| إِذَا وَقَعَتِ الْوَاقِعَةُ (1) Nar begivenheten inntreffer |
| لَيْسَ لِوَقْعَتِهَا كَاذِبَةٌ (2) kan det ikke benektes at den inntreffer |
| خَافِضَةٌ رَّافِعَةٌ (3) Den fornedrer og opphøyer |
| إِذَا رُجَّتِ الْأَرْضُ رَجًّا (4) Nar jorden rystes i en veldig skaking |
| وَبُسَّتِ الْجِبَالُ بَسًّا (5) nar fjellene smuldres til smuler |
| فَكَانَتْ هَبَاءً مُّنبَثًّا (6) og blir som oppvirvlet støv |
| وَكُنتُمْ أَزْوَاجًا ثَلَاثَةً (7) da blir dere av tre slag |
| فَأَصْحَابُ الْمَيْمَنَةِ مَا أَصْحَابُ الْمَيْمَنَةِ (8) De til høyre, hva med dem til høyre |
| وَأَصْحَابُ الْمَشْأَمَةِ مَا أَصْحَابُ الْمَشْأَمَةِ (9) De til venstre, hva med dem til venstre |
| وَالسَّابِقُونَ السَّابِقُونَ (10) Og de som ligger først i løpet? De som ligger først i løpet |
| أُولَٰئِكَ الْمُقَرَّبُونَ (11) – disse er det som kommer i Herrens nærhet |
| فِي جَنَّاتِ النَّعِيمِ (12) i lykksalighetens haver |
| ثُلَّةٌ مِّنَ الْأَوَّلِينَ (13) En stor flokk fra tidligere tider |
| وَقَلِيلٌ مِّنَ الْآخِرِينَ (14) men fa fra de senere |
| عَلَىٰ سُرُرٍ مَّوْضُونَةٍ (15) Pa pyntede benker hviler de |
| مُّتَّكِئِينَ عَلَيْهَا مُتَقَابِلِينَ (16) overfor hverandre |
| يَطُوفُ عَلَيْهِمْ وِلْدَانٌ مُّخَلَّدُونَ (17) mens evig unge gutter gar rundt blant dem |
| بِأَكْوَابٍ وَأَبَارِيقَ وَكَأْسٍ مِّن مَّعِينٍ (18) med skaler og krus og beger med den klareste drikk |
| لَّا يُصَدَّعُونَ عَنْهَا وَلَا يُنزِفُونَ (19) som man ikke far vondt i hodet eller mister vettet av |
| وَفَاكِهَةٍ مِّمَّا يَتَخَيَّرُونَ (20) med slike frukter som de velger seg ut |
| وَلَحْمِ طَيْرٍ مِّمَّا يَشْتَهُونَ (21) og kjøtt og fugl som de ønsker seg |
| وَحُورٌ عِينٌ (22) Og storøyde kvinner er der |
| كَأَمْثَالِ اللُّؤْلُؤِ الْمَكْنُونِ (23) lik vel forvarte perler |
| جَزَاءً بِمَا كَانُوا يَعْمَلُونَ (24) Som belønning for deres innsats |
| لَا يَسْمَعُونَ فِيهَا لَغْوًا وَلَا تَأْثِيمًا (25) Der skal de ikke høre tomt snakk, og ingen bebreidelser |
| إِلَّا قِيلًا سَلَامًا سَلَامًا (26) bare ordene: «Fred, fred!» |
| وَأَصْحَابُ الْيَمِينِ مَا أَصْحَابُ الْيَمِينِ (27) Og de til høyre, hva med dem til høyre |
| فِي سِدْرٍ مَّخْضُودٍ (28) Blant tornefrie lotustrær |
| وَطَلْحٍ مَّنضُودٍ (29) og tette akasier |
| وَظِلٍّ مَّمْدُودٍ (30) utstrakt skygge |
| وَمَاءٍ مَّسْكُوبٍ (31) og sprudlende vann |
| وَفَاكِهَةٍ كَثِيرَةٍ (32) frukt i overflod |
| لَّا مَقْطُوعَةٍ وَلَا مَمْنُوعَةٍ (33) alltid for handen og fri til a ta av |
| وَفُرُشٍ مَّرْفُوعَةٍ (34) pa opphøyde leier |
| إِنَّا أَنشَأْنَاهُنَّ إِنشَاءً (35) Fullkomne har Vi skapt dem, paradisets kvinner |
| فَجَعَلْنَاهُنَّ أَبْكَارًا (36) som plettfrie jomfruer |
| عُرُبًا أَتْرَابًا (37) ømme og kjærlige, jevngamle |
| لِّأَصْحَابِ الْيَمِينِ (38) med dem til høyre |
| ثُلَّةٌ مِّنَ الْأَوَّلِينَ (39) – en stor flokk fra tidligere tider |
| وَثُلَّةٌ مِّنَ الْآخِرِينَ (40) og en stor flokk fra de senere |
| وَأَصْحَابُ الشِّمَالِ مَا أَصْحَابُ الشِّمَالِ (41) Og de til venstre, hva med dem til venstre |
| فِي سَمُومٍ وَحَمِيمٍ (42) I het, kvelende vind og skaldende vann |
| وَظِلٍّ مِّن يَحْمُومٍ (43) i skygge av kullsvart røyk |
| لَّا بَارِدٍ وَلَا كَرِيمٍ (44) som ikke svaler, og ikke er til behag |
| إِنَّهُمْ كَانُوا قَبْلَ ذَٰلِكَ مُتْرَفِينَ (45) Tidligere levde de et liv i vellevnet |
| وَكَانُوا يُصِرُّونَ عَلَى الْحِنثِ الْعَظِيمِ (46) og turet frem i stor synd |
| وَكَانُوا يَقُولُونَ أَئِذَا مِتْنَا وَكُنَّا تُرَابًا وَعِظَامًا أَإِنَّا لَمَبْعُوثُونَ (47) og pleide a si: «Nar vi er døde og blitt til støv og tørre ben, skal vi da oppsta |
| أَوَآبَاؤُنَا الْأَوَّلُونَ (48) Og henfarne fedre ogsa?» |
| قُلْ إِنَّ الْأَوَّلِينَ وَالْآخِرِينَ (49) Si: «Bade de første og de siste |
| لَمَجْمُوعُونَ إِلَىٰ مِيقَاتِ يَوْمٍ مَّعْلُومٍ (50) alle vil bli samlet, til fastsatt tid en bestemt dag.» |
| ثُمَّ إِنَّكُمْ أَيُّهَا الضَّالُّونَ الْمُكَذِّبُونَ (51) Da vil dere som farer vill og holder sannhet for løgn |
| لَآكِلُونَ مِن شَجَرٍ مِّن زَقُّومٍ (52) fa spise av Zaqqum-treet |
| فَمَالِئُونَ مِنْهَا الْبُطُونَ (53) Fylle magen av det |
| فَشَارِبُونَ عَلَيْهِ مِنَ الْحَمِيمِ (54) og drikke kokende vann ved siden av |
| فَشَارِبُونَ شُرْبَ الْهِيمِ (55) Og dere vil drikke som uttørstede kameler |
| هَٰذَا نُزُلُهُمْ يَوْمَ الدِّينِ (56) Dette er deres velkomsthilsen pa dommens dag |
| نَحْنُ خَلَقْنَاكُمْ فَلَوْلَا تُصَدِّقُونَ (57) Det er Vi som har skapt dere! Hvorfor anser dere ikke dette for sant |
| أَفَرَأَيْتُم مَّا تُمْنُونَ (58) Hva med sæddrapene som dere avgir |
| أَأَنتُمْ تَخْلُقُونَهُ أَمْ نَحْنُ الْخَالِقُونَ (59) Har dere skapt dem? Eller er Vi skaperen |
| نَحْنُ قَدَّرْنَا بَيْنَكُمُ الْمَوْتَ وَمَا نَحْنُ بِمَسْبُوقِينَ (60) Vi har fastsatt døden for dere, ingen kan foregripe Oss |
| عَلَىٰ أَن نُّبَدِّلَ أَمْثَالَكُمْ وَنُنشِئَكُمْ فِي مَا لَا تَعْلَمُونَ (61) for a skifte dere ut med deres like og la dere oppsta i en skikkelse dere ikke kjenner |
| وَلَقَدْ عَلِمْتُمُ النَّشْأَةَ الْأُولَىٰ فَلَوْلَا تَذَكَّرُونَ (62) Dere er kjent med den første oppstaen (fødsel). Hvorfor tenker dere ikke etter |
| أَفَرَأَيْتُم مَّا تَحْرُثُونَ (63) Har dere tenkt over jorden dere dyrker |
| أَأَنتُمْ تَزْرَعُونَهُ أَمْ نَحْنُ الزَّارِعُونَ (64) Er det dere som star bak utsæden, eller er det Vi som sar |
| لَوْ نَشَاءُ لَجَعَلْنَاهُ حُطَامًا فَظَلْتُمْ تَفَكَّهُونَ (65) Om Vi ville, kunne Vi gjøre den til en unyttig vekst, og dere ville utbryte |
| إِنَّا لَمُغْرَمُونَ (66) «Vi er ruinert!» |
| بَلْ نَحْنُ مَحْرُومُونَ (67) «Vi er plyndret!» |
| أَفَرَأَيْتُمُ الْمَاءَ الَّذِي تَشْرَبُونَ (68) Har dere tenkt over vannet som dere drikker |
| أَأَنتُمْ أَنزَلْتُمُوهُ مِنَ الْمُزْنِ أَمْ نَحْنُ الْمُنزِلُونَ (69) Er det dere som sender det ned fra skyene? Eller er det Vi som sender det |
| لَوْ نَشَاءُ جَعَلْنَاهُ أُجَاجًا فَلَوْلَا تَشْكُرُونَ (70) Om Vi ville, kunne Vi gjøre det udrikkelig! Hvorfor er dere da ikke takknemlige |
| أَفَرَأَيْتُمُ النَّارَ الَّتِي تُورُونَ (71) Har dere tenkt over ilden, som dere tenner |
| أَأَنتُمْ أَنشَأْتُمْ شَجَرَتَهَا أَمْ نَحْنُ الْمُنشِئُونَ (72) Har dere frembrakt dens brensel? Eller Vi |
| نَحْنُ جَعَلْنَاهَا تَذْكِرَةً وَمَتَاعًا لِّلْمُقْوِينَ (73) Det er Vi som har gjort dette, som en paminnelse, og til nytte for dem som er i ørkenen |
| فَسَبِّحْ بِاسْمِ رَبِّكَ الْعَظِيمِ (74) Sa pris din Herre den Veldiges navn |
| ۞ فَلَا أُقْسِمُ بِمَوَاقِعِ النُّجُومِ (75) Nei, jeg sverger ved stjernenes nedgang |
| وَإِنَّهُ لَقَسَمٌ لَّوْ تَعْلَمُونَ عَظِيمٌ (76) og dette er en stor ed, om dere bare hadde visst |
| إِنَّهُ لَقُرْآنٌ كَرِيمٌ (77) Dette er en kostelig Koran |
| فِي كِتَابٍ مَّكْنُونٍ (78) som finnes i en vel forvart Bok |
| لَّا يَمَسُّهُ إِلَّا الْمُطَهَّرُونَ (79) Bare de rene far røre den |
| تَنزِيلٌ مِّن رَّبِّ الْعَالَمِينَ (80) En apenbaring fra all verdens Herre |
| أَفَبِهَٰذَا الْحَدِيثِ أَنتُم مُّدْهِنُونَ (81) Skulle dere da forsma denne forkynnelse |
| وَتَجْعَلُونَ رِزْقَكُمْ أَنَّكُمْ تُكَذِّبُونَ (82) Og gjøre det til en livssak a erklære den for løgn |
| فَلَوْلَا إِذَا بَلَغَتِ الْحُلْقُومَ (83) Nar den døende har sjelen oppe i halsen |
| وَأَنتُمْ حِينَئِذٍ تَنظُرُونَ (84) mens dere star og ser pa |
| وَنَحْنُ أَقْرَبُ إِلَيْهِ مِنكُمْ وَلَٰكِن لَّا تُبْصِرُونَ (85) men Vi er ham nærmere enn dere, uten at dere ser det |
| فَلَوْلَا إِن كُنتُمْ غَيْرَ مَدِينِينَ (86) sa, hvis dere ikke var Oss underlagt |
| تَرْجِعُونَهَا إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ (87) hvorfor bringer dere da ikke hans sjel tilbake, om dere snakker sant |
| فَأَمَّا إِن كَانَ مِنَ الْمُقَرَّبِينَ (88) Hvis han er av dem som far komme i Herrens nærhet |
| فَرَوْحٌ وَرَيْحَانٌ وَجَنَّتُ نَعِيمٍ (89) en aromatisk luftning, hvile, og lykksalighetens have |
| وَأَمَّا إِن كَانَ مِنْ أَصْحَابِ الْيَمِينِ (90) Er han av dem til høyre |
| فَسَلَامٌ لَّكَ مِنْ أَصْحَابِ الْيَمِينِ (91) – «Fred være med deg, som er av høyre hands flokk!» |
| وَأَمَّا إِن كَانَ مِنَ الْمُكَذِّبِينَ الضَّالِّينَ (92) Men er han av dem som holdt sannhet for løgn, og for vill |
| فَنُزُلٌ مِّنْ حَمِيمٍ (93) – en velkomsthilsen av kokende vann |
| وَتَصْلِيَةُ جَحِيمٍ (94) og helvetes brann |
| إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ حَقُّ الْيَقِينِ (95) Dette er den visse sannhet |
| فَسَبِّحْ بِاسْمِ رَبِّكَ الْعَظِيمِ (96) Sa pris din Herre den Veldiges navn |