×

Surah As-Saaffat in Norwegian

Quran Norwegian ⮕ Surah Assaaffat

Translation of the Meanings of Surah Assaaffat in Norwegian - النرويجية

The Quran in Norwegian - Surah Assaaffat translated into Norwegian, Surah As-Saaffat in Norwegian. We provide accurate translation of Surah Assaaffat in Norwegian - النرويجية, Verses 182 - Surah Number 37 - Page 446.

بسم الله الرحمن الرحيم

وَالصَّافَّاتِ صَفًّا (1)
Ved dem pa rad og rekke
فَالزَّاجِرَاتِ زَجْرًا (2)
de barskt tilrettevisende
فَالتَّالِيَاتِ ذِكْرًا (3)
som leser opp formaningen
إِنَّ إِلَٰهَكُمْ لَوَاحِدٌ (4)
Sannelig, deres Gud er en
رَّبُّ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا وَرَبُّ الْمَشَارِقِ (5)
Herren over himlene og jorden, og det som mellom dem er, soloppgangens Herre
إِنَّا زَيَّنَّا السَّمَاءَ الدُّنْيَا بِزِينَةٍ الْكَوَاكِبِ (6)
Vi har prydet den nederste himmel med stjernenes pryd
وَحِفْظًا مِّن كُلِّ شَيْطَانٍ مَّارِدٍ (7)
Og som et vern mot hver opprørsk Satan
لَّا يَسَّمَّعُونَ إِلَى الْمَلَإِ الْأَعْلَىٰ وَيُقْذَفُونَ مِن كُلِّ جَانِبٍ (8)
De kan ikke avlytte det himmelske rad, for de angripes fra alle kanter for a forjages
دُحُورًا ۖ وَلَهُمْ عَذَابٌ وَاصِبٌ (9)
og de har i vente en varig straff
إِلَّا مَنْ خَطِفَ الْخَطْفَةَ فَأَتْبَعَهُ شِهَابٌ ثَاقِبٌ (10)
unntatt en enkelt som snapper opp litt, og sa forfølges av en gnistrende flamme
فَاسْتَفْتِهِمْ أَهُمْ أَشَدُّ خَلْقًا أَم مَّنْ خَلَقْنَا ۚ إِنَّا خَلَقْنَاهُم مِّن طِينٍ لَّازِبٍ (11)
Be dem uttale seg: Er menneskene vanskeligere a skape, eller annet Vi har skapt? Vi skapte dem av myk leire
بَلْ عَجِبْتَ وَيَسْخَرُونَ (12)
Nei, du undrer deg, og de spotter
وَإِذَا ذُكِّرُوا لَا يَذْكُرُونَ (13)
Nar de formanes, husker de ikke
وَإِذَا رَأَوْا آيَةً يَسْتَسْخِرُونَ (14)
og nar de ser et jærtegn, haner de
وَقَالُوا إِنْ هَٰذَا إِلَّا سِحْرٌ مُّبِينٌ (15)
og sier: «Dette er skjær magi
أَإِذَا مِتْنَا وَكُنَّا تُرَابًا وَعِظَامًا أَإِنَّا لَمَبْعُوثُونَ (16)
Nar vi er døde og er blitt jord og knokler
أَوَآبَاؤُنَا الْأَوَّلُونَ (17)
skal vi da gjenoppvekkes, og vare henfarne fedre?»
قُلْ نَعَمْ وَأَنتُمْ دَاخِرُونَ (18)
Si: «Ja, og i all underdanighet.»
فَإِنَّمَا هِيَ زَجْرَةٌ وَاحِدَةٌ فَإِذَا هُمْ يَنظُرُونَ (19)
Det lyder bare et stort skrik, og sa kan de se
وَقَالُوا يَا وَيْلَنَا هَٰذَا يَوْمُ الدِّينِ (20)
Og de sier: «Trøste oss, dette er dommens dag.»
هَٰذَا يَوْمُ الْفَصْلِ الَّذِي كُنتُم بِهِ تُكَذِّبُونَ (21)
Dette er avgjørelsens dag, som dere holdt for løgn
۞ احْشُرُوا الَّذِينَ ظَلَمُوا وَأَزْوَاجَهُمْ وَمَا كَانُوا يَعْبُدُونَ (22)
«Samle sammen de som handlet ondt, og deres hustruer, og det de tilbad
مِن دُونِ اللَّهِ فَاهْدُوهُمْ إِلَىٰ صِرَاطِ الْجَحِيمِ (23)
utenom Gud, og før dem til veien til helvete
وَقِفُوهُمْ ۖ إِنَّهُم مَّسْئُولُونَ (24)
Og still dem opp! De skal trekkes til regnskap
مَا لَكُمْ لَا تَنَاصَرُونَ (25)
Hva er i veien med dere, sa dere ikke hjelper hverandre?»
بَلْ هُمُ الْيَوْمَ مُسْتَسْلِمُونَ (26)
Nei, pa denne dag kapitulerer de
وَأَقْبَلَ بَعْضُهُمْ عَلَىٰ بَعْضٍ يَتَسَاءَلُونَ (27)
gar hen til hverandre i samtale og sier
قَالُوا إِنَّكُمْ كُنتُمْ تَأْتُونَنَا عَنِ الْيَمِينِ (28)
«Dere pleide a komme til oss fra høyre side?»
قَالُوا بَل لَّمْ تَكُونُوا مُؤْمِنِينَ (29)
Disse svarer: «Nei, dere var sa allikevel ikke troende
وَمَا كَانَ لَنَا عَلَيْكُم مِّن سُلْطَانٍ ۖ بَلْ كُنتُمْ قَوْمًا طَاغِينَ (30)
Vi hadde ingen makt over dere. Nei, dere var opprørske folk
فَحَقَّ عَلَيْنَا قَوْلُ رَبِّنَا ۖ إِنَّا لَذَائِقُونَ (31)
Na er Herrens ord realitet for oss, vi far smake det
فَأَغْوَيْنَاكُمْ إِنَّا كُنَّا غَاوِينَ (32)
Vi forførte dere. Vi var selv pa villstra.»
فَإِنَّهُمْ يَوْمَئِذٍ فِي الْعَذَابِ مُشْتَرِكُونَ (33)
Denne dag har de alle sin del i straffen
إِنَّا كَذَٰلِكَ نَفْعَلُ بِالْمُجْرِمِينَ (34)
Slik gjør Vi med synderne
إِنَّهُمْ كَانُوا إِذَا قِيلَ لَهُمْ لَا إِلَٰهَ إِلَّا اللَّهُ يَسْتَكْبِرُونَ (35)
for nar man sa til dem: «Det er ingen gud utenom Gud,» viste de hovmod
وَيَقُولُونَ أَئِنَّا لَتَارِكُو آلِهَتِنَا لِشَاعِرٍ مَّجْنُونٍ (36)
og sa: «Skal vi oppgi vare guder for en besatt rimsmed?»
بَلْ جَاءَ بِالْحَقِّ وَصَدَّقَ الْمُرْسَلِينَ (37)
Nei, han brakte sannheten, og stadfestet sendebudene
إِنَّكُمْ لَذَائِقُو الْعَذَابِ الْأَلِيمِ (38)
Dere skal visselig fa smake den smertelige straff
وَمَا تُجْزَوْنَ إِلَّا مَا كُنتُمْ تَعْمَلُونَ (39)
og ikke belønnes for annet enn det dere har gjort
إِلَّا عِبَادَ اللَّهِ الْمُخْلَصِينَ (40)
Unntatt er Guds oppriktige tjenere
أُولَٰئِكَ لَهُمْ رِزْقٌ مَّعْلُومٌ (41)
Disse har i vente den omsorg som er kunngjort
فَوَاكِهُ ۖ وَهُم مُّكْرَمُونَ (42)
frukt, og de blir gjort ære pa
فِي جَنَّاتِ النَّعِيمِ (43)
i lykksalighetens haver
عَلَىٰ سُرُرٍ مُّتَقَابِلِينَ (44)
pa leier overfor hverandre
يُطَافُ عَلَيْهِم بِكَأْسٍ مِّن مَّعِينٍ (45)
og et drikkebeger gar rundt blant dem, fylt fra en kilde
بَيْضَاءَ لَذَّةٍ لِّلشَّارِبِينَ (46)
rent og velsmakende for dem som drikker
لَا فِيهَا غَوْلٌ وَلَا هُمْ عَنْهَا يُنزَفُونَ (47)
hvori ingen beruselse er, og de blir ikke utmattet
وَعِندَهُمْ قَاصِرَاتُ الطَّرْفِ عِينٌ (48)
Hos dem er storøyde jomfruer med blyge blikk
كَأَنَّهُنَّ بَيْضٌ مَّكْنُونٌ (49)
de er som velbeskyttede perler
فَأَقْبَلَ بَعْضُهُمْ عَلَىٰ بَعْضٍ يَتَسَاءَلُونَ (50)
De vender seg mot hverandre idet de samtaler
قَالَ قَائِلٌ مِّنْهُمْ إِنِّي كَانَ لِي قَرِينٌ (51)
En av dem sier: «Jeg hadde en venn, som sa
يَقُولُ أَإِنَّكَ لَمِنَ الْمُصَدِّقِينَ (52)
’Hører du til dem som holder det for sant
أَإِذَا مِتْنَا وَكُنَّا تُرَابًا وَعِظَامًا أَإِنَّا لَمَدِينُونَ (53)
At nar vi er døde og er blitt jord og knokler, kommer vi for dommen?’»
قَالَ هَلْ أَنتُم مُّطَّلِعُونَ (54)
Og han fortsetter: «Skal vi kikke ned?»
فَاطَّلَعَ فَرَآهُ فِي سَوَاءِ الْجَحِيمِ (55)
Sa kikker han, og ser ham midt i helvete, og sier
قَالَ تَاللَّهِ إِن كِدتَّ لَتُرْدِينِ (56)
«Ved Gud! Du var nær ved a styrte meg i fordervelsen
وَلَوْلَا نِعْمَةُ رَبِّي لَكُنتُ مِنَ الْمُحْضَرِينَ (57)
Hadde det ikke vært for Herrens nade, ville jeg mattet møte der
أَفَمَا نَحْنُ بِمَيِّتِينَ (58)
Skal vi bare dø
إِلَّا مَوْتَتَنَا الْأُولَىٰ وَمَا نَحْنُ بِمُعَذَّبِينَ (59)
var første død, og ikke bli straffet
إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ الْفَوْزُ الْعَظِيمُ (60)
Det er den store seier
لِمِثْلِ هَٰذَا فَلْيَعْمَلِ الْعَامِلُونَ (61)
For noe slikt ma de strevende streve!»
أَذَٰلِكَ خَيْرٌ نُّزُلًا أَمْ شَجَرَةُ الزَّقُّومِ (62)
Hva er a foretrekke som gjestfrihet, dette, eller Zaqqumtreet i helvete
إِنَّا جَعَلْنَاهَا فِتْنَةً لِّلظَّالِمِينَ (63)
Dette har Vi gjort til en prøvelse for de urettferdige
إِنَّهَا شَجَرَةٌ تَخْرُجُ فِي أَصْلِ الْجَحِيمِ (64)
Det er et tre som vokser opp fra helvetes grunn
طَلْعُهَا كَأَنَّهُ رُءُوسُ الشَّيَاطِينِ (65)
og dets fruktkolber ser ut som satanhoder
فَإِنَّهُمْ لَآكِلُونَ مِنْهَا فَمَالِئُونَ مِنْهَا الْبُطُونَ (66)
De spiser av det, og fyller sin buk fra det
ثُمَّ إِنَّ لَهُمْ عَلَيْهَا لَشَوْبًا مِّنْ حَمِيمٍ (67)
og derpa far de et brygg av kokende vann
ثُمَّ إِنَّ مَرْجِعَهُمْ لَإِلَى الْجَحِيمِ (68)
Sa vender de tilbake til helvetesilden
إِنَّهُمْ أَلْفَوْا آبَاءَهُمْ ضَالِّينَ (69)
De fant sine fedre pa villspor
فَهُمْ عَلَىٰ آثَارِهِمْ يُهْرَعُونَ (70)
Men de haster frem i deres spor
وَلَقَدْ ضَلَّ قَبْلَهُمْ أَكْثَرُ الْأَوَّلِينَ (71)
Før dem for de fleste av deres forfedre vill
وَلَقَدْ أَرْسَلْنَا فِيهِم مُّنذِرِينَ (72)
Vi sendte ut blant dem advarere
فَانظُرْ كَيْفَ كَانَ عَاقِبَةُ الْمُنذَرِينَ (73)
men se, hva enden ble for de advarte
إِلَّا عِبَادَ اللَّهِ الْمُخْلَصِينَ (74)
Unntatt Guds oppriktige tjenere
وَلَقَدْ نَادَانَا نُوحٌ فَلَنِعْمَ الْمُجِيبُونَ (75)
Noa ropte til Oss. Hvor utmerket er Vi som svarer
وَنَجَّيْنَاهُ وَأَهْلَهُ مِنَ الْكَرْبِ الْعَظِيمِ (76)
Og Vi reddet ham og hans fra den store nød
وَجَعَلْنَا ذُرِّيَّتَهُ هُمُ الْبَاقِينَ (77)
og Vi lot hans etterkommere bli overlevende
وَتَرَكْنَا عَلَيْهِ فِي الْآخِرِينَ (78)
Og Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord
سَلَامٌ عَلَىٰ نُوحٍ فِي الْعَالَمِينَ (79)
«Fred over Noa blant all verdens mennesker.»
إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجْزِي الْمُحْسِنِينَ (80)
Slik lønner Vi dem som handler vel
إِنَّهُ مِنْ عِبَادِنَا الْمُؤْمِنِينَ (81)
Han er en av Vare troende tjenere
ثُمَّ أَغْرَقْنَا الْآخَرِينَ (82)
Sa druknet Vi resten
۞ وَإِنَّ مِن شِيعَتِهِ لَإِبْرَاهِيمَ (83)
Av hans sort var ogsa Abraham
إِذْ جَاءَ رَبَّهُ بِقَلْبٍ سَلِيمٍ (84)
da han kom til Herren med et rent hjerte, og
إِذْ قَالَ لِأَبِيهِ وَقَوْمِهِ مَاذَا تَعْبُدُونَ (85)
sa til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber
أَئِفْكًا آلِهَةً دُونَ اللَّهِ تُرِيدُونَ (86)
Vil dere pa falsk vis ha guder fremfor Gud
فَمَا ظَنُّكُم بِرَبِّ الْعَالَمِينَ (87)
Hva er da deres mening om all verdens Herre?»
فَنَظَرَ نَظْرَةً فِي النُّجُومِ (88)
Og han kastet et blikk pa stjernene, og sa
فَقَالَ إِنِّي سَقِيمٌ (89)
«Jeg er nok syk.»
فَتَوَلَّوْا عَنْهُ مُدْبِرِينَ (90)
Da snudde de seg rundt og gikk bort fra ham
فَرَاغَ إِلَىٰ آلِهَتِهِمْ فَقَالَ أَلَا تَأْكُلُونَ (91)
Sa vendte han seg til deres guder, og sa: «Vil dere ikke spise
مَا لَكُمْ لَا تَنطِقُونَ (92)
Hva feiler det dere siden dere ikke snakker?»
فَرَاغَ عَلَيْهِمْ ضَرْبًا بِالْيَمِينِ (93)
Sa gikk han innpa dem, og slo dem med sin høyre hand
فَأَقْبَلُوا إِلَيْهِ يَزِفُّونَ (94)
Da kom de løpende hen til ham
قَالَ أَتَعْبُدُونَ مَا تَنْحِتُونَ (95)
Han sa: «Tilber dere noe som dere har meislet til
وَاللَّهُ خَلَقَكُمْ وَمَا تَعْمَلُونَ (96)
skjønt det er Gud som har skapt dere og alt dere lager?»
قَالُوا ابْنُوا لَهُ بُنْيَانًا فَأَلْقُوهُ فِي الْجَحِيمِ (97)
De sa: «Lag ham en ovn, og kast ham inn i ilden!»
فَأَرَادُوا بِهِ كَيْدًا فَجَعَلْنَاهُمُ الْأَسْفَلِينَ (98)
De ville prøve et knep med ham, men Vi gjorde at de selv kom til kort
وَقَالَ إِنِّي ذَاهِبٌ إِلَىٰ رَبِّي سَيَهْدِينِ (99)
Abraham sa: «Jeg gar hen til Herren. Han vil lede meg
رَبِّ هَبْ لِي مِنَ الصَّالِحِينَ (100)
Herre, gi meg en sønn av de rettferdige!»
فَبَشَّرْنَاهُ بِغُلَامٍ حَلِيمٍ (101)
Og Vi bebudet ham en mild sønn
فَلَمَّا بَلَغَ مَعَهُ السَّعْيَ قَالَ يَا بُنَيَّ إِنِّي أَرَىٰ فِي الْمَنَامِ أَنِّي أَذْبَحُكَ فَانظُرْ مَاذَا تَرَىٰ ۚ قَالَ يَا أَبَتِ افْعَلْ مَا تُؤْمَرُ ۖ سَتَجِدُنِي إِن شَاءَ اللَّهُ مِنَ الصَّابِرِينَ (102)
Da han var stor nok til a ga ham til hande, sa Abraham: «Min sønn, jeg sa i en drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.» Han svarte: «Min far, gjør det som du er palagt. Du vil finne meg standhaftig, om Gud vil.»
فَلَمَّا أَسْلَمَا وَتَلَّهُ لِلْجَبِينِ (103)
Da de hadde underkastet seg pabudet, og han hadde lagt sønnen
وَنَادَيْنَاهُ أَن يَا إِبْرَاهِيمُ (104)
med ansiktet ned, ropte vi til ham: «Abraham
قَدْ صَدَّقْتَ الرُّؤْيَا ۚ إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجْزِي الْمُحْسِنِينَ (105)
Du har rettet deg etter drømmesynet! Slik lønner Vi dem som handler vel
إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ الْبَلَاءُ الْمُبِينُ (106)
Dette var visselig en klar prøvelse.»
وَفَدَيْنَاهُ بِذِبْحٍ عَظِيمٍ (107)
Og Vi løste ham ut ved et opphøyet offer
وَتَرَكْنَا عَلَيْهِ فِي الْآخِرِينَ (108)
Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord
سَلَامٌ عَلَىٰ إِبْرَاهِيمَ (109)
«Fred over Abraham.»
كَذَٰلِكَ نَجْزِي الْمُحْسِنِينَ (110)
Slik lønner Vi dem som handler vel
إِنَّهُ مِنْ عِبَادِنَا الْمُؤْمِنِينَ (111)
Han var en av Vare troende tjenere
وَبَشَّرْنَاهُ بِإِسْحَاقَ نَبِيًّا مِّنَ الصَّالِحِينَ (112)
Og Vi bebudet ham Isak, en profet, en av de rettferdige
وَبَارَكْنَا عَلَيْهِ وَعَلَىٰ إِسْحَاقَ ۚ وَمِن ذُرِّيَّتِهِمَا مُحْسِنٌ وَظَالِمٌ لِّنَفْسِهِ مُبِينٌ (113)
Og Vi velsignet ham og Isak. Blant deres etterkommere handler noen vel, og andre belaster seg med apenbar urett
وَلَقَدْ مَنَنَّا عَلَىٰ مُوسَىٰ وَهَارُونَ (114)
Vi viste ogsa godhet mot Moses og Aron
وَنَجَّيْنَاهُمَا وَقَوْمَهُمَا مِنَ الْكَرْبِ الْعَظِيمِ (115)
og Vi reddet dem og deres folk fra den store nød
وَنَصَرْنَاهُمْ فَكَانُوا هُمُ الْغَالِبِينَ (116)
og hjalp dem, sa de vant seier
وَآتَيْنَاهُمَا الْكِتَابَ الْمُسْتَبِينَ (117)
Vi gav dem den tydelige skriften
وَهَدَيْنَاهُمَا الصِّرَاطَ الْمُسْتَقِيمَ (118)
og ledet dem pa rett vei
وَتَرَكْنَا عَلَيْهِمَا فِي الْآخِرِينَ (119)
Vi etterlot om dem hos senere slektledd disse ord
سَلَامٌ عَلَىٰ مُوسَىٰ وَهَارُونَ (120)
«Fred over Moses og Aron!»
إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجْزِي الْمُحْسِنِينَ (121)
Slik lønner Vi dem som handler vel
إِنَّهُمَا مِنْ عِبَادِنَا الْمُؤْمِنِينَ (122)
De var av Vare troende tjenere
وَإِنَّ إِلْيَاسَ لَمِنَ الْمُرْسَلِينَ (123)
Elias var ogsa et av sendebudene
إِذْ قَالَ لِقَوْمِهِ أَلَا تَتَّقُونَ (124)
da han sa til sitt folk: «Vil dere ikke vise gudsfrykt
أَتَدْعُونَ بَعْلًا وَتَذَرُونَ أَحْسَنَ الْخَالِقِينَ (125)
Vil dere pakalle Bal, og oppgi den beste skaper
اللَّهَ رَبَّكُمْ وَرَبَّ آبَائِكُمُ الْأَوَّلِينَ (126)
Gud, deres Herre, og deres henfarne fedres Herre?»
فَكَذَّبُوهُ فَإِنَّهُمْ لَمُحْضَرُونَ (127)
Men de holdt ham for løgner, sa de vil matte møte for dommen
إِلَّا عِبَادَ اللَّهِ الْمُخْلَصِينَ (128)
Unntatt er Guds oppriktige tjenere
وَتَرَكْنَا عَلَيْهِ فِي الْآخِرِينَ (129)
Vi etterlot om ham hos senere slektledd disse ord
سَلَامٌ عَلَىٰ إِلْ يَاسِينَ (130)
«Fred over Elias!»
إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجْزِي الْمُحْسِنِينَ (131)
Slik lønner Vi dem som handler vel
إِنَّهُ مِنْ عِبَادِنَا الْمُؤْمِنِينَ (132)
Han var en av Vare troende tjenere
وَإِنَّ لُوطًا لَّمِنَ الْمُرْسَلِينَ (133)
Lot var ogsa et av sendebudene
إِذْ نَجَّيْنَاهُ وَأَهْلَهُ أَجْمَعِينَ (134)
da Vi reddet ham og alle hans
إِلَّا عَجُوزًا فِي الْغَابِرِينَ (135)
unntatt en gammel kone som ble igjen
ثُمَّ دَمَّرْنَا الْآخَرِينَ (136)
Sa utslettet Vi de andre
وَإِنَّكُمْ لَتَمُرُّونَ عَلَيْهِم مُّصْبِحِينَ (137)
Dere ferdes forbi dem
وَبِاللَّيْلِ ۗ أَفَلَا تَعْقِلُونَ (138)
sent og tidlig. Vil dere da ikke forsta
وَإِنَّ يُونُسَ لَمِنَ الْمُرْسَلِينَ (139)
Jonas var ogsa et av sendebudene
إِذْ أَبَقَ إِلَى الْفُلْكِ الْمَشْحُونِ (140)
da han flyktet om bord i det fullastede skip
فَسَاهَمَ فَكَانَ مِنَ الْمُدْحَضِينَ (141)
og kastet lodd med mannskapet, og tapte
فَالْتَقَمَهُ الْحُوتُ وَهُوَ مُلِيمٌ (142)
Sa slukte hvalen ham, idet han var klanderverdig
فَلَوْلَا أَنَّهُ كَانَ مِنَ الْمُسَبِّحِينَ (143)
Hadde han ikke vært av dem som priser Gud
لَلَبِثَ فِي بَطْنِهِ إِلَىٰ يَوْمِ يُبْعَثُونَ (144)
ville han forblitt i dens buk til oppstandelsens dag
۞ فَنَبَذْنَاهُ بِالْعَرَاءِ وَهُوَ سَقِيمٌ (145)
Men Vi kastet ham opp pa en øde strand, og han var syk
وَأَنبَتْنَا عَلَيْهِ شَجَرَةً مِّن يَقْطِينٍ (146)
Og Vi lot vokse opp over ham en vekst
وَأَرْسَلْنَاهُ إِلَىٰ مِائَةِ أَلْفٍ أَوْ يَزِيدُونَ (147)
Sa sendte Vi ham til hundre tusen, eller mer
فَآمَنُوا فَمَتَّعْنَاهُمْ إِلَىٰ حِينٍ (148)
og de ble troende. Og Vi lot dem nyte livet inntil videre
فَاسْتَفْتِهِمْ أَلِرَبِّكَ الْبَنَاتُ وَلَهُمُ الْبَنُونَ (149)
Be dem uttale seg, er det slik at Herren har døtre, mens de har sønner
أَمْ خَلَقْنَا الْمَلَائِكَةَ إِنَاثًا وَهُمْ شَاهِدُونَ (150)
Har Vi skapt englene av kvinnekjønn, mens de var til stede
أَلَا إِنَّهُم مِّنْ إِفْكِهِمْ لَيَقُولُونَ (151)
Sier de ikke i sin løgnaktighet
وَلَدَ اللَّهُ وَإِنَّهُمْ لَكَاذِبُونَ (152)
«Gud har lagt seg til barn?» De er visselig løgnere
أَصْطَفَى الْبَنَاتِ عَلَى الْبَنِينَ (153)
Skulle Han foretrekke døtre fremfor sønner
مَا لَكُمْ كَيْفَ تَحْكُمُونَ (154)
Hva er i veien med deres dømmekraft
أَفَلَا تَذَكَّرُونَ (155)
Vil dere ikke tenke etter
أَمْ لَكُمْ سُلْطَانٌ مُّبِينٌ (156)
Har dere noen klar autorisasjon
فَأْتُوا بِكِتَابِكُمْ إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ (157)
Legg frem skriften som dere har, om dere snakker sant
وَجَعَلُوا بَيْنَهُ وَبَيْنَ الْجِنَّةِ نَسَبًا ۚ وَلَقَدْ عَلِمَتِ الْجِنَّةُ إِنَّهُمْ لَمُحْضَرُونَ (158)
De har laget slektskap mellom ham og dsjinnene, skjønt dsjinnene vel vet at de ma møte for dommen
سُبْحَانَ اللَّهِ عَمَّا يَصِفُونَ (159)
Ære være Gud, fjernt borte fra det de pastar
إِلَّا عِبَادَ اللَّهِ الْمُخْلَصِينَ (160)
Unntatt er Guds oppriktige tjenere
فَإِنَّكُمْ وَمَا تَعْبُدُونَ (161)
Dere og det dere tilber
مَا أَنتُمْ عَلَيْهِ بِفَاتِنِينَ (162)
dere kan ikke forføre noen mot Ham
إِلَّا مَنْ هُوَ صَالِ الْجَحِيمِ (163)
unntatt den som vil havne i Ilden
وَمَا مِنَّا إِلَّا لَهُ مَقَامٌ مَّعْلُومٌ (164)
Det er ingen av oss som ikke har sin bestemte plass
وَإِنَّا لَنَحْنُ الصَّافُّونَ (165)
Vi er det, som stiller opp i rad og rekke
وَإِنَّا لَنَحْنُ الْمُسَبِّحُونَ (166)
Vi er det, som priser Gud
وَإِن كَانُوا لَيَقُولُونَ (167)
Om de na sa
لَوْ أَنَّ عِندَنَا ذِكْرًا مِّنَ الْأَوَّلِينَ (168)
«Hadde vi bare hatt en formaning fra de henfarne
لَكُنَّا عِبَادَ اللَّهِ الْمُخْلَصِينَ (169)
sa skulle vi vært Guds oppriktige tjenere.»
فَكَفَرُوا بِهِ ۖ فَسَوْفَ يَعْلَمُونَ (170)
Men de forkaster den. De skal fa a vite
وَلَقَدْ سَبَقَتْ كَلِمَتُنَا لِعِبَادِنَا الْمُرْسَلِينَ (171)
Visselig, Vart ord er tidligere gitt til Vare tjenere, utsendingene
إِنَّهُمْ لَهُمُ الْمَنصُورُونَ (172)
og de er det som blir ytet hjelp
وَإِنَّ جُندَنَا لَهُمُ الْغَالِبُونَ (173)
Visselig, vare skarer, de vil vinne seieren
فَتَوَلَّ عَنْهُمْ حَتَّىٰ حِينٍ (174)
Snu deg vekk fra dem inntil videre
وَأَبْصِرْهُمْ فَسَوْفَ يُبْصِرُونَ (175)
og hold øye med dem. De skal fa se
أَفَبِعَذَابِنَا يَسْتَعْجِلُونَ (176)
Ber de om a fa Var straff paskyndet
فَإِذَا نَزَلَ بِسَاحَتِهِمْ فَسَاءَ صَبَاحُ الْمُنذَرِينَ (177)
Nar den star for døren, blir det en ond morgen for dem som ble advart
وَتَوَلَّ عَنْهُمْ حَتَّىٰ حِينٍ (178)
Snu deg vekk fra dem inntil videre
وَأَبْصِرْ فَسَوْفَ يُبْصِرُونَ (179)
og hold et øye. De skal fa se
سُبْحَانَ رَبِّكَ رَبِّ الْعِزَّةِ عَمَّا يَصِفُونَ (180)
Ære være Herren, maktens Herre, fjernt borte fra det de pastar
وَسَلَامٌ عَلَى الْمُرْسَلِينَ (181)
Fred over sendebudene
وَالْحَمْدُ لِلَّهِ رَبِّ الْعَالَمِينَ (182)
Lovet være Gud, all verdens Herre
❮ Previous Next ❯

Surahs from Quran :

1- Fatiha2- Baqarah
3- Al Imran4- Nisa
5- Maidah6- Anam
7- Araf8- Anfal
9- Tawbah10- Yunus
11- Hud12- Yusuf
13- Raad14- Ibrahim
15- Hijr16- Nahl
17- Al Isra18- Kahf
19- Maryam20- TaHa
21- Anbiya22- Hajj
23- Muminun24- An Nur
25- Furqan26- Shuara
27- Naml28- Qasas
29- Ankabut30- Rum
31- Luqman32- Sajdah
33- Ahzab34- Saba
35- Fatir36- Yasin
37- Assaaffat38- Sad
39- Zumar40- Ghafir
41- Fussilat42- shura
43- Zukhruf44- Ad Dukhaan
45- Jathiyah46- Ahqaf
47- Muhammad48- Al Fath
49- Hujurat50- Qaf
51- zariyat52- Tur
53- Najm54- Al Qamar
55- Rahman56- Waqiah
57- Hadid58- Mujadilah
59- Al Hashr60- Mumtahina
61- Saff62- Jumuah
63- Munafiqun64- Taghabun
65- Talaq66- Tahrim
67- Mulk68- Qalam
69- Al-Haqqah70- Maarij
71- Nuh72- Jinn
73- Muzammil74- Muddathir
75- Qiyamah76- Insan
77- Mursalat78- An Naba
79- Naziat80- Abasa
81- Takwir82- Infitar
83- Mutaffifin84- Inshiqaq
85- Buruj86- Tariq
87- Al Ala88- Ghashiya
89- Fajr90- Al Balad
91- Shams92- Lail
93- Duha94- Sharh
95- Tin96- Al Alaq
97- Qadr98- Bayyinah
99- Zalzalah100- Adiyat
101- Qariah102- Takathur
103- Al Asr104- Humazah
105- Al Fil106- Quraysh
107- Maun108- Kawthar
109- Kafirun110- Nasr
111- Masad112- Ikhlas
113- Falaq114- An Nas