| الر ۚ تِلْكَ آيَاتُ الْكِتَابِ وَقُرْآنٍ مُّبِينٍ (1) Alif Lam Ra. Dette er skriftens og den klare Korans ord |
| رُّبَمَا يَوَدُّ الَّذِينَ كَفَرُوا لَوْ كَانُوا مُسْلِمِينَ (2) Det kan vel være at de vantro ønsker at de hadde gitt seg over til Gud |
| ذَرْهُمْ يَأْكُلُوا وَيَتَمَتَّعُوا وَيُلْهِهِمُ الْأَمَلُ ۖ فَسَوْفَ يَعْلَمُونَ (3) La dem spise og fornøye seg og leve i hapet, de far snart a vite |
| وَمَا أَهْلَكْنَا مِن قَرْيَةٍ إِلَّا وَلَهَا كِتَابٌ مَّعْلُومٌ (4) Vi har aldri utslettet en by uten at den hadde sin skrevne bestemmelse |
| مَّا تَسْبِقُ مِنْ أُمَّةٍ أَجَلَهَا وَمَا يَسْتَأْخِرُونَ (5) Og intet folk kan foregripe sin frist eller utsette den |
| وَقَالُوا يَا أَيُّهَا الَّذِي نُزِّلَ عَلَيْهِ الذِّكْرُ إِنَّكَ لَمَجْنُونٌ (6) Men de sier: «Du som har fatt formaningen sendt ned til deg, du er sannelig besatt |
| لَّوْ مَا تَأْتِينَا بِالْمَلَائِكَةِ إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ (7) Hvorfor har du ikke med englene til oss, om du snakker sant?» |
| مَا نُنَزِّلُ الْمَلَائِكَةَ إِلَّا بِالْحَقِّ وَمَا كَانُوا إِذًا مُّنظَرِينَ (8) Men Vi sender ikke englene uten alvors grunn, og da far de ingen henstand |
| إِنَّا نَحْنُ نَزَّلْنَا الذِّكْرَ وَإِنَّا لَهُ لَحَافِظُونَ (9) Vi har apenbart formaningen, og Vi passer pa den |
| وَلَقَدْ أَرْسَلْنَا مِن قَبْلِكَ فِي شِيَعِ الْأَوَّلِينَ (10) Vi har sendt sendebud før deg, til henfarne folkegrupper |
| وَمَا يَأْتِيهِم مِّن رَّسُولٍ إِلَّا كَانُوا بِهِ يَسْتَهْزِئُونَ (11) Men ikke et eneste sendebud kom til dem uten at de holdt ham for narr |
| كَذَٰلِكَ نَسْلُكُهُ فِي قُلُوبِ الْمُجْرِمِينَ (12) Slik lar Vi den tilflyte syndernes hjerter |
| لَا يُؤْمِنُونَ بِهِ ۖ وَقَدْ خَلَتْ سُنَّةُ الْأَوَّلِينَ (13) De trodde ikke pa den, selv om de henfarnes vanlige skjebne forela |
| وَلَوْ فَتَحْنَا عَلَيْهِم بَابًا مِّنَ السَّمَاءِ فَظَلُّوا فِيهِ يَعْرُجُونَ (14) Om Vi hadde apnet en port i himmelen for dem, sa de nar som helst kunne stige opp gjennom den |
| لَقَالُوا إِنَّمَا سُكِّرَتْ أَبْصَارُنَا بَلْ نَحْنُ قَوْمٌ مَّسْحُورُونَ (15) sa ville de si: «Øynene bedrar oss! Vi er forhekset!» |
| وَلَقَدْ جَعَلْنَا فِي السَّمَاءِ بُرُوجًا وَزَيَّنَّاهَا لِلنَّاظِرِينَ (16) Vi har satt stjernebildene pa himmelen, og prydet den for dem som beskuer den |
| وَحَفِظْنَاهَا مِن كُلِّ شَيْطَانٍ رَّجِيمٍ (17) Og Vi har befestet den mot enhver forkastet Satan |
| إِلَّا مَنِ اسْتَرَقَ السَّمْعَ فَأَتْبَعَهُ شِهَابٌ مُّبِينٌ (18) unntatt den som stjeler seg til a lytte, og han blir forfulgt av en lysende flamme |
| وَالْأَرْضَ مَدَدْنَاهَا وَأَلْقَيْنَا فِيهَا رَوَاسِيَ وَأَنبَتْنَا فِيهَا مِن كُلِّ شَيْءٍ مَّوْزُونٍ (19) Vi har bredt ut jorden, og satt faste fjell pa den. Og Vi har latt alt mulig i rett balanse vokse frem pa den |
| وَجَعَلْنَا لَكُمْ فِيهَا مَعَايِشَ وَمَن لَّسْتُمْ لَهُ بِرَازِقِينَ (20) og gitt dere, og dem dere ikke trenger a forsørge, en levemate der |
| وَإِن مِّن شَيْءٍ إِلَّا عِندَنَا خَزَائِنُهُ وَمَا نُنَزِّلُهُ إِلَّا بِقَدَرٍ مَّعْلُومٍ (21) Det finnes intet som ikke har sitt forradskammer hos Oss, men Vi sender det bare ned i bestemte mal |
| وَأَرْسَلْنَا الرِّيَاحَ لَوَاقِحَ فَأَنزَلْنَا مِنَ السَّمَاءِ مَاءً فَأَسْقَيْنَاكُمُوهُ وَمَا أَنتُمْ لَهُ بِخَازِنِينَ (22) Vi sender de skydrektige vinder og lar det regne fra oven. Sa gir Vi dere det a drikke. Det er ikke dere som har det i forvaring |
| وَإِنَّا لَنَحْنُ نُحْيِي وَنُمِيتُ وَنَحْنُ الْوَارِثُونَ (23) Vi er det som gir liv og lar dø, og Vi alene tiltrer arven |
| وَلَقَدْ عَلِمْنَا الْمُسْتَقْدِمِينَ مِنكُمْ وَلَقَدْ عَلِمْنَا الْمُسْتَأْخِرِينَ (24) Vi kjenner til dem av dere som kommer først, og dem som kommer sist |
| وَإِنَّ رَبَّكَ هُوَ يَحْشُرُهُمْ ۚ إِنَّهُ حَكِيمٌ عَلِيمٌ (25) Herren vil samle dem. Han er vis, Han vet |
| وَلَقَدْ خَلَقْنَا الْإِنسَانَ مِن صَلْصَالٍ مِّنْ حَمَإٍ مَّسْنُونٍ (26) Vi skapte mennesket av fuktig leire |
| وَالْجَانَّ خَلَقْنَاهُ مِن قَبْلُ مِن نَّارِ السَّمُومِ (27) Dsjinnene hadde Vi tidligere skapt av flammende ild |
| وَإِذْ قَالَ رَبُّكَ لِلْمَلَائِكَةِ إِنِّي خَالِقٌ بَشَرًا مِّن صَلْصَالٍ مِّنْ حَمَإٍ مَّسْنُونٍ (28) En gang sa Herren til englene: «Jeg vil skape mennesket av fuktig leire |
| فَإِذَا سَوَّيْتُهُ وَنَفَخْتُ فِيهِ مِن رُّوحِي فَقَعُوا لَهُ سَاجِدِينَ (29) Nar Jeg har formet ham ferdig og innblast Min and i ham, sa fall til fote for ham.» |
| فَسَجَدَ الْمَلَائِكَةُ كُلُّهُمْ أَجْمَعُونَ (30) Og englene falt ham til fote |
| إِلَّا إِبْلِيسَ أَبَىٰ أَن يَكُونَ مَعَ السَّاجِدِينَ (31) Unntatt Iblis (Satan). Han nektet a falle til fote sammen med de andre |
| قَالَ يَا إِبْلِيسُ مَا لَكَ أَلَّا تَكُونَ مَعَ السَّاجِدِينَ (32) Gud sa: «Hva er det med deg Iblis, at du ikke faller ned som de andre?» |
| قَالَ لَمْ أَكُن لِّأَسْجُدَ لِبَشَرٍ خَلَقْتَهُ مِن صَلْصَالٍ مِّنْ حَمَإٍ مَّسْنُونٍ (33) Han svarte: «Jeg vil ikke falle et menneskevesen til fote som Du har skapt av fuktig leire.» |
| قَالَ فَاخْرُجْ مِنْهَا فَإِنَّكَ رَجِيمٌ (34) Gud sa: «Ut med deg herfra! Du er forkastet |
| وَإِنَّ عَلَيْكَ اللَّعْنَةَ إِلَىٰ يَوْمِ الدِّينِ (35) Forbannelsen skal hvile over deg til dommens dag!» |
| قَالَ رَبِّ فَأَنظِرْنِي إِلَىٰ يَوْمِ يُبْعَثُونَ (36) Han svarte: «Herre, gi meg frist til den dag de oppvekkes!» |
| قَالَ فَإِنَّكَ مِنَ الْمُنظَرِينَ (37) Gud sa: «Du far frist |
| إِلَىٰ يَوْمِ الْوَقْتِ الْمَعْلُومِ (38) til en viss tids dag.» |
| قَالَ رَبِّ بِمَا أَغْوَيْتَنِي لَأُزَيِّنَنَّ لَهُمْ فِي الْأَرْضِ وَلَأُغْوِيَنَّهُمْ أَجْمَعِينَ (39) Han svarte: «Herre, fordi Du har latt meg komme galt av sted, sa vil jeg la alt fremtre prydelig for dem pa jorden, og jeg skal sannelig føre dem galt av sted alle sammen |
| إِلَّا عِبَادَكَ مِنْهُمُ الْمُخْلَصِينَ (40) unntatt de av dem som er Dine oppriktige tjenere.» |
| قَالَ هَٰذَا صِرَاطٌ عَلَيَّ مُسْتَقِيمٌ (41) Gud sa: «Dette er en grei ordning for Meg |
| إِنَّ عِبَادِي لَيْسَ لَكَ عَلَيْهِمْ سُلْطَانٌ إِلَّا مَنِ اتَّبَعَكَ مِنَ الْغَاوِينَ (42) men du skal ikke ha makt over Mine tjenere, unntatt de av dem som følger deg, som gar galt av sted!» |
| وَإِنَّ جَهَنَّمَ لَمَوْعِدُهُمْ أَجْمَعِينَ (43) Helvete skal bli møtested for dem alle |
| لَهَا سَبْعَةُ أَبْوَابٍ لِّكُلِّ بَابٍ مِّنْهُمْ جُزْءٌ مَّقْسُومٌ (44) Det har syv porter, og hver port er tildelt en del av dem |
| إِنَّ الْمُتَّقِينَ فِي جَنَّاتٍ وَعُيُونٍ (45) Men de gudfryktige skal være blant haver og kilder |
| ادْخُلُوهَا بِسَلَامٍ آمِنِينَ (46) «Tred inn med ’Fred’, og i sikkerhet.» |
| وَنَزَعْنَا مَا فِي صُدُورِهِم مِّنْ غِلٍّ إِخْوَانًا عَلَىٰ سُرُرٍ مُّتَقَابِلِينَ (47) Og Vi vil ta bort alt nag som finnes i deres bryst, som brødre skal de sitte overfor hverandre pa myke benker |
| لَا يَمَسُّهُمْ فِيهَا نَصَبٌ وَمَا هُم مِّنْهَا بِمُخْرَجِينَ (48) Ingen tretthet vil røre dem, og de vil aldri bli sendt bort derfra |
| ۞ نَبِّئْ عِبَادِي أَنِّي أَنَا الْغَفُورُ الرَّحِيمُ (49) Fortell Mine tjenere at Jeg er den Ettergivende, den Naderike |
| وَأَنَّ عَذَابِي هُوَ الْعَذَابُ الْأَلِيمُ (50) men at Min straff er den smertelige straff |
| وَنَبِّئْهُمْ عَن ضَيْفِ إِبْرَاهِيمَ (51) Og fortell dem om Abrahams gjester |
| إِذْ دَخَلُوا عَلَيْهِ فَقَالُوا سَلَامًا قَالَ إِنَّا مِنكُمْ وَجِلُونَ (52) Da de tradte inn til ham, hilste de: «Fred!» Men han svarte: «Vi er redde for dere!» |
| قَالُوا لَا تَوْجَلْ إِنَّا نُبَشِّرُكَ بِغُلَامٍ عَلِيمٍ (53) De sa: «Vær ikke redd! Vi har godt nytt til deg om en forstandig gutt.» |
| قَالَ أَبَشَّرْتُمُونِي عَلَىٰ أَن مَّسَّنِيَ الْكِبَرُ فَبِمَ تُبَشِّرُونَ (54) Da svarte han: «Bringer dere meg godt nytt, skjønt høy alder har nadd meg? Hvilket godt nytt bringer dere?» |
| قَالُوا بَشَّرْنَاكَ بِالْحَقِّ فَلَا تَكُن مِّنَ الْقَانِطِينَ (55) De sa: «Vi bringer deg sannhets nytt. Gi ikke opp hapet!» |
| قَالَ وَمَن يَقْنَطُ مِن رَّحْمَةِ رَبِّهِ إِلَّا الضَّالُّونَ (56) Han svarte: «Hvem gir vel opp hapet om Herrens nade, unntatt de som farer vill?» |
| قَالَ فَمَا خَطْبُكُمْ أَيُّهَا الْمُرْسَلُونَ (57) Han fortsatte: «Og hva er sa deres anliggende, dere utsendinger?» |
| قَالُوا إِنَّا أُرْسِلْنَا إِلَىٰ قَوْمٍ مُّجْرِمِينَ (58) De sa: «Vi er sendt til et folk av syndere |
| إِلَّا آلَ لُوطٍ إِنَّا لَمُنَجُّوهُمْ أَجْمَعِينَ (59) unntatt Lots familie. Dem skal vi redde alle sammen |
| إِلَّا امْرَأَتَهُ قَدَّرْنَا ۙ إِنَّهَا لَمِنَ الْغَابِرِينَ (60) unntatt hans kone. Vi har bestemt det slik. Hun vil bli av dem som blir tilbake.» |
| فَلَمَّا جَاءَ آلَ لُوطٍ الْمُرْسَلُونَ (61) Da utsendingene kom til Lots hus, sa han |
| قَالَ إِنَّكُمْ قَوْمٌ مُّنكَرُونَ (62) «Dere er fremmedfolk?» |
| قَالُوا بَلْ جِئْنَاكَ بِمَا كَانُوا فِيهِ يَمْتَرُونَ (63) Og de svarte: «Nei, vi kommer til deg med det som de alltid tvilte pa |
| وَأَتَيْنَاكَ بِالْحَقِّ وَإِنَّا لَصَادِقُونَ (64) Vi kommer til deg med sannheten, og vi er sannferdige |
| فَأَسْرِ بِأَهْلِكَ بِقِطْعٍ مِّنَ اللَّيْلِ وَاتَّبِعْ أَدْبَارَهُمْ وَلَا يَلْتَفِتْ مِنكُمْ أَحَدٌ وَامْضُوا حَيْثُ تُؤْمَرُونَ (65) Dra av garde, du og dine, i en nattetime, og følg du etter bak dem. Ingen av dere ma snu seg tilbake. Ga dit dere befales.» |
| وَقَضَيْنَا إِلَيْهِ ذَٰلِكَ الْأَمْرَ أَنَّ دَابِرَ هَٰؤُلَاءِ مَقْطُوعٌ مُّصْبِحِينَ (66) Og Vi meddelte ham denne beslutning, sa de vil være tilintetgjort før morgenen kommer, til siste mann |
| وَجَاءَ أَهْلُ الْمَدِينَةِ يَسْتَبْشِرُونَ (67) Byens innvanere innfant seg med tegn pa glede, og han sa |
| قَالَ إِنَّ هَٰؤُلَاءِ ضَيْفِي فَلَا تَفْضَحُونِ (68) «Dette er mine gjester, gjør meg ikke vanære |
| وَاتَّقُوا اللَّهَ وَلَا تُخْزُونِ (69) Frykt Gud, og bring ikke skam over meg!» |
| قَالُوا أَوَلَمْ نَنْهَكَ عَنِ الْعَالَمِينَ (70) De svarte: «Har vi ikke forbudt deg a ta imot alskens folk?» |
| قَالَ هَٰؤُلَاءِ بَنَاتِي إِن كُنتُمْ فَاعِلِينَ (71) Han sa: «Her har dere mine døtre, om dere ma gjøre noe galt mot noen.» |
| لَعَمْرُكَ إِنَّهُمْ لَفِي سَكْرَتِهِمْ يَعْمَهُونَ (72) Sa sant du lever, de var helt blinde i sin rus |
| فَأَخَذَتْهُمُ الصَّيْحَةُ مُشْرِقِينَ (73) Men skrallet tok dem ved soloppgang |
| فَجَعَلْنَا عَالِيَهَا سَافِلَهَا وَأَمْطَرْنَا عَلَيْهِمْ حِجَارَةً مِّن سِجِّيلٍ (74) Vi snudde opp ned pa byen, og lot teglstein regne over dem |
| إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَاتٍ لِّلْمُتَوَسِّمِينَ (75) Sannelig, i dette er jærtegn for de observante |
| وَإِنَّهَا لَبِسَبِيلٍ مُّقِيمٍ (76) Den ligger ved en større vei |
| إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً لِّلْمُؤْمِنِينَ (77) Sannelig, i dette er tegn for de troende |
| وَإِن كَانَ أَصْحَابُ الْأَيْكَةِ لَظَالِمِينَ (78) Folket i skogen var ogsa illgjerningsmenn |
| فَانتَقَمْنَا مِنْهُمْ وَإِنَّهُمَا لَبِإِمَامٍ مُّبِينٍ (79) Vi rammet dem med Var hevn. I begge er klar rettledning |
| وَلَقَدْ كَذَّبَ أَصْحَابُ الْحِجْرِ الْمُرْسَلِينَ (80) Folket i al-Hidsjer kalte sendebudene for løgnere |
| وَآتَيْنَاهُمْ آيَاتِنَا فَكَانُوا عَنْهَا مُعْرِضِينَ (81) Vi brakte dem Vart ord, men de vendte seg bort fra det |
| وَكَانُوا يَنْحِتُونَ مِنَ الْجِبَالِ بُيُوتًا آمِنِينَ (82) De hugget seg boliger i fjellene for a være sikre |
| فَأَخَذَتْهُمُ الصَّيْحَةُ مُصْبِحِينَ (83) Men skrallet tok dem ved morgengry |
| فَمَا أَغْنَىٰ عَنْهُم مَّا كَانُوا يَكْسِبُونَ (84) Alt de hadde skaffet seg hjalp ikke |
| وَمَا خَلَقْنَا السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضَ وَمَا بَيْنَهُمَا إِلَّا بِالْحَقِّ ۗ وَإِنَّ السَّاعَةَ لَآتِيَةٌ ۖ فَاصْفَحِ الصَّفْحَ الْجَمِيلَ (85) Vi har skapt himlene og jorden og alt som mellom dem er pa alvor. Og timen vil inntreffe. Sa bær over, med en vakker overbærenhet |
| إِنَّ رَبَّكَ هُوَ الْخَلَّاقُ الْعَلِيمُ (86) Herren er Skaperen, den Allvitende |
| وَلَقَدْ آتَيْنَاكَ سَبْعًا مِّنَ الْمَثَانِي وَالْقُرْآنَ الْعَظِيمَ (87) Vi har gitt deg de syv vers i apningsbønnen som ofte gjentas, og den storslagne Koran |
| لَا تَمُدَّنَّ عَيْنَيْكَ إِلَىٰ مَا مَتَّعْنَا بِهِ أَزْوَاجًا مِّنْهُمْ وَلَا تَحْزَنْ عَلَيْهِمْ وَاخْفِضْ جَنَاحَكَ لِلْمُؤْمِنِينَ (88) La ikke ditt blikk strekke seg mot det Vi har gitt enkelte av dem til nytte og glede. Føl deg ikke trist pa grunn av dem. Senk din vinge overfor de troende |
| وَقُلْ إِنِّي أَنَا النَّذِيرُ الْمُبِينُ (89) Si: «Jeg er en klar advarer.» |
| كَمَا أَنزَلْنَا عَلَى الْمُقْتَسِمِينَ (90) Sa som Vi har apenbart om dem som deler opp og gjør |
| الَّذِينَ جَعَلُوا الْقُرْآنَ عِضِينَ (91) Koranen til et lappverk |
| فَوَرَبِّكَ لَنَسْأَلَنَّهُمْ أَجْمَعِينَ (92) Ved din Herre! Vi skal trekke dem til regnskap alle |
| عَمَّا كَانُوا يَعْمَلُونَ (93) sammen for det de har gjort |
| فَاصْدَعْ بِمَا تُؤْمَرُ وَأَعْرِضْ عَنِ الْمُشْرِكِينَ (94) Forkynn det du er palagt, og vend deg bort fra avgudsdyrkerne |
| إِنَّا كَفَيْنَاكَ الْمُسْتَهْزِئِينَ (95) For Vi er tilstrekkelig for deg mot dem som driver ap |
| الَّذِينَ يَجْعَلُونَ مَعَ اللَّهِ إِلَٰهًا آخَرَ ۚ فَسَوْفَ يَعْلَمُونَ (96) som setter en annen gud ved Guds side. De skal fa a vite |
| وَلَقَدْ نَعْلَمُ أَنَّكَ يَضِيقُ صَدْرُكَ بِمَا يَقُولُونَ (97) Vi vet at ditt bryst føles beklemt over det de sier |
| فَسَبِّحْ بِحَمْدِ رَبِّكَ وَكُن مِّنَ السَّاجِدِينَ (98) Men utrop din Herres pris! Kast deg ned for Ham |
| وَاعْبُدْ رَبَّكَ حَتَّىٰ يَأْتِيَكَ الْيَقِينُ (99) Tjen Herren til den sikre døden nar deg |