| وَالضُّحَىٰ (1) Ved formiddagens glød |
| وَاللَّيْلِ إِذَا سَجَىٰ (2) Ved nattens stillhet |
| مَا وَدَّعَكَ رَبُّكَ وَمَا قَلَىٰ (3) Ikke har din Herre forlatt deg, og ikke er Han misfornøyd med deg |
| وَلَلْآخِرَةُ خَيْرٌ لَّكَ مِنَ الْأُولَىٰ (4) Enden skal bli bedre for deg enn begynnelsen |
| وَلَسَوْفَ يُعْطِيكَ رَبُّكَ فَتَرْضَىٰ (5) Herren skal gi deg sa du blir tilfreds |
| أَلَمْ يَجِدْكَ يَتِيمًا فَآوَىٰ (6) Fant Han deg ikke foreldreløs, og gav deg ly |
| وَوَجَدَكَ ضَالًّا فَهَدَىٰ (7) Han fant deg villfarende, og veiledet deg |
| وَوَجَدَكَ عَائِلًا فَأَغْنَىٰ (8) Han fant deg trengende, og gjorde deg uavhengig |
| فَأَمَّا الْيَتِيمَ فَلَا تَقْهَرْ (9) Sa vær ikke hard mot den faderløse |
| وَأَمَّا السَّائِلَ فَلَا تَنْهَرْ (10) og vis ikke bort den som ber |
| وَأَمَّا بِنِعْمَةِ رَبِّكَ فَحَدِّثْ (11) Og hva Herrens godhet angar, sa gjør den kjent |