| وَالصَّافَّاتِ صَفًّا (1) Ved dem pa rad og rekke |
| فَالزَّاجِرَاتِ زَجْرًا (2) de barskt tilrettevisende |
| فَالتَّالِيَاتِ ذِكْرًا (3) som leser opp formaningen |
| إِنَّ إِلَٰهَكُمْ لَوَاحِدٌ (4) Sannelig, deres Gud er en |
| رَّبُّ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا وَرَبُّ الْمَشَارِقِ (5) Herren over himlene og jorden, og det som mellom dem er, soloppgangens Herre |
| إِنَّا زَيَّنَّا السَّمَاءَ الدُّنْيَا بِزِينَةٍ الْكَوَاكِبِ (6) Vi har prydet den nederste himmel med stjernenes pryd |
| وَحِفْظًا مِّن كُلِّ شَيْطَانٍ مَّارِدٍ (7) Og som et vern mot hver opprørsk Satan |
| لَّا يَسَّمَّعُونَ إِلَى الْمَلَإِ الْأَعْلَىٰ وَيُقْذَفُونَ مِن كُلِّ جَانِبٍ (8) De kan ikke avlytte det himmelske rad, for de angripes fra alle kanter for a forjages |
| دُحُورًا ۖ وَلَهُمْ عَذَابٌ وَاصِبٌ (9) og de har i vente en varig straff |
| إِلَّا مَنْ خَطِفَ الْخَطْفَةَ فَأَتْبَعَهُ شِهَابٌ ثَاقِبٌ (10) unntatt en enkelt som snapper opp litt, og sa forfølges av en gnistrende flamme |
| فَاسْتَفْتِهِمْ أَهُمْ أَشَدُّ خَلْقًا أَم مَّنْ خَلَقْنَا ۚ إِنَّا خَلَقْنَاهُم مِّن طِينٍ لَّازِبٍ (11) Be dem uttale seg: Er menneskene vanskeligere a skape, eller annet Vi har skapt? Vi skapte dem av myk leire |
| بَلْ عَجِبْتَ وَيَسْخَرُونَ (12) Nei, du undrer deg, og de spotter |
| وَإِذَا ذُكِّرُوا لَا يَذْكُرُونَ (13) Nar de formanes, husker de ikke |
| وَإِذَا رَأَوْا آيَةً يَسْتَسْخِرُونَ (14) og nar de ser et jærtegn, haner de |
| وَقَالُوا إِنْ هَٰذَا إِلَّا سِحْرٌ مُّبِينٌ (15) og sier: «Dette er skjær magi |
| أَإِذَا مِتْنَا وَكُنَّا تُرَابًا وَعِظَامًا أَإِنَّا لَمَبْعُوثُونَ (16) Nar vi er døde og er blitt jord og knokler |
| أَوَآبَاؤُنَا الْأَوَّلُونَ (17) skal vi da gjenoppvekkes, og vare henfarne fedre?» |
| قُلْ نَعَمْ وَأَنتُمْ دَاخِرُونَ (18) Si: «Ja, og i all underdanighet.» |
| فَإِنَّمَا هِيَ زَجْرَةٌ وَاحِدَةٌ فَإِذَا هُمْ يَنظُرُونَ (19) Det lyder bare et stort skrik, og sa kan de se |
| وَقَالُوا يَا وَيْلَنَا هَٰذَا يَوْمُ الدِّينِ (20) Og de sier: «Trøste oss, dette er dommens dag.» |
| هَٰذَا يَوْمُ الْفَصْلِ الَّذِي كُنتُم بِهِ تُكَذِّبُونَ (21) Dette er avgjørelsens dag, som dere holdt for løgn |
| ۞ احْشُرُوا الَّذِينَ ظَلَمُوا وَأَزْوَاجَهُمْ وَمَا كَانُوا يَعْبُدُونَ (22) «Samle sammen de som handlet ondt, og deres hustruer, og det de tilbad |
| مِن دُونِ اللَّهِ فَاهْدُوهُمْ إِلَىٰ صِرَاطِ الْجَحِيمِ (23) utenom Gud, og før dem til veien til helvete |
| وَقِفُوهُمْ ۖ إِنَّهُم مَّسْئُولُونَ (24) Og still dem opp! De skal trekkes til regnskap |
| مَا لَكُمْ لَا تَنَاصَرُونَ (25) Hva er i veien med dere, sa dere ikke hjelper hverandre?» |
| بَلْ هُمُ الْيَوْمَ مُسْتَسْلِمُونَ (26) Nei, pa denne dag kapitulerer de |
| وَأَقْبَلَ بَعْضُهُمْ عَلَىٰ بَعْضٍ يَتَسَاءَلُونَ (27) gar hen til hverandre i samtale og sier |
| قَالُوا إِنَّكُمْ كُنتُمْ تَأْتُونَنَا عَنِ الْيَمِينِ (28) «Dere pleide a komme til oss fra høyre side?» |
| قَالُوا بَل لَّمْ تَكُونُوا مُؤْمِنِينَ (29) Disse svarer: «Nei, dere var sa allikevel ikke troende |
| وَمَا كَانَ لَنَا عَلَيْكُم مِّن سُلْطَانٍ ۖ بَلْ كُنتُمْ قَوْمًا طَاغِينَ (30) Vi hadde ingen makt over dere. Nei, dere var opprørske folk |
| فَحَقَّ عَلَيْنَا قَوْلُ رَبِّنَا ۖ إِنَّا لَذَائِقُونَ (31) Na er Herrens ord realitet for oss, vi far smake det |
| فَأَغْوَيْنَاكُمْ إِنَّا كُنَّا غَاوِينَ (32) Vi forførte dere. Vi var selv pa villstra.» |
| فَإِنَّهُمْ يَوْمَئِذٍ فِي الْعَذَابِ مُشْتَرِكُونَ (33) Denne dag har de alle sin del i straffen |
| إِنَّا كَذَٰلِكَ نَفْعَلُ بِالْمُجْرِمِينَ (34) Slik gjør Vi med synderne |
| إِنَّهُمْ كَانُوا إِذَا قِيلَ لَهُمْ لَا إِلَٰهَ إِلَّا اللَّهُ يَسْتَكْبِرُونَ (35) for nar man sa til dem: «Det er ingen gud utenom Gud,» viste de hovmod |
| وَيَقُولُونَ أَئِنَّا لَتَارِكُو آلِهَتِنَا لِشَاعِرٍ مَّجْنُونٍ (36) og sa: «Skal vi oppgi vare guder for en besatt rimsmed?» |
| بَلْ جَاءَ بِالْحَقِّ وَصَدَّقَ الْمُرْسَلِينَ (37) Nei, han brakte sannheten, og stadfestet sendebudene |
| إِنَّكُمْ لَذَائِقُو الْعَذَابِ الْأَلِيمِ (38) Dere skal visselig fa smake den smertelige straff |
| وَمَا تُجْزَوْنَ إِلَّا مَا كُنتُمْ تَعْمَلُونَ (39) og ikke belønnes for annet enn det dere har gjort |
| إِلَّا عِبَادَ اللَّهِ الْمُخْلَصِينَ (40) Unntatt er Guds oppriktige tjenere |
| أُولَٰئِكَ لَهُمْ رِزْقٌ مَّعْلُومٌ (41) Disse har i vente den omsorg som er kunngjort |
| فَوَاكِهُ ۖ وَهُم مُّكْرَمُونَ (42) frukt, og de blir gjort ære pa |
| فِي جَنَّاتِ النَّعِيمِ (43) i lykksalighetens haver |
| عَلَىٰ سُرُرٍ مُّتَقَابِلِينَ (44) pa leier overfor hverandre |
| يُطَافُ عَلَيْهِم بِكَأْسٍ مِّن مَّعِينٍ (45) og et drikkebeger gar rundt blant dem, fylt fra en kilde |
| بَيْضَاءَ لَذَّةٍ لِّلشَّارِبِينَ (46) rent og velsmakende for dem som drikker |
| لَا فِيهَا غَوْلٌ وَلَا هُمْ عَنْهَا يُنزَفُونَ (47) hvori ingen beruselse er, og de blir ikke utmattet |
| وَعِندَهُمْ قَاصِرَاتُ الطَّرْفِ عِينٌ (48) Hos dem er storøyde jomfruer med blyge blikk |
| كَأَنَّهُنَّ بَيْضٌ مَّكْنُونٌ (49) de er som velbeskyttede perler |
| فَأَقْبَلَ بَعْضُهُمْ عَلَىٰ بَعْضٍ يَتَسَاءَلُونَ (50) De vender seg mot hverandre idet de samtaler |
| قَالَ قَائِلٌ مِّنْهُمْ إِنِّي كَانَ لِي قَرِينٌ (51) En av dem sier: «Jeg hadde en venn, som sa |
| يَقُولُ أَإِنَّكَ لَمِنَ الْمُصَدِّقِينَ (52) ’Hører du til dem som holder det for sant |
| أَإِذَا مِتْنَا وَكُنَّا تُرَابًا وَعِظَامًا أَإِنَّا لَمَدِينُونَ (53) At nar vi er døde og er blitt jord og knokler, kommer vi for dommen?’» |
| قَالَ هَلْ أَنتُم مُّطَّلِعُونَ (54) Og han fortsetter: «Skal vi kikke ned?» |
| فَاطَّلَعَ فَرَآهُ فِي سَوَاءِ الْجَحِيمِ (55) Sa kikker han, og ser ham midt i helvete, og sier |
| قَالَ تَاللَّهِ إِن كِدتَّ لَتُرْدِينِ (56) «Ved Gud! Du var nær ved a styrte meg i fordervelsen |
| وَلَوْلَا نِعْمَةُ رَبِّي لَكُنتُ مِنَ الْمُحْضَرِينَ (57) Hadde det ikke vært for Herrens nade, ville jeg mattet møte der |
| أَفَمَا نَحْنُ بِمَيِّتِينَ (58) Skal vi bare dø |
| إِلَّا مَوْتَتَنَا الْأُولَىٰ وَمَا نَحْنُ بِمُعَذَّبِينَ (59) var første død, og ikke bli straffet |
| إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ الْفَوْزُ الْعَظِيمُ (60) Det er den store seier |
| لِمِثْلِ هَٰذَا فَلْيَعْمَلِ الْعَامِلُونَ (61) For noe slikt ma de strevende streve!» |
| أَذَٰلِكَ خَيْرٌ نُّزُلًا أَمْ شَجَرَةُ الزَّقُّومِ (62) Hva er a foretrekke som gjestfrihet, dette, eller Zaqqumtreet i helvete |
| إِنَّا جَعَلْنَاهَا فِتْنَةً لِّلظَّالِمِينَ (63) Dette har Vi gjort til en prøvelse for de urettferdige |
| إِنَّهَا شَجَرَةٌ تَخْرُجُ فِي أَصْلِ الْجَحِيمِ (64) Det er et tre som vokser opp fra helvetes grunn |
| طَلْعُهَا كَأَنَّهُ رُءُوسُ الشَّيَاطِينِ (65) og dets fruktkolber ser ut som satanhoder |
| فَإِنَّهُمْ لَآكِلُونَ مِنْهَا فَمَالِئُونَ مِنْهَا الْبُطُونَ (66) De spiser av det, og fyller sin buk fra det |
| ثُمَّ إِنَّ لَهُمْ عَلَيْهَا لَشَوْبًا مِّنْ حَمِيمٍ (67) og derpa far de et brygg av kokende vann |
| ثُمَّ إِنَّ مَرْجِعَهُمْ لَإِلَى الْجَحِيمِ (68) Sa vender de tilbake til helvetesilden |
| إِنَّهُمْ أَلْفَوْا آبَاءَهُمْ ضَالِّينَ (69) De fant sine fedre pa villspor |
| فَهُمْ عَلَىٰ آثَارِهِمْ يُهْرَعُونَ (70) Men de haster frem i deres spor |
| وَلَقَدْ ضَلَّ قَبْلَهُمْ أَكْثَرُ الْأَوَّلِينَ (71) Før dem for de fleste av deres forfedre vill |
| وَلَقَدْ أَرْسَلْنَا فِيهِم مُّنذِرِينَ (72) Vi sendte ut blant dem advarere |
| فَانظُرْ كَيْفَ كَانَ عَاقِبَةُ الْمُنذَرِينَ (73) men se, hva enden ble for de advarte |
| إِلَّا عِبَادَ اللَّهِ الْمُخْلَصِينَ (74) Unntatt Guds oppriktige tjenere |
| وَلَقَدْ نَادَانَا نُوحٌ فَلَنِعْمَ الْمُجِيبُونَ (75) Noa ropte til Oss. Hvor utmerket er Vi som svarer |
| وَنَجَّيْنَاهُ وَأَهْلَهُ مِنَ الْكَرْبِ الْعَظِيمِ (76) Og Vi reddet ham og hans fra den store nød |
| وَجَعَلْنَا ذُرِّيَّتَهُ هُمُ الْبَاقِينَ (77) og Vi lot hans etterkommere bli overlevende |
| وَتَرَكْنَا عَلَيْهِ فِي الْآخِرِينَ (78) Og Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord |
| سَلَامٌ عَلَىٰ نُوحٍ فِي الْعَالَمِينَ (79) «Fred over Noa blant all verdens mennesker.» |
| إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجْزِي الْمُحْسِنِينَ (80) Slik lønner Vi dem som handler vel |
| إِنَّهُ مِنْ عِبَادِنَا الْمُؤْمِنِينَ (81) Han er en av Vare troende tjenere |
| ثُمَّ أَغْرَقْنَا الْآخَرِينَ (82) Sa druknet Vi resten |
| ۞ وَإِنَّ مِن شِيعَتِهِ لَإِبْرَاهِيمَ (83) Av hans sort var ogsa Abraham |
| إِذْ جَاءَ رَبَّهُ بِقَلْبٍ سَلِيمٍ (84) da han kom til Herren med et rent hjerte, og |
| إِذْ قَالَ لِأَبِيهِ وَقَوْمِهِ مَاذَا تَعْبُدُونَ (85) sa til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber |
| أَئِفْكًا آلِهَةً دُونَ اللَّهِ تُرِيدُونَ (86) Vil dere pa falsk vis ha guder fremfor Gud |
| فَمَا ظَنُّكُم بِرَبِّ الْعَالَمِينَ (87) Hva er da deres mening om all verdens Herre?» |
| فَنَظَرَ نَظْرَةً فِي النُّجُومِ (88) Og han kastet et blikk pa stjernene, og sa |
| فَقَالَ إِنِّي سَقِيمٌ (89) «Jeg er nok syk.» |
| فَتَوَلَّوْا عَنْهُ مُدْبِرِينَ (90) Da snudde de seg rundt og gikk bort fra ham |
| فَرَاغَ إِلَىٰ آلِهَتِهِمْ فَقَالَ أَلَا تَأْكُلُونَ (91) Sa vendte han seg til deres guder, og sa: «Vil dere ikke spise |
| مَا لَكُمْ لَا تَنطِقُونَ (92) Hva feiler det dere siden dere ikke snakker?» |
| فَرَاغَ عَلَيْهِمْ ضَرْبًا بِالْيَمِينِ (93) Sa gikk han innpa dem, og slo dem med sin høyre hand |
| فَأَقْبَلُوا إِلَيْهِ يَزِفُّونَ (94) Da kom de løpende hen til ham |
| قَالَ أَتَعْبُدُونَ مَا تَنْحِتُونَ (95) Han sa: «Tilber dere noe som dere har meislet til |
| وَاللَّهُ خَلَقَكُمْ وَمَا تَعْمَلُونَ (96) skjønt det er Gud som har skapt dere og alt dere lager?» |
| قَالُوا ابْنُوا لَهُ بُنْيَانًا فَأَلْقُوهُ فِي الْجَحِيمِ (97) De sa: «Lag ham en ovn, og kast ham inn i ilden!» |
| فَأَرَادُوا بِهِ كَيْدًا فَجَعَلْنَاهُمُ الْأَسْفَلِينَ (98) De ville prøve et knep med ham, men Vi gjorde at de selv kom til kort |
| وَقَالَ إِنِّي ذَاهِبٌ إِلَىٰ رَبِّي سَيَهْدِينِ (99) Abraham sa: «Jeg gar hen til Herren. Han vil lede meg |
| رَبِّ هَبْ لِي مِنَ الصَّالِحِينَ (100) Herre, gi meg en sønn av de rettferdige!» |
| فَبَشَّرْنَاهُ بِغُلَامٍ حَلِيمٍ (101) Og Vi bebudet ham en mild sønn |
| فَلَمَّا بَلَغَ مَعَهُ السَّعْيَ قَالَ يَا بُنَيَّ إِنِّي أَرَىٰ فِي الْمَنَامِ أَنِّي أَذْبَحُكَ فَانظُرْ مَاذَا تَرَىٰ ۚ قَالَ يَا أَبَتِ افْعَلْ مَا تُؤْمَرُ ۖ سَتَجِدُنِي إِن شَاءَ اللَّهُ مِنَ الصَّابِرِينَ (102) Da han var stor nok til a ga ham til hande, sa Abraham: «Min sønn, jeg sa i en drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.» Han svarte: «Min far, gjør det som du er palagt. Du vil finne meg standhaftig, om Gud vil.» |
| فَلَمَّا أَسْلَمَا وَتَلَّهُ لِلْجَبِينِ (103) Da de hadde underkastet seg pabudet, og han hadde lagt sønnen |
| وَنَادَيْنَاهُ أَن يَا إِبْرَاهِيمُ (104) med ansiktet ned, ropte vi til ham: «Abraham |
| قَدْ صَدَّقْتَ الرُّؤْيَا ۚ إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجْزِي الْمُحْسِنِينَ (105) Du har rettet deg etter drømmesynet! Slik lønner Vi dem som handler vel |
| إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ الْبَلَاءُ الْمُبِينُ (106) Dette var visselig en klar prøvelse.» |
| وَفَدَيْنَاهُ بِذِبْحٍ عَظِيمٍ (107) Og Vi løste ham ut ved et opphøyet offer |
| وَتَرَكْنَا عَلَيْهِ فِي الْآخِرِينَ (108) Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord |
| سَلَامٌ عَلَىٰ إِبْرَاهِيمَ (109) «Fred over Abraham.» |
| كَذَٰلِكَ نَجْزِي الْمُحْسِنِينَ (110) Slik lønner Vi dem som handler vel |
| إِنَّهُ مِنْ عِبَادِنَا الْمُؤْمِنِينَ (111) Han var en av Vare troende tjenere |
| وَبَشَّرْنَاهُ بِإِسْحَاقَ نَبِيًّا مِّنَ الصَّالِحِينَ (112) Og Vi bebudet ham Isak, en profet, en av de rettferdige |
| وَبَارَكْنَا عَلَيْهِ وَعَلَىٰ إِسْحَاقَ ۚ وَمِن ذُرِّيَّتِهِمَا مُحْسِنٌ وَظَالِمٌ لِّنَفْسِهِ مُبِينٌ (113) Og Vi velsignet ham og Isak. Blant deres etterkommere handler noen vel, og andre belaster seg med apenbar urett |
| وَلَقَدْ مَنَنَّا عَلَىٰ مُوسَىٰ وَهَارُونَ (114) Vi viste ogsa godhet mot Moses og Aron |
| وَنَجَّيْنَاهُمَا وَقَوْمَهُمَا مِنَ الْكَرْبِ الْعَظِيمِ (115) og Vi reddet dem og deres folk fra den store nød |
| وَنَصَرْنَاهُمْ فَكَانُوا هُمُ الْغَالِبِينَ (116) og hjalp dem, sa de vant seier |
| وَآتَيْنَاهُمَا الْكِتَابَ الْمُسْتَبِينَ (117) Vi gav dem den tydelige skriften |
| وَهَدَيْنَاهُمَا الصِّرَاطَ الْمُسْتَقِيمَ (118) og ledet dem pa rett vei |
| وَتَرَكْنَا عَلَيْهِمَا فِي الْآخِرِينَ (119) Vi etterlot om dem hos senere slektledd disse ord |
| سَلَامٌ عَلَىٰ مُوسَىٰ وَهَارُونَ (120) «Fred over Moses og Aron!» |
| إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجْزِي الْمُحْسِنِينَ (121) Slik lønner Vi dem som handler vel |
| إِنَّهُمَا مِنْ عِبَادِنَا الْمُؤْمِنِينَ (122) De var av Vare troende tjenere |
| وَإِنَّ إِلْيَاسَ لَمِنَ الْمُرْسَلِينَ (123) Elias var ogsa et av sendebudene |
| إِذْ قَالَ لِقَوْمِهِ أَلَا تَتَّقُونَ (124) da han sa til sitt folk: «Vil dere ikke vise gudsfrykt |
| أَتَدْعُونَ بَعْلًا وَتَذَرُونَ أَحْسَنَ الْخَالِقِينَ (125) Vil dere pakalle Bal, og oppgi den beste skaper |
| اللَّهَ رَبَّكُمْ وَرَبَّ آبَائِكُمُ الْأَوَّلِينَ (126) Gud, deres Herre, og deres henfarne fedres Herre?» |
| فَكَذَّبُوهُ فَإِنَّهُمْ لَمُحْضَرُونَ (127) Men de holdt ham for løgner, sa de vil matte møte for dommen |
| إِلَّا عِبَادَ اللَّهِ الْمُخْلَصِينَ (128) Unntatt er Guds oppriktige tjenere |
| وَتَرَكْنَا عَلَيْهِ فِي الْآخِرِينَ (129) Vi etterlot om ham hos senere slektledd disse ord |
| سَلَامٌ عَلَىٰ إِلْ يَاسِينَ (130) «Fred over Elias!» |
| إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجْزِي الْمُحْسِنِينَ (131) Slik lønner Vi dem som handler vel |
| إِنَّهُ مِنْ عِبَادِنَا الْمُؤْمِنِينَ (132) Han var en av Vare troende tjenere |
| وَإِنَّ لُوطًا لَّمِنَ الْمُرْسَلِينَ (133) Lot var ogsa et av sendebudene |
| إِذْ نَجَّيْنَاهُ وَأَهْلَهُ أَجْمَعِينَ (134) da Vi reddet ham og alle hans |
| إِلَّا عَجُوزًا فِي الْغَابِرِينَ (135) unntatt en gammel kone som ble igjen |
| ثُمَّ دَمَّرْنَا الْآخَرِينَ (136) Sa utslettet Vi de andre |
| وَإِنَّكُمْ لَتَمُرُّونَ عَلَيْهِم مُّصْبِحِينَ (137) Dere ferdes forbi dem |
| وَبِاللَّيْلِ ۗ أَفَلَا تَعْقِلُونَ (138) sent og tidlig. Vil dere da ikke forsta |
| وَإِنَّ يُونُسَ لَمِنَ الْمُرْسَلِينَ (139) Jonas var ogsa et av sendebudene |
| إِذْ أَبَقَ إِلَى الْفُلْكِ الْمَشْحُونِ (140) da han flyktet om bord i det fullastede skip |
| فَسَاهَمَ فَكَانَ مِنَ الْمُدْحَضِينَ (141) og kastet lodd med mannskapet, og tapte |
| فَالْتَقَمَهُ الْحُوتُ وَهُوَ مُلِيمٌ (142) Sa slukte hvalen ham, idet han var klanderverdig |
| فَلَوْلَا أَنَّهُ كَانَ مِنَ الْمُسَبِّحِينَ (143) Hadde han ikke vært av dem som priser Gud |
| لَلَبِثَ فِي بَطْنِهِ إِلَىٰ يَوْمِ يُبْعَثُونَ (144) ville han forblitt i dens buk til oppstandelsens dag |
| ۞ فَنَبَذْنَاهُ بِالْعَرَاءِ وَهُوَ سَقِيمٌ (145) Men Vi kastet ham opp pa en øde strand, og han var syk |
| وَأَنبَتْنَا عَلَيْهِ شَجَرَةً مِّن يَقْطِينٍ (146) Og Vi lot vokse opp over ham en vekst |
| وَأَرْسَلْنَاهُ إِلَىٰ مِائَةِ أَلْفٍ أَوْ يَزِيدُونَ (147) Sa sendte Vi ham til hundre tusen, eller mer |
| فَآمَنُوا فَمَتَّعْنَاهُمْ إِلَىٰ حِينٍ (148) og de ble troende. Og Vi lot dem nyte livet inntil videre |
| فَاسْتَفْتِهِمْ أَلِرَبِّكَ الْبَنَاتُ وَلَهُمُ الْبَنُونَ (149) Be dem uttale seg, er det slik at Herren har døtre, mens de har sønner |
| أَمْ خَلَقْنَا الْمَلَائِكَةَ إِنَاثًا وَهُمْ شَاهِدُونَ (150) Har Vi skapt englene av kvinnekjønn, mens de var til stede |
| أَلَا إِنَّهُم مِّنْ إِفْكِهِمْ لَيَقُولُونَ (151) Sier de ikke i sin løgnaktighet |
| وَلَدَ اللَّهُ وَإِنَّهُمْ لَكَاذِبُونَ (152) «Gud har lagt seg til barn?» De er visselig løgnere |
| أَصْطَفَى الْبَنَاتِ عَلَى الْبَنِينَ (153) Skulle Han foretrekke døtre fremfor sønner |
| مَا لَكُمْ كَيْفَ تَحْكُمُونَ (154) Hva er i veien med deres dømmekraft |
| أَفَلَا تَذَكَّرُونَ (155) Vil dere ikke tenke etter |
| أَمْ لَكُمْ سُلْطَانٌ مُّبِينٌ (156) Har dere noen klar autorisasjon |
| فَأْتُوا بِكِتَابِكُمْ إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ (157) Legg frem skriften som dere har, om dere snakker sant |
| وَجَعَلُوا بَيْنَهُ وَبَيْنَ الْجِنَّةِ نَسَبًا ۚ وَلَقَدْ عَلِمَتِ الْجِنَّةُ إِنَّهُمْ لَمُحْضَرُونَ (158) De har laget slektskap mellom ham og dsjinnene, skjønt dsjinnene vel vet at de ma møte for dommen |
| سُبْحَانَ اللَّهِ عَمَّا يَصِفُونَ (159) Ære være Gud, fjernt borte fra det de pastar |
| إِلَّا عِبَادَ اللَّهِ الْمُخْلَصِينَ (160) Unntatt er Guds oppriktige tjenere |
| فَإِنَّكُمْ وَمَا تَعْبُدُونَ (161) Dere og det dere tilber |
| مَا أَنتُمْ عَلَيْهِ بِفَاتِنِينَ (162) dere kan ikke forføre noen mot Ham |
| إِلَّا مَنْ هُوَ صَالِ الْجَحِيمِ (163) unntatt den som vil havne i Ilden |
| وَمَا مِنَّا إِلَّا لَهُ مَقَامٌ مَّعْلُومٌ (164) Det er ingen av oss som ikke har sin bestemte plass |
| وَإِنَّا لَنَحْنُ الصَّافُّونَ (165) Vi er det, som stiller opp i rad og rekke |
| وَإِنَّا لَنَحْنُ الْمُسَبِّحُونَ (166) Vi er det, som priser Gud |
| وَإِن كَانُوا لَيَقُولُونَ (167) Om de na sa |
| لَوْ أَنَّ عِندَنَا ذِكْرًا مِّنَ الْأَوَّلِينَ (168) «Hadde vi bare hatt en formaning fra de henfarne |
| لَكُنَّا عِبَادَ اللَّهِ الْمُخْلَصِينَ (169) sa skulle vi vært Guds oppriktige tjenere.» |
| فَكَفَرُوا بِهِ ۖ فَسَوْفَ يَعْلَمُونَ (170) Men de forkaster den. De skal fa a vite |
| وَلَقَدْ سَبَقَتْ كَلِمَتُنَا لِعِبَادِنَا الْمُرْسَلِينَ (171) Visselig, Vart ord er tidligere gitt til Vare tjenere, utsendingene |
| إِنَّهُمْ لَهُمُ الْمَنصُورُونَ (172) og de er det som blir ytet hjelp |
| وَإِنَّ جُندَنَا لَهُمُ الْغَالِبُونَ (173) Visselig, vare skarer, de vil vinne seieren |
| فَتَوَلَّ عَنْهُمْ حَتَّىٰ حِينٍ (174) Snu deg vekk fra dem inntil videre |
| وَأَبْصِرْهُمْ فَسَوْفَ يُبْصِرُونَ (175) og hold øye med dem. De skal fa se |
| أَفَبِعَذَابِنَا يَسْتَعْجِلُونَ (176) Ber de om a fa Var straff paskyndet |
| فَإِذَا نَزَلَ بِسَاحَتِهِمْ فَسَاءَ صَبَاحُ الْمُنذَرِينَ (177) Nar den star for døren, blir det en ond morgen for dem som ble advart |
| وَتَوَلَّ عَنْهُمْ حَتَّىٰ حِينٍ (178) Snu deg vekk fra dem inntil videre |
| وَأَبْصِرْ فَسَوْفَ يُبْصِرُونَ (179) og hold et øye. De skal fa se |
| سُبْحَانَ رَبِّكَ رَبِّ الْعِزَّةِ عَمَّا يَصِفُونَ (180) Ære være Herren, maktens Herre, fjernt borte fra det de pastar |
| وَسَلَامٌ عَلَى الْمُرْسَلِينَ (181) Fred over sendebudene |
| وَالْحَمْدُ لِلَّهِ رَبِّ الْعَالَمِينَ (182) Lovet være Gud, all verdens Herre |