اقْتَرَبَتِ السَّاعَةُ وَانشَقَّ الْقَمَرُ (1)
Timen kommer nær. Manen spalter seg |
وَإِن يَرَوْا آيَةً يُعْرِضُوا وَيَقُولُوا سِحْرٌ مُّسْتَمِرٌّ (2)
Men om de far se et jærtegn, vender de seg bort og sier: «Mer trolldom!» |
وَكَذَّبُوا وَاتَّبَعُوا أَهْوَاءَهُمْ ۚ وَكُلُّ أَمْرٍ مُّسْتَقِرٌّ (3)
De fornekter sannhet og følger egne meninger, men alle ting star fast |
وَلَقَدْ جَاءَهُم مِّنَ الْأَنبَاءِ مَا فِيهِ مُزْدَجَرٌ (4)
Det er kommet til deres kunnskap meddelelser med et avskrekkende innhold |
حِكْمَةٌ بَالِغَةٌ ۖ فَمَا تُغْنِ النُّذُرُ (5)
med dyp visdom, men advarsler hjelper ikke |
فَتَوَلَّ عَنْهُمْ ۘ يَوْمَ يَدْعُ الدَّاعِ إِلَىٰ شَيْءٍ نُّكُرٍ (6)
Sa vend deg bort fra dem! Den dag nar utroperen kaller inn til en fryktelig ting |
خُشَّعًا أَبْصَارُهُمْ يَخْرُجُونَ مِنَ الْأَجْدَاثِ كَأَنَّهُمْ جَرَادٌ مُّنتَشِرٌ (7)
med nedslatte blikk vil de komme frem fra gravene, som om de var svermende gresshopper |
مُّهْطِعِينَ إِلَى الدَّاعِ ۖ يَقُولُ الْكَافِرُونَ هَٰذَا يَوْمٌ عَسِرٌ (8)
med halsen utstrakt mot utroperen. De vantro vil si: «Dette er en hard dag!» |
۞ كَذَّبَتْ قَبْلَهُمْ قَوْمُ نُوحٍ فَكَذَّبُوا عَبْدَنَا وَقَالُوا مَجْنُونٌ وَازْدُجِرَ (9)
Noas folk fornektet sannhet før dem, og kalte Var tjener for løgner, og sa: «Mannen er besatt!» Han ble forjaget |
فَدَعَا رَبَّهُ أَنِّي مَغْلُوبٌ فَانتَصِرْ (10)
Men han ropte til Herren: «Jeg er underlegen, sa hjelp til Du!» |
فَفَتَحْنَا أَبْوَابَ السَّمَاءِ بِمَاءٍ مُّنْهَمِرٍ (11)
Sa apnet Vi himmelens porter for strømmende vann |
وَفَجَّرْنَا الْأَرْضَ عُيُونًا فَالْتَقَى الْمَاءُ عَلَىٰ أَمْرٍ قَدْ قُدِرَ (12)
og lot kilder bryte frem av jorden, og vannene møttes som bestemt var |
وَحَمَلْنَاهُ عَلَىٰ ذَاتِ أَلْوَاحٍ وَدُسُرٍ (13)
Og Vi bar ham pa et skip med planker og nagler |
تَجْرِي بِأَعْيُنِنَا جَزَاءً لِّمَن كَانَ كُفِرَ (14)
som seilte for Vare øyne, en belønning for en som høstet utakk |
وَلَقَد تَّرَكْنَاهَا آيَةً فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ (15)
Vi etterlot det som et jærtegn. Men er det noen som vil la seg formane |
فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ (16)
Hvordan var vel Min straff og Min advarsel |
وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ (17)
Na har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane |
كَذَّبَتْ عَادٌ فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ (18)
Ad forkastet, og hvordan var vel Min straff og Min advarsel |
إِنَّا أَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ رِيحًا صَرْصَرًا فِي يَوْمِ نَحْسٍ مُّسْتَمِرٍّ (19)
Vi sendte over dem en hylende vind pa en dag fylt av ulykke |
تَنزِعُ النَّاسَ كَأَنَّهُمْ أَعْجَازُ نَخْلٍ مُّنقَعِرٍ (20)
Den sopte menneskene med seg som stammer av opprevne palmetrær |
فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ (21)
Hvordan var vel Min straff og Min advarsel |
وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ (22)
Na har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane |
كَذَّبَتْ ثَمُودُ بِالنُّذُرِ (23)
Thamod forkastet advarslene, og sa |
فَقَالُوا أَبَشَرًا مِّنَّا وَاحِدًا نَّتَّبِعُهُ إِنَّا إِذًا لَّفِي ضَلَالٍ وَسُعُرٍ (24)
«Skal vi følge et vanlig menneske fra var egen krets? Da ville vi sannelig befinne oss i villfarelse og galskap |
أَأُلْقِيَ الذِّكْرُ عَلَيْهِ مِن بَيْنِنَا بَلْ هُوَ كَذَّابٌ أَشِرٌ (25)
Er formaningen blitt overlatt ham av oss alle? Nei, han er en frekk løgner.» |
سَيَعْلَمُونَ غَدًا مَّنِ الْكَذَّابُ الْأَشِرُ (26)
Men, i morgen skal de fa vite hvem som er den frekke løgner |
إِنَّا مُرْسِلُو النَّاقَةِ فِتْنَةً لَّهُمْ فَارْتَقِبْهُمْ وَاصْطَبِرْ (27)
Vi skal sende kamelhoppen som en prøvelse for dem. Sa følg med, og bevar talmodigheten |
وَنَبِّئْهُمْ أَنَّ الْمَاءَ قِسْمَةٌ بَيْنَهُمْ ۖ كُلُّ شِرْبٍ مُّحْتَضَرٌ (28)
Fortell dem at vannet skal fordeles blant dem, hver rasjon i sin tid |
فَنَادَوْا صَاحِبَهُمْ فَتَعَاطَىٰ فَعَقَرَ (29)
Sa ropte de pa sin anfører, og han tok og lemlestet henne |
فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ (30)
Hvordan var vel Min straff og Min advarsel |
إِنَّا أَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ صَيْحَةً وَاحِدَةً فَكَانُوا كَهَشِيمِ الْمُحْتَظِرِ (31)
Vi sendte over dem et eneste skrik, og de ble som tørt gjerdemateriale |
وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ (32)
Na har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane |
كَذَّبَتْ قَوْمُ لُوطٍ بِالنُّذُرِ (33)
Lots folk forkastet advarslene |
إِنَّا أَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ حَاصِبًا إِلَّا آلَ لُوطٍ ۖ نَّجَّيْنَاهُم بِسَحَرٍ (34)
Vi sendte over dem en skur av smastein, unntatt Lots familie. Vi reddet dem ved daggry |
نِّعْمَةً مِّنْ عِندِنَا ۚ كَذَٰلِكَ نَجْزِي مَن شَكَرَ (35)
Som en nade fra Oss. Slik belønner Vi den takknemlige |
وَلَقَدْ أَنذَرَهُم بَطْشَتَنَا فَتَمَارَوْا بِالنُّذُرِ (36)
Han hadde jo advart dem mot at Vi skulle sla til, men de tvilte pa advarslene |
وَلَقَدْ رَاوَدُوهُ عَن ضَيْفِهِ فَطَمَسْنَا أَعْيُنَهُمْ فَذُوقُوا عَذَابِي وَنُذُرِ (37)
De hadde bedt ham overlevere sine gjester, sa Vi slo dem med blindhet: «Smak na Min straff og Min advarsel!» |
وَلَقَدْ صَبَّحَهُم بُكْرَةً عَذَابٌ مُّسْتَقِرٌّ (38)
Om morgenen kom over dem den bestemte straff |
فَذُوقُوا عَذَابِي وَنُذُرِ (39)
«Smak Min straff og Min advarsel!» |
وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ (40)
Na har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane |
وَلَقَدْ جَاءَ آلَ فِرْعَوْنَ النُّذُرُ (41)
Advarslene kom ogsa til Faraos folk |
كَذَّبُوا بِآيَاتِنَا كُلِّهَا فَأَخَذْنَاهُمْ أَخْذَ عَزِيزٍ مُّقْتَدِرٍ (42)
De forkastet Vare tegn, alle sammen. Sa tok Vi dem fatt med et mektig, effektivt grep |
أَكُفَّارُكُمْ خَيْرٌ مِّنْ أُولَٰئِكُمْ أَمْ لَكُم بَرَاءَةٌ فِي الزُّبُرِ (43)
Er de vantro blant dere mer enn disse? Eller har dere fribrev i skriftene |
أَمْ يَقُولُونَ نَحْنُ جَمِيعٌ مُّنتَصِرٌ (44)
Eller hevder de: «Vi er folk som finner hjelp?» |
سَيُهْزَمُ الْجَمْعُ وَيُوَلُّونَ الدُّبُرَ (45)
Skaren skal bli slatt, og de vil vende ryggen til flukt |
بَلِ السَّاعَةُ مَوْعِدُهُمْ وَالسَّاعَةُ أَدْهَىٰ وَأَمَرُّ (46)
Nei, timen er fastsatt tid for dem, og timen er hard og bitter |
إِنَّ الْمُجْرِمِينَ فِي ضَلَالٍ وَسُعُرٍ (47)
Sannelig, synderne befinner seg i villfarelse og galskap |
يَوْمَ يُسْحَبُونَ فِي النَّارِ عَلَىٰ وُجُوهِهِمْ ذُوقُوا مَسَّ سَقَرَ (48)
Den dag nar de slepes hodekulls inn i Ilden: «Smak na berøringen med Ilden!» |
إِنَّا كُلَّ شَيْءٍ خَلَقْنَاهُ بِقَدَرٍ (49)
Vi har visselig skapt alt med beregning |
وَمَا أَمْرُنَا إِلَّا وَاحِدَةٌ كَلَمْحٍ بِالْبَصَرِ (50)
Vart bud er bare ett eneste ord, som et blink med øyet |
وَلَقَدْ أَهْلَكْنَا أَشْيَاعَكُمْ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ (51)
Vi har utslettet deres likemenn, men finnes det noen som lar seg formane |
وَكُلُّ شَيْءٍ فَعَلُوهُ فِي الزُّبُرِ (52)
Alt de har gjort finnes i bøkene |
وَكُلُّ صَغِيرٍ وَكَبِيرٍ مُّسْتَطَرٌ (53)
alt stort og smatt er notert |
إِنَّ الْمُتَّقِينَ فِي جَنَّاتٍ وَنَهَرٍ (54)
De gudfryktige skal være i paradisets haver, blant bekker |
فِي مَقْعَدِ صِدْقٍ عِندَ مَلِيكٍ مُّقْتَدِرٍ (55)
pa en sikker plass hos en effektiv konge |
