og la dem sa drive sin lek med ord |
وَهَٰذَا كِتَابٌ أَنزَلْنَاهُ مُبَارَكٌ مُّصَدِّقُ الَّذِي بَيْنَ يَدَيْهِ وَلِتُنذِرَ أُمَّ الْقُرَىٰ وَمَنْ حَوْلَهَا ۚ وَالَّذِينَ يُؤْمِنُونَ بِالْآخِرَةِ يُؤْمِنُونَ بِهِ ۖ وَهُمْ عَلَىٰ صَلَاتِهِمْ يُحَافِظُونَ (92)
Dette er en velsignet skrift som Vi har apenbart, som stadfester det som alt foreligger, sa du ma advare Mekka og dens omgivelser. De som tror pa det hinsidige liv, tror pa den, og de passer pa sine bønner |
وَمَنْ أَظْلَمُ مِمَّنِ افْتَرَىٰ عَلَى اللَّهِ كَذِبًا أَوْ قَالَ أُوحِيَ إِلَيَّ وَلَمْ يُوحَ إِلَيْهِ شَيْءٌ وَمَن قَالَ سَأُنزِلُ مِثْلَ مَا أَنزَلَ اللَّهُ ۗ وَلَوْ تَرَىٰ إِذِ الظَّالِمُونَ فِي غَمَرَاتِ الْمَوْتِ وَالْمَلَائِكَةُ بَاسِطُو أَيْدِيهِمْ أَخْرِجُوا أَنفُسَكُمُ ۖ الْيَوْمَ تُجْزَوْنَ عَذَابَ الْهُونِ بِمَا كُنتُمْ تَقُولُونَ عَلَى اللَّهِ غَيْرَ الْحَقِّ وَكُنتُمْ عَنْ آيَاتِهِ تَسْتَكْبِرُونَ (93)
Hvem begar vel større urett enn den som oppdikter løgn om Gud, eller sier: «Jeg har mottatt en apenbaring,» nar intet er apenbart for ham, eller som sier: «Jeg skal ’apenbare’ noe like bra som det Gud har apenbart.» Om du kunne se de urettferdige i dødsangsten, nar englene rekker frem sine hender: «Gi fra dere deres sjeler! I dag vil dere bli belønnet med en ydmykelsens straff, for det dere sa om Gud som ikke er sant, og for a ha vendt dere bort fra Hans ord i hovmod.» |
وَلَقَدْ جِئْتُمُونَا فُرَادَىٰ كَمَا خَلَقْنَاكُمْ أَوَّلَ مَرَّةٍ وَتَرَكْتُم مَّا خَوَّلْنَاكُمْ وَرَاءَ ظُهُورِكُمْ ۖ وَمَا نَرَىٰ مَعَكُمْ شُفَعَاءَكُمُ الَّذِينَ زَعَمْتُمْ أَنَّهُمْ فِيكُمْ شُرَكَاءُ ۚ لَقَد تَّقَطَّعَ بَيْنَكُمْ وَضَلَّ عَنكُم مَّا كُنتُمْ تَزْعُمُونَ (94)
«Na er dere kommet til Oss, som enkeltindivider, slik Vi skapte dere første gang, og alt Vi overlot dere pa jorden, har dere latt bak dere. Vi ser ikke sammen med dere dem som skulle ordne deres saker, som dere hevdet var Guds medeiere i dere. Bandene mellom dere er na brutt, det dere snakket om er na borte.» |
۞ إِنَّ اللَّهَ فَالِقُ الْحَبِّ وَالنَّوَىٰ ۖ يُخْرِجُ الْحَيَّ مِنَ الْمَيِّتِ وَمُخْرِجُ الْمَيِّتِ مِنَ الْحَيِّ ۚ ذَٰلِكُمُ اللَّهُ ۖ فَأَنَّىٰ تُؤْفَكُونَ (95)
Det er Gud som lar kornet og kjernen gro. Han frembringer det levende av det døde. Og Han frembringer det døde av det levende. Dette er Gud! Hvordan kan dere være sa forvrengte |
فَالِقُ الْإِصْبَاحِ وَجَعَلَ اللَّيْلَ سَكَنًا وَالشَّمْسَ وَالْقَمَرَ حُسْبَانًا ۚ ذَٰلِكَ تَقْدِيرُ الْعَزِيزِ الْعَلِيمِ (96)
Det er Han som lar morgenen gry, og som har bestemt natten til hvile, solen og manen til tidsberegning. Dette er anordningen til den Mektige, den Allvitende |
وَهُوَ الَّذِي جَعَلَ لَكُمُ النُّجُومَ لِتَهْتَدُوا بِهَا فِي ظُلُمَاتِ الْبَرِّ وَالْبَحْرِ ۗ قَدْ فَصَّلْنَا الْآيَاتِ لِقَوْمٍ يَعْلَمُونَ (97)
Han er det som har satt stjernene der, for at dere skal finne vei i mørket pa land og hav. Na har Vi forklart jærtegnene for folk som har kunnskap |
وَهُوَ الَّذِي أَنشَأَكُم مِّن نَّفْسٍ وَاحِدَةٍ فَمُسْتَقَرٌّ وَمُسْتَوْدَعٌ ۗ قَدْ فَصَّلْنَا الْآيَاتِ لِقَوْمٍ يَفْقَهُونَ (98)
Han er det som har frembrakt dere av et eneste vesen, og sa gjennom far og mor (oppholdsplass og beholder). Na har Vi forklart Vart ord for folk som begriper |
وَهُوَ الَّذِي أَنزَلَ مِنَ السَّمَاءِ مَاءً فَأَخْرَجْنَا بِهِ نَبَاتَ كُلِّ شَيْءٍ فَأَخْرَجْنَا مِنْهُ خَضِرًا نُّخْرِجُ مِنْهُ حَبًّا مُّتَرَاكِبًا وَمِنَ النَّخْلِ مِن طَلْعِهَا قِنْوَانٌ دَانِيَةٌ وَجَنَّاتٍ مِّنْ أَعْنَابٍ وَالزَّيْتُونَ وَالرُّمَّانَ مُشْتَبِهًا وَغَيْرَ مُتَشَابِهٍ ۗ انظُرُوا إِلَىٰ ثَمَرِهِ إِذَا أَثْمَرَ وَيَنْعِهِ ۚ إِنَّ فِي ذَٰلِكُمْ لَآيَاتٍ لِّقَوْمٍ يُؤْمِنُونَ (99)
Han sendte ned vann fra oven, og Vi lot derved fremsta allslags planter og grønne vekster, korn i aks, daddelpalmens dadler tett i tett, vingarder, oliven og epler, likt og ulikt. Se pa frukten nar den kommer frem og modnes! I dette er visselig jærtegn for folk som tror |
وَجَعَلُوا لِلَّهِ شُرَكَاءَ الْجِنَّ وَخَلَقَهُمْ ۖ وَخَرَقُوا لَهُ بَنِينَ وَبَنَاتٍ بِغَيْرِ عِلْمٍ ۚ سُبْحَانَهُ وَتَعَالَىٰ عَمَّا يَصِفُونَ (100)
Men de setter dsjinnene som Guds jevnbyrdige, skjønt Han har skapt dem. Og de har funnet pa at Han har sønner og døtre, uten a vite noe. Lovet være Han! Opphøyet er Han over det de beskriver |
بَدِيعُ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ ۖ أَنَّىٰ يَكُونُ لَهُ وَلَدٌ وَلَمْ تَكُن لَّهُ صَاحِبَةٌ ۖ وَخَلَقَ كُلَّ شَيْءٍ ۖ وَهُوَ بِكُلِّ شَيْءٍ عَلِيمٌ (101)
Himlenes og jordens skaper! Hvordan skulle Han ha barn, nar Han ikke har noen hustru, og har skapt alt? Han vet alt |
ذَٰلِكُمُ اللَّهُ رَبُّكُمْ ۖ لَا إِلَٰهَ إِلَّا هُوَ ۖ خَالِقُ كُلِّ شَيْءٍ فَاعْبُدُوهُ ۚ وَهُوَ عَلَىٰ كُلِّ شَيْءٍ وَكِيلٌ (102)
Dette er Gud, deres Herre. Det er ingen gud unntatt Ham, alle tings skaper. Sa tjen Ham. Han har omsorg for alle ting |
لَّا تُدْرِكُهُ الْأَبْصَارُ وَهُوَ يُدْرِكُ الْأَبْصَارَ ۖ وَهُوَ اللَّطِيفُ الْخَبِيرُ (103)
Blikkene kan ikke na Ham, men Han kan merke dem. Han er den Uutgrunnelige, den Innsiktsfulle |
قَدْ جَاءَكُم بَصَائِرُ مِن رَّبِّكُمْ ۖ فَمَنْ أَبْصَرَ فَلِنَفْسِهِ ۖ وَمَنْ عَمِيَ فَعَلَيْهَا ۚ وَمَا أَنَا عَلَيْكُم بِحَفِيظٍ (104)
Innsikt er na kommet fra Herren. Den som far innsikt, gjør det til sitt eget beste. Den som forblir blind, gjør det til sitt eget tap. Jeg er ikke vokter for dere |
وَكَذَٰلِكَ نُصَرِّفُ الْآيَاتِ وَلِيَقُولُوا دَرَسْتَ وَلِنُبَيِّنَهُ لِقَوْمٍ يَعْلَمُونَ (105)
Slik snur og vender Vi pa ordet, sa de til slutt sier: «Du har drevet studier!» Men ogsa for a klargjøre det for folk som forstar |
اتَّبِعْ مَا أُوحِيَ إِلَيْكَ مِن رَّبِّكَ ۖ لَا إِلَٰهَ إِلَّا هُوَ ۖ وَأَعْرِضْ عَنِ الْمُشْرِكِينَ (106)
Følg du det som er deg apenbart fra Herren. Det er ingen guddom unntatt Ham! Vend deg bort fra avgudsdyrkerne |
وَلَوْ شَاءَ اللَّهُ مَا أَشْرَكُوا ۗ وَمَا جَعَلْنَاكَ عَلَيْهِمْ حَفِيظًا ۖ وَمَا أَنتَ عَلَيْهِم بِوَكِيلٍ (107)
Hadde Gud sa villet, ville de ikke vært avgudsdyrkere. Vi har ikke satt deg til vokter over dem, og du er heller ikke deres ombudsmann |
وَلَا تَسُبُّوا الَّذِينَ يَدْعُونَ مِن دُونِ اللَّهِ فَيَسُبُّوا اللَّهَ عَدْوًا بِغَيْرِ عِلْمٍ ۗ كَذَٰلِكَ زَيَّنَّا لِكُلِّ أُمَّةٍ عَمَلَهُمْ ثُمَّ إِلَىٰ رَبِّهِم مَّرْجِعُهُمْ فَيُنَبِّئُهُم بِمَا كَانُوا يَعْمَلُونَ (108)
Tal ikke nedsettende om den de pakaller utenom Gud, ellers vil de som mottrekk tale nedsettende om Gud i sin uvitenhet. Vi har latt ethvert folk synes godt om sin fremferd! Men sa vil de vende hjem til Herren, og Han vil fortelle dem hva de bedrev |
وَأَقْسَمُوا بِاللَّهِ جَهْدَ أَيْمَانِهِمْ لَئِن جَاءَتْهُمْ آيَةٌ لَّيُؤْمِنُنَّ بِهَا ۚ قُلْ إِنَّمَا الْآيَاتُ عِندَ اللَّهِ ۖ وَمَا يُشْعِرُكُمْ أَنَّهَا إِذَا جَاءَتْ لَا يُؤْمِنُونَ (109)
De sverger sine dyreste eder ved Gud, at om de bare fikk et jærtegn, sa ville de visselig tro pa det. Si: «Jærtegn er i Guds hand.» Hva kan fa dere til a anta at de ikke tror, om det kommer |
وَنُقَلِّبُ أَفْئِدَتَهُمْ وَأَبْصَارَهُمْ كَمَا لَمْ يُؤْمِنُوا بِهِ أَوَّلَ مَرَّةٍ وَنَذَرُهُمْ فِي طُغْيَانِهِمْ يَعْمَهُونَ (110)
Vi kan jo snu opp ned pa deres hjerter og deres syn, sa alt blir som første gang da de heller ikke trodde pa det, og Vi kan la dem forbli i deres oppsetsighet pa deres blinde ferd |
۞ وَلَوْ أَنَّنَا نَزَّلْنَا إِلَيْهِمُ الْمَلَائِكَةَ وَكَلَّمَهُمُ الْمَوْتَىٰ وَحَشَرْنَا عَلَيْهِمْ كُلَّ شَيْءٍ قُبُلًا مَّا كَانُوا لِيُؤْمِنُوا إِلَّا أَن يَشَاءَ اللَّهُ وَلَٰكِنَّ أَكْثَرَهُمْ يَجْهَلُونَ (111)
Om Vi sendte engler ned til dem, allikevel ville de ikke tro, med mindre Gud sa ville. Dog de fleste av dem er uvitende |
وَكَذَٰلِكَ جَعَلْنَا لِكُلِّ نَبِيٍّ عَدُوًّا شَيَاطِينَ الْإِنسِ وَالْجِنِّ يُوحِي بَعْضُهُمْ إِلَىٰ بَعْضٍ زُخْرُفَ الْقَوْلِ غُرُورًا ۚ وَلَوْ شَاءَ رَبُّكَ مَا فَعَلُوهُ ۖ فَذَرْهُمْ وَمَا يَفْتَرُونَ (112)
Vi har gitt hver profet en fiende, sataner blant mennesker og dsjinner, som gjensidig inngir hverandre fagre ord til a villede. Men om Herren hadde villet slik, sa ville de ikke ha gjort det. Overlat dem til seg selv og alt de dikter opp |
وَلِتَصْغَىٰ إِلَيْهِ أَفْئِدَةُ الَّذِينَ لَا يُؤْمِنُونَ بِالْآخِرَةِ وَلِيَرْضَوْهُ وَلِيَقْتَرِفُوا مَا هُم مُّقْتَرِفُونَ (113)
slik at deres hjerter som ikke tror pa det hinsidige liv kan vende seg mot det, og finne behag i det oppdiktede, og fa det de tar sikte pa |
أَفَغَيْرَ اللَّهِ أَبْتَغِي حَكَمًا وَهُوَ الَّذِي أَنزَلَ إِلَيْكُمُ الْكِتَابَ مُفَصَّلًا ۚ وَالَّذِينَ آتَيْنَاهُمُ الْكِتَابَ يَعْلَمُونَ أَنَّهُ مُنَزَّلٌ مِّن رَّبِّكَ بِالْحَقِّ ۖ فَلَا تَكُونَنَّ مِنَ الْمُمْتَرِينَ (114)
Skulle jeg vel søke en annen dommer enn Gud? Han som har sendt dere skriften, klart fremlagt? De som Vi har gitt skriften, vet at det er en apenbaring fra Herren med sannhet. Sa vær ikke av dem som tviler |
وَتَمَّتْ كَلِمَتُ رَبِّكَ صِدْقًا وَعَدْلًا ۚ لَّا مُبَدِّلَ لِكَلِمَاتِهِ ۚ وَهُوَ السَّمِيعُ الْعَلِيمُ (115)
Fullkomment er Herrens ord i sannhet og rett. Ingen kan endre Hans ord. Han er den Hørende, den Allvitende |
وَإِن تُطِعْ أَكْثَرَ مَن فِي الْأَرْضِ يُضِلُّوكَ عَن سَبِيلِ اللَّهِ ۚ إِن يَتَّبِعُونَ إِلَّا الظَّنَّ وَإِنْ هُمْ إِلَّا يَخْرُصُونَ (116)
Men hvis du hører etter folk flest pa jorden, sa vil de føre deg bort fra Guds vei. De følger bare sine formodninger og antagelser |
إِنَّ رَبَّكَ هُوَ أَعْلَمُ مَن يَضِلُّ عَن سَبِيلِهِ ۖ وَهُوَ أَعْلَمُ بِالْمُهْتَدِينَ (117)
Herren kjenner vel til dem som forlater Hans vei, og Han vet vel om dem som er pa rett vei |
فَكُلُوا مِمَّا ذُكِرَ اسْمُ اللَّهِ عَلَيْهِ إِن كُنتُم بِآيَاتِهِ مُؤْمِنِينَ (118)
Spis av alt som Guds navn er pakalt over, om det er slik at dere tror pa Hans ord |
وَمَا لَكُمْ أَلَّا تَأْكُلُوا مِمَّا ذُكِرَ اسْمُ اللَّهِ عَلَيْهِ وَقَدْ فَصَّلَ لَكُم مَّا حَرَّمَ عَلَيْكُمْ إِلَّا مَا اضْطُرِرْتُمْ إِلَيْهِ ۗ وَإِنَّ كَثِيرًا لَّيُضِلُّونَ بِأَهْوَائِهِم بِغَيْرِ عِلْمٍ ۗ إِنَّ رَبَّكَ هُوَ أَعْلَمُ بِالْمُعْتَدِينَ (119)
Og hvorfor skulle dere ikke spise av det som Guds navn er pakalt over? Han har jo klargjort for dere hva Han har forbudt dere, med unntak for tvangssituasjoner. Men det er mange som fører pa villspor ved sine forestillinger. Herren kjenner vel dem som gar over grensen |
وَذَرُوا ظَاهِرَ الْإِثْمِ وَبَاطِنَهُ ۚ إِنَّ الَّذِينَ يَكْسِبُونَ الْإِثْمَ سَيُجْزَوْنَ بِمَا كَانُوا يَقْتَرِفُونَ (120)
Hold dere unna synden, den apenbare og den skjulte. Den som legger seg til synd, far lønn for det han har ervervet |
وَلَا تَأْكُلُوا مِمَّا لَمْ يُذْكَرِ اسْمُ اللَّهِ عَلَيْهِ وَإِنَّهُ لَفِسْقٌ ۗ وَإِنَّ الشَّيَاطِينَ لَيُوحُونَ إِلَىٰ أَوْلِيَائِهِمْ لِيُجَادِلُوكُمْ ۖ وَإِنْ أَطَعْتُمُوهُمْ إِنَّكُمْ لَمُشْرِكُونَ (121)
Spis ikke av slikt som Guds navn ikke er pakalt over. Dette er ugudelig adferd. Satan inngir sine venner a strides med dere. Men hvis dere hører pa dem, da er dere avgudsdyrkere |
أَوَمَن كَانَ مَيْتًا فَأَحْيَيْنَاهُ وَجَعَلْنَا لَهُ نُورًا يَمْشِي بِهِ فِي النَّاسِ كَمَن مَّثَلُهُ فِي الظُّلُمَاتِ لَيْسَ بِخَارِجٍ مِّنْهَا ۚ كَذَٰلِكَ زُيِّنَ لِلْكَافِرِينَ مَا كَانُوا يَعْمَلُونَ (122)
Er vel den som var død, som Vi gav nytt liv, og lys til a vandre ved blant menneskene, lik den som er i mørket og ikke kommer ut av det? Men slik er det, for de vantro selv synes deres ferd prydelig |
وَكَذَٰلِكَ جَعَلْنَا فِي كُلِّ قَرْيَةٍ أَكَابِرَ مُجْرِمِيهَا لِيَمْكُرُوا فِيهَا ۖ وَمَا يَمْكُرُونَ إِلَّا بِأَنفُسِهِمْ وَمَا يَشْعُرُونَ (123)
Saledes har Vi i enhver by gjort dens største syndere til renkesmeder. Men deres renker gar bare ut over dem selv. Men dette er de ikke klar over |
وَإِذَا جَاءَتْهُمْ آيَةٌ قَالُوا لَن نُّؤْمِنَ حَتَّىٰ نُؤْتَىٰ مِثْلَ مَا أُوتِيَ رُسُلُ اللَّهِ ۘ اللَّهُ أَعْلَمُ حَيْثُ يَجْعَلُ رِسَالَتَهُ ۗ سَيُصِيبُ الَّذِينَ أَجْرَمُوا صَغَارٌ عِندَ اللَّهِ وَعَذَابٌ شَدِيدٌ بِمَا كَانُوا يَمْكُرُونَ (124)
Nar et jærtegn kommer til dem, sier de: «Vi vil aldri tro, før vi far se det samme som Guds sendebud ble utstyrt med.» Gud vet best hvem Han skal betro Sitt budskap. Fornedrelse hos Gud og streng straff vil ramme synderne for deres renker |
فَمَن يُرِدِ اللَّهُ أَن يَهْدِيَهُ يَشْرَحْ صَدْرَهُ لِلْإِسْلَامِ ۖ وَمَن يُرِدْ أَن يُضِلَّهُ يَجْعَلْ صَدْرَهُ ضَيِّقًا حَرَجًا كَأَنَّمَا يَصَّعَّدُ فِي السَّمَاءِ ۚ كَذَٰلِكَ يَجْعَلُ اللَّهُ الرِّجْسَ عَلَى الَّذِينَ لَا يُؤْمِنُونَ (125)
Den som Gud ønsker a gi ledelse, hans bryst apner Han for islam. Den Han ønsker a la seile sin egen sjø, hans bryst gjør Han trangt og tungt, som var han i ferd med a klatre til himmels. Slik lar Gud Sitt mishag hvile over dem som ikke tror |
وَهَٰذَا صِرَاطُ رَبِّكَ مُسْتَقِيمًا ۗ قَدْ فَصَّلْنَا الْآيَاتِ لِقَوْمٍ يَذَّكَّرُونَ (126)
Dette er Herrens vei, rett og strak. Na har Vi utlagt ordet, klart og greit, for folk som tar det til etterretning |
۞ لَهُمْ دَارُ السَّلَامِ عِندَ رَبِّهِمْ ۖ وَهُوَ وَلِيُّهُم بِمَا كَانُوا يَعْمَلُونَ (127)
For slike er fredens bolig hos Herren! Han tar seg av dem for den innsats de har gjort |
وَيَوْمَ يَحْشُرُهُمْ جَمِيعًا يَا مَعْشَرَ الْجِنِّ قَدِ اسْتَكْثَرْتُم مِّنَ الْإِنسِ ۖ وَقَالَ أَوْلِيَاؤُهُم مِّنَ الْإِنسِ رَبَّنَا اسْتَمْتَعَ بَعْضُنَا بِبَعْضٍ وَبَلَغْنَا أَجَلَنَا الَّذِي أَجَّلْتَ لَنَا ۚ قَالَ النَّارُ مَثْوَاكُمْ خَالِدِينَ فِيهَا إِلَّا مَا شَاءَ اللَّهُ ۗ إِنَّ رَبَّكَ حَكِيمٌ عَلِيمٌ (128)
Den dag nar Han samler alle: «Flokk utav dsjinner, dere har gjort godt hos menneskene!» Og deres venner blant menneskene vil si: «Herre, vi hadde gjensidig nytte av hverandre. Men na har vi nadd slutten som Du bestemte for oss.» Han sier: «Ilden blir deres oppholdssted, og der skal dere være og bli,» – med mindre Gud vil annerledes. Herren er vis, og vet |
وَكَذَٰلِكَ نُوَلِّي بَعْضَ الظَّالِمِينَ بَعْضًا بِمَا كَانُوا يَكْسِبُونَ (129)
Saledes lar vi de urettferdige slutte seg til hverandre, for det de har fortjent |
يَا مَعْشَرَ الْجِنِّ وَالْإِنسِ أَلَمْ يَأْتِكُمْ رُسُلٌ مِّنكُمْ يَقُصُّونَ عَلَيْكُمْ آيَاتِي وَيُنذِرُونَكُمْ لِقَاءَ يَوْمِكُمْ هَٰذَا ۚ قَالُوا شَهِدْنَا عَلَىٰ أَنفُسِنَا ۖ وَغَرَّتْهُمُ الْحَيَاةُ الدُّنْيَا وَشَهِدُوا عَلَىٰ أَنفُسِهِمْ أَنَّهُمْ كَانُوا كَافِرِينَ (130)
«Flokk utav dsjinner og mennesker, stod det ingen sendebud frem fra deres egne rekker som fremsa Mitt ord og advarte mot denne dags møte?» Og de svarer: «Jo, vi avgir vitnesbyrd mot oss selv!» Jordelivet forførte dem, og de avgir vitnesbyrd mot seg selv om at de var vantro |
ذَٰلِكَ أَن لَّمْ يَكُن رَّبُّكَ مُهْلِكَ الْقُرَىٰ بِظُلْمٍ وَأَهْلُهَا غَافِلُونَ (131)
Saledes fordi Herren aldri ødelegger byer pa urettvis mate, mens deres innbyggere er intetanende |
وَلِكُلٍّ دَرَجَاتٌ مِّمَّا عَمِلُوا ۚ وَمَا رَبُّكَ بِغَافِلٍ عَمَّا يَعْمَلُونَ (132)
For alle finnes grader i samsvar med deres gjerninger. Herren overser ikke hva de gjør |
وَرَبُّكَ الْغَنِيُّ ذُو الرَّحْمَةِ ۚ إِن يَشَأْ يُذْهِبْكُمْ وَيَسْتَخْلِفْ مِن بَعْدِكُم مَّا يَشَاءُ كَمَا أَنشَأَكُم مِّن ذُرِّيَّةِ قَوْمٍ آخَرِينَ (133)
Herren er selvtilstrekkelig, full av nade. Om Han vil, tar Han dere bort, og lar hvem Han vil overta etter dere, pa samme mate som Han lot dere sta frem som andre menneskers etterkommere |
إِنَّ مَا تُوعَدُونَ لَآتٍ ۖ وَمَا أَنتُم بِمُعْجِزِينَ (134)
Det som er lovet, vil visselig komme. Dere kan ikke forpurre det |
قُلْ يَا قَوْمِ اعْمَلُوا عَلَىٰ مَكَانَتِكُمْ إِنِّي عَامِلٌ ۖ فَسَوْفَ تَعْلَمُونَ مَن تَكُونُ لَهُ عَاقِبَةُ الدَّارِ ۗ إِنَّهُ لَا يُفْلِحُ الظَّالِمُونَ (135)
Si: «Mitt folk, dere far handle som dere best kan. Jeg handler ogsa, og dere skal snart fa vite hvem som tilkommer evighetens hjem. De urettferdige gar det ikke godt!» |
وَجَعَلُوا لِلَّهِ مِمَّا ذَرَأَ مِنَ الْحَرْثِ وَالْأَنْعَامِ نَصِيبًا فَقَالُوا هَٰذَا لِلَّهِ بِزَعْمِهِمْ وَهَٰذَا لِشُرَكَائِنَا ۖ فَمَا كَانَ لِشُرَكَائِهِمْ فَلَا يَصِلُ إِلَى اللَّهِ ۖ وَمَا كَانَ لِلَّهِ فَهُوَ يَصِلُ إِلَىٰ شُرَكَائِهِمْ ۗ سَاءَ مَا يَحْكُمُونَ (136)
Noen mennesker setter av til Gud en andel av grøde og buskap som Han har frembrakt, og sier: «Dette er til Gud,» – sa sier de: «– og dette er til vare medguder.» Men de tar ikke fra medgudene for a fylle Guds kvote, dog tar de fra Gud for a fylle deres kvote (egent. medgudenes nar ikke Gud, men Guds nar medgudene). De viser darlig dømmekraft |
وَكَذَٰلِكَ زَيَّنَ لِكَثِيرٍ مِّنَ الْمُشْرِكِينَ قَتْلَ أَوْلَادِهِمْ شُرَكَاؤُهُمْ لِيُرْدُوهُمْ وَلِيَلْبِسُوا عَلَيْهِمْ دِينَهُمْ ۖ وَلَوْ شَاءَ اللَّهُ مَا فَعَلُوهُ ۖ فَذَرْهُمْ وَمَا يَفْتَرُونَ (137)
Enn videre har avgudene latt det fortone seg som prydelig adferd for mange av avgudsdyrkerne a ofre sine barn, for a føre dem i fortapelsen, og for a formørke deres religion for dem. Hadde Gud villet, ville de ikke gjort dette. La dem og det de dikter opp i fred |
وَقَالُوا هَٰذِهِ أَنْعَامٌ وَحَرْثٌ حِجْرٌ لَّا يَطْعَمُهَا إِلَّا مَن نَّشَاءُ بِزَعْمِهِمْ وَأَنْعَامٌ حُرِّمَتْ ظُهُورُهَا وَأَنْعَامٌ لَّا يَذْكُرُونَ اسْمَ اللَّهِ عَلَيْهَا افْتِرَاءً عَلَيْهِ ۚ سَيَجْزِيهِم بِمَا كَانُوا يَفْتَرُونَ (138)
De sier ogsa: «Dette kveg og denne grøde er tabu! Ingen ma spise derav unntatt den vi vil,» – sa sier de. Og det finnes kveg som ingenting ma bære, og kveg som de ikke nevner Guds navn over, idet de oppdikter løgner mot Ham. Han vil belønne dem for det de har oppdiktet |
وَقَالُوا مَا فِي بُطُونِ هَٰذِهِ الْأَنْعَامِ خَالِصَةٌ لِّذُكُورِنَا وَمُحَرَّمٌ عَلَىٰ أَزْوَاجِنَا ۖ وَإِن يَكُن مَّيْتَةً فَهُمْ فِيهِ شُرَكَاءُ ۚ سَيَجْزِيهِمْ وَصْفَهُمْ ۚ إِنَّهُ حَكِيمٌ عَلِيمٌ (139)
De sier videre: «Det som er i dette kvegs liv er forbeholdt menn og forbudt vare kvinner. Men er det dødt, star de likt.» Han vil belønne dem for det de beskriver. Han er vis, og vet |
قَدْ خَسِرَ الَّذِينَ قَتَلُوا أَوْلَادَهُمْ سَفَهًا بِغَيْرِ عِلْمٍ وَحَرَّمُوا مَا رَزَقَهُمُ اللَّهُ افْتِرَاءً عَلَى اللَّهِ ۚ قَدْ ضَلُّوا وَمَا كَانُوا مُهْتَدِينَ (140)
Fortapte er de som ofrer sine barn i darskap, uten kunnskap, og som erklærer forbudt det som Gud har gitt dem til underhold, i uetterrettelighet mot Gud. De har fart vill, og er ikke pa rett vei |
۞ وَهُوَ الَّذِي أَنشَأَ جَنَّاتٍ مَّعْرُوشَاتٍ وَغَيْرَ مَعْرُوشَاتٍ وَالنَّخْلَ وَالزَّرْعَ مُخْتَلِفًا أُكُلُهُ وَالزَّيْتُونَ وَالرُّمَّانَ مُتَشَابِهًا وَغَيْرَ مُتَشَابِهٍ ۚ كُلُوا مِن ثَمَرِهِ إِذَا أَثْمَرَ وَآتُوا حَقَّهُ يَوْمَ حَصَادِهِ ۖ وَلَا تُسْرِفُوا ۚ إِنَّهُ لَا يُحِبُّ الْمُسْرِفِينَ (141)
Det er Han som har latt vokse frem haver med og uten vintrær pa rekker, palmer og vekster med forskjellige slags frukter, oliven og granatepler, likt og ulikt. Spis av deres frukter nar de bærer frukt, og gi det som tilbørlig er pa innhøstingsdagen, men sløs ikke! Han liker ikke sløsere |
وَمِنَ الْأَنْعَامِ حَمُولَةً وَفَرْشًا ۚ كُلُوا مِمَّا رَزَقَكُمُ اللَّهُ وَلَا تَتَّبِعُوا خُطُوَاتِ الشَّيْطَانِ ۚ إِنَّهُ لَكُمْ عَدُوٌّ مُّبِينٌ (142)
Og av kveget, lastdyr og slaktedyr, spis det Gud har gitt dere. Følg ikke i Satans fotspor, for han er en klar fiende for dere |
ثَمَانِيَةَ أَزْوَاجٍ ۖ مِّنَ الضَّأْنِ اثْنَيْنِ وَمِنَ الْمَعْزِ اثْنَيْنِ ۗ قُلْ آلذَّكَرَيْنِ حَرَّمَ أَمِ الْأُنثَيَيْنِ أَمَّا اشْتَمَلَتْ عَلَيْهِ أَرْحَامُ الْأُنثَيَيْنِ ۖ نَبِّئُونِي بِعِلْمٍ إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ (143)
Atte dyr i par, to sauer, to geiter. Si: «Er det de to av hankjønn Han har forbudt, eller de to av hunkjønn, eller det som er i mors liv? Fortell meg ut fra kunnskap, om dere skal snakke sant!» |
وَمِنَ الْإِبِلِ اثْنَيْنِ وَمِنَ الْبَقَرِ اثْنَيْنِ ۗ قُلْ آلذَّكَرَيْنِ حَرَّمَ أَمِ الْأُنثَيَيْنِ أَمَّا اشْتَمَلَتْ عَلَيْهِ أَرْحَامُ الْأُنثَيَيْنِ ۖ أَمْ كُنتُمْ شُهَدَاءَ إِذْ وَصَّاكُمُ اللَّهُ بِهَٰذَا ۚ فَمَنْ أَظْلَمُ مِمَّنِ افْتَرَىٰ عَلَى اللَّهِ كَذِبًا لِّيُضِلَّ النَّاسَ بِغَيْرِ عِلْمٍ ۗ إِنَّ اللَّهَ لَا يَهْدِي الْقَوْمَ الظَّالِمِينَ (144)
To kameler, to naut. Si: «Er det de to av hankjønn Han har forbudt eller de to av hunkjønn, eller det som er i mors liv? Var dere vitner til at Gud bestemte dette? Hvem er større i urett enn den som oppdikter løgn mot Gud, for a føre vill folk, uten kunnskap? Gud leder ikke urettferdige folk |
قُل لَّا أَجِدُ فِي مَا أُوحِيَ إِلَيَّ مُحَرَّمًا عَلَىٰ طَاعِمٍ يَطْعَمُهُ إِلَّا أَن يَكُونَ مَيْتَةً أَوْ دَمًا مَّسْفُوحًا أَوْ لَحْمَ خِنزِيرٍ فَإِنَّهُ رِجْسٌ أَوْ فِسْقًا أُهِلَّ لِغَيْرِ اللَّهِ بِهِ ۚ فَمَنِ اضْطُرَّ غَيْرَ بَاغٍ وَلَا عَادٍ فَإِنَّ رَبَّكَ غَفُورٌ رَّحِيمٌ (145)
Si: «Jeg finner ikke i det som er meg apenbart noe som er forbudt for en som skal spise, unntatt selvdødt, utgytt blod og svinekjøtt, det er en gru, og det vanhellige som er helliget en annen enn Gud.» Men om noen drives av nød, ikke lyst, og ikke gar over grensen, sa er Herren tilgivende, naderik |
وَعَلَى الَّذِينَ هَادُوا حَرَّمْنَا كُلَّ ذِي ظُفُرٍ ۖ وَمِنَ الْبَقَرِ وَالْغَنَمِ حَرَّمْنَا عَلَيْهِمْ شُحُومَهُمَا إِلَّا مَا حَمَلَتْ ظُهُورُهُمَا أَوِ الْحَوَايَا أَوْ مَا اخْتَلَطَ بِعَظْمٍ ۚ ذَٰلِكَ جَزَيْنَاهُم بِبَغْيِهِمْ ۖ وَإِنَّا لَصَادِقُونَ (146)
Jødene har Vi forbudt alle dyr med hover, og av storfe og sauer har vi forbudt dem deres fett, unntatt det som sitter pa ryggen, i innvollene, eller pa knoklene. Dette er lønn for deres oppsetsighet. Og Vi sier sannheten |
فَإِن كَذَّبُوكَ فَقُل رَّبُّكُمْ ذُو رَحْمَةٍ وَاسِعَةٍ وَلَا يُرَدُّ بَأْسُهُ عَنِ الْقَوْمِ الْمُجْرِمِينَ (147)
Hvis de sier at du farer med løgn, sa si: «Herrens nade strekker seg langt, men Hans strenghet kan ikke avvendes fra et folk av syndere.» |
سَيَقُولُ الَّذِينَ أَشْرَكُوا لَوْ شَاءَ اللَّهُ مَا أَشْرَكْنَا وَلَا آبَاؤُنَا وَلَا حَرَّمْنَا مِن شَيْءٍ ۚ كَذَٰلِكَ كَذَّبَ الَّذِينَ مِن قَبْلِهِمْ حَتَّىٰ ذَاقُوا بَأْسَنَا ۗ قُلْ هَلْ عِندَكُم مِّنْ عِلْمٍ فَتُخْرِجُوهُ لَنَا ۖ إِن تَتَّبِعُونَ إِلَّا الظَّنَّ وَإِنْ أَنتُمْ إِلَّا تَخْرُصُونَ (148)
De som har guder ved Guds side, vil si: «Om Gud hadde villet, ville verken vi eller vare fedre gitt Ham medguder, og vi ville heller ikke erklært noe forbudt.» Slik holdt ogsa de som var før dem sannhet for løgn, til de fikk smake Var strenghet. Si: «Har dere noen kunnskap, sa kom frem med den! Men dere følger ikke annet enn formodninger, og dere gjør ikke annet enn a gjette.» |
قُلْ فَلِلَّهِ الْحُجَّةُ الْبَالِغَةُ ۖ فَلَوْ شَاءَ لَهَدَاكُمْ أَجْمَعِينَ (149)
Si: «Hos Gud er det avgjørende bevis, om Han hadde villet slik, kunne Han gitt dere alle sin ledelse!» |
قُلْ هَلُمَّ شُهَدَاءَكُمُ الَّذِينَ يَشْهَدُونَ أَنَّ اللَّهَ حَرَّمَ هَٰذَا ۖ فَإِن شَهِدُوا فَلَا تَشْهَدْ مَعَهُمْ ۚ وَلَا تَتَّبِعْ أَهْوَاءَ الَّذِينَ كَذَّبُوا بِآيَاتِنَا وَالَّذِينَ لَا يُؤْمِنُونَ بِالْآخِرَةِ وَهُم بِرَبِّهِمْ يَعْدِلُونَ (150)
Si: «Bring deres vitner, som kan bevitne at Gud har forbudt dette!» Hvis de avgir vitnesbyrd, sa la det være med det. Følg ikke deres forestillinger som holder Vart ord for løgn, som ikke tror pa det hinsidige liv, og som gir Herren jevnbyrdige |
۞ قُلْ تَعَالَوْا أَتْلُ مَا حَرَّمَ رَبُّكُمْ عَلَيْكُمْ ۖ أَلَّا تُشْرِكُوا بِهِ شَيْئًا ۖ وَبِالْوَالِدَيْنِ إِحْسَانًا ۖ وَلَا تَقْتُلُوا أَوْلَادَكُم مِّنْ إِمْلَاقٍ ۖ نَّحْنُ نَرْزُقُكُمْ وَإِيَّاهُمْ ۖ وَلَا تَقْرَبُوا الْفَوَاحِشَ مَا ظَهَرَ مِنْهَا وَمَا بَطَنَ ۖ وَلَا تَقْتُلُوا النَّفْسَ الَّتِي حَرَّمَ اللَّهُ إِلَّا بِالْحَقِّ ۚ ذَٰلِكُمْ وَصَّاكُم بِهِ لَعَلَّكُمْ تَعْقِلُونَ (151)
Kom na, sa skal jeg fremsi det som Herren har gitt sakral sanksjon: Gi Ham ingen medguder! Gjør godt mot far og mor! Drep ikke deres barn pa grunn av fattigdom! – Vi vil gi dere og dem underhold. Hold dere unna umoral, apen eller skjult. Drep ingen hvis liv Gud har gjort ukrenkelig, med mindre det er i samsvar med retten! Dette har Han palagt dere, sa dere ma forsta |
وَلَا تَقْرَبُوا مَالَ الْيَتِيمِ إِلَّا بِالَّتِي هِيَ أَحْسَنُ حَتَّىٰ يَبْلُغَ أَشُدَّهُ ۖ وَأَوْفُوا الْكَيْلَ وَالْمِيزَانَ بِالْقِسْطِ ۖ لَا نُكَلِّفُ نَفْسًا إِلَّا وُسْعَهَا ۖ وَإِذَا قُلْتُمْ فَاعْدِلُوا وَلَوْ كَانَ ذَا قُرْبَىٰ ۖ وَبِعَهْدِ اللَّهِ أَوْفُوا ۚ ذَٰلِكُمْ وَصَّاكُم بِهِ لَعَلَّكُمْ تَذَكَّرُونَ (152)
Hold dere unna den foreldreløses eiendom, med mindre det er til beste, inntil han nar voksen alder. Gi fullt mal og full vekt, som rett og riktig er! Vi palegger ingen noe ut over det han evner. Nar dere uttaler dere, sa vis rettferd, selv om en slektning er implisert! Oppfyll deres forpliktelser overfor Gud! Dette har Han palagt dere, sa dere ma vise ettertanke |
وَأَنَّ هَٰذَا صِرَاطِي مُسْتَقِيمًا فَاتَّبِعُوهُ ۖ وَلَا تَتَّبِعُوا السُّبُلَ فَتَفَرَّقَ بِكُمْ عَن سَبِيلِهِ ۚ ذَٰلِكُمْ وَصَّاكُم بِهِ لَعَلَّكُمْ تَتَّقُونَ (153)
Dette er Min vei, den rette, sa følg den. Følg ikke stier som vil skille dere fra Hans vei. Dette har Han palagt dere, sa dere ma vise gudsfrykt |
ثُمَّ آتَيْنَا مُوسَى الْكِتَابَ تَمَامًا عَلَى الَّذِي أَحْسَنَ وَتَفْصِيلًا لِّكُلِّ شَيْءٍ وَهُدًى وَرَحْمَةً لَّعَلَّهُم بِلِقَاءِ رَبِّهِمْ يُؤْمِنُونَ (154)
Sa gav Vi Moses skriften, til fullbyrdelse for den som gjør godt, som forklaring pa alle ting, som ledelse og nade, sa de matte tro pa møtet med Herren |
وَهَٰذَا كِتَابٌ أَنزَلْنَاهُ مُبَارَكٌ فَاتَّبِعُوهُ وَاتَّقُوا لَعَلَّكُمْ تُرْحَمُونَ (155)
Dette er ogsa en skrift som vi har apenbart, full av velsignelse. Sa følg den, og vis gudsfrykt, sa dere ma finne nade |
أَن تَقُولُوا إِنَّمَا أُنزِلَ الْكِتَابُ عَلَىٰ طَائِفَتَيْنِ مِن قَبْلِنَا وَإِن كُنَّا عَن دِرَاسَتِهِمْ لَغَافِلِينَ (156)
Dette for at dere ikke skal si: «Bare to folk før oss har fatt skriften apenbart, og vi er ikke kjent med deres lærdom.» |
أَوْ تَقُولُوا لَوْ أَنَّا أُنزِلَ عَلَيْنَا الْكِتَابُ لَكُنَّا أَهْدَىٰ مِنْهُمْ ۚ فَقَدْ جَاءَكُم بَيِّنَةٌ مِّن رَّبِّكُمْ وَهُدًى وَرَحْمَةٌ ۚ فَمَنْ أَظْلَمُ مِمَّن كَذَّبَ بِآيَاتِ اللَّهِ وَصَدَفَ عَنْهَا ۗ سَنَجْزِي الَّذِينَ يَصْدِفُونَ عَنْ آيَاتِنَا سُوءَ الْعَذَابِ بِمَا كَانُوا يَصْدِفُونَ (157)
Eller: «Om skriften var blitt apenbart for oss, ville vi vært bedre ledet enn dem!» Men na er det kommet en klar beskjed fra Herren, og ledelse og nade. Hvem gjør vel større urett enn den som forkaster Guds ord, og vender seg bort fra det? Vi skal belønne dem som vender seg bort fra Vart ord med en slem straff for deres bortvending |
هَلْ يَنظُرُونَ إِلَّا أَن تَأْتِيَهُمُ الْمَلَائِكَةُ أَوْ يَأْتِيَ رَبُّكَ أَوْ يَأْتِيَ بَعْضُ آيَاتِ رَبِّكَ ۗ يَوْمَ يَأْتِي بَعْضُ آيَاتِ رَبِّكَ لَا يَنفَعُ نَفْسًا إِيمَانُهَا لَمْ تَكُنْ آمَنَتْ مِن قَبْلُ أَوْ كَسَبَتْ فِي إِيمَانِهَا خَيْرًا ۗ قُلِ انتَظِرُوا إِنَّا مُنتَظِرُونَ (158)
Venter de vel at englene skal komme til dem? Eller at Herren skal komme? Eller et Herrens jærtegn? Den dag da et Herrens jærtegn inntreffer, da nytter det ingen a tro som ikke har trodd før, eller ikke har gjort noe godt i sin tro. Si: «Bare vent! Se, ogsa Vi venter!» |
إِنَّ الَّذِينَ فَرَّقُوا دِينَهُمْ وَكَانُوا شِيَعًا لَّسْتَ مِنْهُمْ فِي شَيْءٍ ۚ إِنَّمَا أَمْرُهُمْ إِلَى اللَّهِ ثُمَّ يُنَبِّئُهُم بِمَا كَانُوا يَفْعَلُونَ (159)
De som har splittet sin religion og er blitt sekter, dem har du intet a gjøre med. Deres sak vil Gud ta seg av. Sa vil Han fortelle dem hva de bedrev |
مَن جَاءَ بِالْحَسَنَةِ فَلَهُ عَشْرُ أَمْثَالِهَا ۖ وَمَن جَاءَ بِالسَّيِّئَةِ فَلَا يُجْزَىٰ إِلَّا مِثْلَهَا وَهُمْ لَا يُظْلَمُونَ (160)
Den som kommer med en god gjerning, han far tifold igjen. Den som kommer med en ond gjerning, han far samme igjen. De skal ikke lide urett |
قُلْ إِنَّنِي هَدَانِي رَبِّي إِلَىٰ صِرَاطٍ مُّسْتَقِيمٍ دِينًا قِيَمًا مِّلَّةَ إِبْرَاهِيمَ حَنِيفًا ۚ وَمَا كَانَ مِنَ الْمُشْرِكِينَ (161)
Si: «Min Herre har ledet meg til rett vei, en tro som varer, til Abrahams, Gud-søkerens lære. Han var ingen avgudsdyrker!» |
قُلْ إِنَّ صَلَاتِي وَنُسُكِي وَمَحْيَايَ وَمَمَاتِي لِلَّهِ رَبِّ الْعَالَمِينَ (162)
Si: «Min bønn og min andakt, mitt liv og min død, alt tilhører Gud, all verdens Herre |
لَا شَرِيكَ لَهُ ۖ وَبِذَٰلِكَ أُمِرْتُ وَأَنَا أَوَّلُ الْمُسْلِمِينَ (163)
Han har ingen medguder. Dette er blitt meg befalt, og jeg er den første som hengir seg til Gud.» |
قُلْ أَغَيْرَ اللَّهِ أَبْغِي رَبًّا وَهُوَ رَبُّ كُلِّ شَيْءٍ ۚ وَلَا تَكْسِبُ كُلُّ نَفْسٍ إِلَّا عَلَيْهَا ۚ وَلَا تَزِرُ وَازِرَةٌ وِزْرَ أُخْرَىٰ ۚ ثُمَّ إِلَىٰ رَبِّكُم مَّرْجِعُكُمْ فَيُنَبِّئُكُم بِمَا كُنتُمْ فِيهِ تَخْتَلِفُونَ (164)
Si: «Skulle jeg vel ønske meg en annen Herre enn Gud? Nar Han er alle tings Herre?» Enhver erverver kun til sitt eget regnskap. Ingen bærer en annens byrde. Sa vil dere vende hjem til Herren. Han vil redegjøre for det dere tvistet om |
وَهُوَ الَّذِي جَعَلَكُمْ خَلَائِفَ الْأَرْضِ وَرَفَعَ بَعْضَكُمْ فَوْقَ بَعْضٍ دَرَجَاتٍ لِّيَبْلُوَكُمْ فِي مَا آتَاكُمْ ۗ إِنَّ رَبَّكَ سَرِيعُ الْعِقَابِ وَإِنَّهُ لَغَفُورٌ رَّحِيمٌ (165)
Han er det som har latt dere følge tidligere generasjoner pa jorden. Noen av dere har Han plassert over andre i rang, slik at Han kan sette dere pa prøve ved de gaver Han gir. Herren er rask med straffen, og Han er tilgivende, naderik |
