قُلْ أُوحِيَ إِلَيَّ أَنَّهُ اسْتَمَعَ نَفَرٌ مِّنَ الْجِنِّ فَقَالُوا إِنَّا سَمِعْنَا قُرْآنًا عَجَبًا (1)
Si: «Det er blitt apenbart meg at en flokk dsjinner gav øre, og sa: ’Vi har visselig hørt en bemerkelsesverdig forkynnelse (Koran) |
يَهْدِي إِلَى الرُّشْدِ فَآمَنَّا بِهِ ۖ وَلَن نُّشْرِكَ بِرَبِّنَا أَحَدًا (2)
som leder til rettsindighet! Vi tror pa den, og vi vil ikke gi Herren medguder |
وَأَنَّهُ تَعَالَىٰ جَدُّ رَبِّنَا مَا اتَّخَذَ صَاحِبَةً وَلَا وَلَدًا (3)
Og Han – opphøyet er Herrens majestet – har ikke lagt seg til hustru eller barn |
وَأَنَّهُ كَانَ يَقُولُ سَفِيهُنَا عَلَى اللَّهِ شَطَطًا (4)
De forstandssvake blant oss uttalte om Gud noe hinsides alt |
وَأَنَّا ظَنَنَّا أَن لَّن تَقُولَ الْإِنسُ وَالْجِنُّ عَلَى اللَّهِ كَذِبًا (5)
og vi mente at menneske eller dsjinn aldri ville si en løgn om Gud |
وَأَنَّهُ كَانَ رِجَالٌ مِّنَ الْإِنسِ يَعُوذُونَ بِرِجَالٍ مِّنَ الْجِنِّ فَزَادُوهُمْ رَهَقًا (6)
Men det var noen blant menneskene som søkte sammen med noen av dsjinnene, og forøket deres darlighet |
وَأَنَّهُمْ ظَنُّوا كَمَا ظَنَنتُمْ أَن لَّن يَبْعَثَ اللَّهُ أَحَدًا (7)
og mente, som ogsa dere mente, at Gud ville aldri gjenoppvekke noen |
وَأَنَّا لَمَسْنَا السَّمَاءَ فَوَجَدْنَاهَا مُلِئَتْ حَرَسًا شَدِيدًا وَشُهُبًا (8)
Vi søkte over himmelen, men fant den fylt av strenge voktere og ildflammer |
وَأَنَّا كُنَّا نَقْعُدُ مِنْهَا مَقَاعِدَ لِلسَّمْعِ ۖ فَمَن يَسْتَمِعِ الْآنَ يَجِدْ لَهُ شِهَابًا رَّصَدًا (9)
Vi pleide a ta plass her og der for a lytte, men den som na lytter, finner en ildflamme som lurer pa ham |
وَأَنَّا لَا نَدْرِي أَشَرٌّ أُرِيدَ بِمَن فِي الْأَرْضِ أَمْ أَرَادَ بِهِمْ رَبُّهُمْ رَشَدًا (10)
Vi vet ikke om ondt er tiltenkt dem pa jorden, eller om Herren har tiltenkt dem det som er godt |
وَأَنَّا مِنَّا الصَّالِحُونَ وَمِنَّا دُونَ ذَٰلِكَ ۖ كُنَّا طَرَائِقَ قِدَدًا (11)
Visselig er det blant oss rettskafne, og slike som ikke er det. Vi følger forskjellige veier |
وَأَنَّا ظَنَنَّا أَن لَّن نُّعْجِزَ اللَّهَ فِي الْأَرْضِ وَلَن نُّعْجِزَهُ هَرَبًا (12)
Vi mente at vi aldri kunne sette Gud ut av spill pa jorden, og heller ikke forpurre Ham ved flukt |
وَأَنَّا لَمَّا سَمِعْنَا الْهُدَىٰ آمَنَّا بِهِ ۖ فَمَن يُؤْمِن بِرَبِّهِ فَلَا يَخَافُ بَخْسًا وَلَا رَهَقًا (13)
Da vi fikk høre ledelsen, trodde vi pa den, og den som tror pa Herren, han frykter ikke smalighet eller urett |
وَأَنَّا مِنَّا الْمُسْلِمُونَ وَمِنَّا الْقَاسِطُونَ ۖ فَمَنْ أَسْلَمَ فَأُولَٰئِكَ تَحَرَّوْا رَشَدًا (14)
Noen av oss har gitt seg Gud i vold, og noen følger det de selv mener er rett: De som har gitt seg Gud i vold, disse har søkt det rette |
وَأَمَّا الْقَاسِطُونَ فَكَانُوا لِجَهَنَّمَ حَطَبًا (15)
Men de som følger egne veier, de blir brensel for helvete.’» |
وَأَن لَّوِ اسْتَقَامُوا عَلَى الطَّرِيقَةِ لَأَسْقَيْنَاهُم مَّاءً غَدَقًا (16)
«Om de holdt seg pa rett vei, ville Vi gi dem rikelig vann a drikke |
لِّنَفْتِنَهُمْ فِيهِ ۚ وَمَن يُعْرِضْ عَن ذِكْرِ رَبِّهِ يَسْلُكْهُ عَذَابًا صَعَدًا (17)
for derved a sette dem pa prøve. Og den som snur seg bort fra Herrens formaning, sender Han til en svær straff |
وَأَنَّ الْمَسَاجِدَ لِلَّهِ فَلَا تَدْعُوا مَعَ اللَّهِ أَحَدًا (18)
Bedestedene tilhører Gud, sa pakall ingen ved siden av Gud |
وَأَنَّهُ لَمَّا قَامَ عَبْدُ اللَّهِ يَدْعُوهُ كَادُوا يَكُونُونَ عَلَيْهِ لِبَدًا (19)
Da Guds tjener stod opp for a pakalle Ham, var de tett omkring ham.» |
قُلْ إِنَّمَا أَدْعُو رَبِّي وَلَا أُشْرِكُ بِهِ أَحَدًا (20)
Si: «Jeg pakaller kun Herren, og setter ingen ved Hans side.» |
قُلْ إِنِّي لَا أَمْلِكُ لَكُمْ ضَرًّا وَلَا رَشَدًا (21)
Si: «Jeg formar ikke a gjøre dere ondt eller godt.» |
قُلْ إِنِّي لَن يُجِيرَنِي مِنَ اللَّهِ أَحَدٌ وَلَنْ أَجِدَ مِن دُونِهِ مُلْتَحَدًا (22)
Si: «Ingen kan beskytte meg mot Gud, og jeg finner ingen tilflukt utenom Ham |
إِلَّا بَلَاغًا مِّنَ اللَّهِ وَرِسَالَاتِهِ ۚ وَمَن يَعْصِ اللَّهَ وَرَسُولَهُ فَإِنَّ لَهُ نَارَ جَهَنَّمَ خَالِدِينَ فِيهَا أَبَدًا (23)
Meg paligger kun formidling fra Gud og Hans budskap. Den som ikke adlyder Gud og Hans sendebud, har i vente helvetes ild, og der skal de være og bli for alltid |
حَتَّىٰ إِذَا رَأَوْا مَا يُوعَدُونَ فَسَيَعْلَمُونَ مَنْ أَضْعَفُ نَاصِرًا وَأَقَلُّ عَدَدًا (24)
Nar de sa endelig far se det som var stilt dem i utsikt, da vil de fa vite hvem som star svakest med hensyn til hjelpere, og tallmessig.» |
قُلْ إِنْ أَدْرِي أَقَرِيبٌ مَّا تُوعَدُونَ أَمْ يَجْعَلُ لَهُ رَبِّي أَمَدًا (25)
Si: «Jeg vet ikke om det som er stilt dere i utsikt er nær, eller om Herren vil gi det utsettelse |
عَالِمُ الْغَيْبِ فَلَا يُظْهِرُ عَلَىٰ غَيْبِهِ أَحَدًا (26)
Han kjenner det skjulte, og Han gjør ingen kjent med Sitt skjulte |
إِلَّا مَنِ ارْتَضَىٰ مِن رَّسُولٍ فَإِنَّهُ يَسْلُكُ مِن بَيْنِ يَدَيْهِ وَمِنْ خَلْفِهِ رَصَدًا (27)
unntatt et sendebud Han har velbehag i. Og han ferdes med vakt, foran og bak seg |
لِّيَعْلَمَ أَن قَدْ أَبْلَغُوا رِسَالَاتِ رَبِّهِمْ وَأَحَاطَ بِمَا لَدَيْهِمْ وَأَحْصَىٰ كُلَّ شَيْءٍ عَدَدًا (28)
sa Han kan vite at de har levert Herrens budskap. Han omfatter alt som hos dem er, og opptegner alt nøyaktig.» |
