| اقْتَرَبَتِ السَّاعَةُ وَانشَقَّ الْقَمَرُ (1) Timen kommer nær. Manen spalter seg
 | 
| وَإِن يَرَوْا آيَةً يُعْرِضُوا وَيَقُولُوا سِحْرٌ مُّسْتَمِرٌّ (2) Men om de far se et jærtegn, vender de seg bort og sier: «Mer trolldom!»
 | 
| وَكَذَّبُوا وَاتَّبَعُوا أَهْوَاءَهُمْ ۚ وَكُلُّ أَمْرٍ مُّسْتَقِرٌّ (3) De fornekter sannhet og følger egne meninger, men alle ting star fast
 | 
| وَلَقَدْ جَاءَهُم مِّنَ الْأَنبَاءِ مَا فِيهِ مُزْدَجَرٌ (4) Det er kommet til deres kunnskap meddelelser med et avskrekkende innhold
 | 
| حِكْمَةٌ بَالِغَةٌ ۖ فَمَا تُغْنِ النُّذُرُ (5) med dyp visdom, men advarsler hjelper ikke
 | 
| فَتَوَلَّ عَنْهُمْ ۘ يَوْمَ يَدْعُ الدَّاعِ إِلَىٰ شَيْءٍ نُّكُرٍ (6) Sa vend deg bort fra dem! Den dag nar utroperen kaller inn til en fryktelig ting
 | 
| خُشَّعًا أَبْصَارُهُمْ يَخْرُجُونَ مِنَ الْأَجْدَاثِ كَأَنَّهُمْ جَرَادٌ مُّنتَشِرٌ (7) med nedslatte blikk vil de komme frem fra gravene, som om de var svermende gresshopper
 | 
| مُّهْطِعِينَ إِلَى الدَّاعِ ۖ يَقُولُ الْكَافِرُونَ هَٰذَا يَوْمٌ عَسِرٌ (8) med halsen utstrakt mot utroperen. De vantro vil si: «Dette er en hard dag!»
 | 
| ۞ كَذَّبَتْ قَبْلَهُمْ قَوْمُ نُوحٍ فَكَذَّبُوا عَبْدَنَا وَقَالُوا مَجْنُونٌ وَازْدُجِرَ (9) Noas folk fornektet sannhet før dem, og kalte Var tjener for løgner, og sa: «Mannen er besatt!» Han ble forjaget
 | 
| فَدَعَا رَبَّهُ أَنِّي مَغْلُوبٌ فَانتَصِرْ (10) Men han ropte til Herren: «Jeg er underlegen, sa hjelp til Du!»
 | 
| فَفَتَحْنَا أَبْوَابَ السَّمَاءِ بِمَاءٍ مُّنْهَمِرٍ (11) Sa apnet Vi himmelens porter for strømmende vann
 | 
| وَفَجَّرْنَا الْأَرْضَ عُيُونًا فَالْتَقَى الْمَاءُ عَلَىٰ أَمْرٍ قَدْ قُدِرَ (12) og lot kilder bryte frem av jorden, og vannene møttes som bestemt var
 | 
| وَحَمَلْنَاهُ عَلَىٰ ذَاتِ أَلْوَاحٍ وَدُسُرٍ (13) Og Vi bar ham pa et skip med planker og nagler
 | 
| تَجْرِي بِأَعْيُنِنَا جَزَاءً لِّمَن كَانَ كُفِرَ (14) som seilte for Vare øyne, en belønning for en som høstet utakk
 | 
| وَلَقَد تَّرَكْنَاهَا آيَةً فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ (15) Vi etterlot det som et jærtegn. Men er det noen som vil la seg formane
 | 
| فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ (16) Hvordan var vel Min straff og Min advarsel
 | 
| وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ (17) Na har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane
 | 
| كَذَّبَتْ عَادٌ فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ (18) Ad forkastet, og hvordan var vel Min straff og Min advarsel
 | 
| إِنَّا أَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ رِيحًا صَرْصَرًا فِي يَوْمِ نَحْسٍ مُّسْتَمِرٍّ (19) Vi sendte over dem en hylende vind pa en dag fylt av ulykke
 | 
| تَنزِعُ النَّاسَ كَأَنَّهُمْ أَعْجَازُ نَخْلٍ مُّنقَعِرٍ (20) Den sopte menneskene med seg som stammer av opprevne palmetrær
 | 
| فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ (21) Hvordan var vel Min straff og Min advarsel
 | 
| وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ (22) Na har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane
 | 
| كَذَّبَتْ ثَمُودُ بِالنُّذُرِ (23) Thamod forkastet advarslene, og sa
 | 
| فَقَالُوا أَبَشَرًا مِّنَّا وَاحِدًا نَّتَّبِعُهُ إِنَّا إِذًا لَّفِي ضَلَالٍ وَسُعُرٍ (24) «Skal vi følge et vanlig menneske fra var egen krets? Da ville vi sannelig befinne oss i villfarelse og galskap
 | 
| أَأُلْقِيَ الذِّكْرُ عَلَيْهِ مِن بَيْنِنَا بَلْ هُوَ كَذَّابٌ أَشِرٌ (25) Er formaningen blitt overlatt ham av oss alle? Nei, han er en frekk løgner.»
 | 
| سَيَعْلَمُونَ غَدًا مَّنِ الْكَذَّابُ الْأَشِرُ (26) Men, i morgen skal de fa vite hvem som er den frekke løgner
 | 
| إِنَّا مُرْسِلُو النَّاقَةِ فِتْنَةً لَّهُمْ فَارْتَقِبْهُمْ وَاصْطَبِرْ (27) Vi skal sende kamelhoppen som en prøvelse for dem. Sa følg med, og bevar talmodigheten
 | 
| وَنَبِّئْهُمْ أَنَّ الْمَاءَ قِسْمَةٌ بَيْنَهُمْ ۖ كُلُّ شِرْبٍ مُّحْتَضَرٌ (28) Fortell dem at vannet skal fordeles blant dem, hver rasjon i sin tid
 | 
| فَنَادَوْا صَاحِبَهُمْ فَتَعَاطَىٰ فَعَقَرَ (29) Sa ropte de pa sin anfører, og han tok og lemlestet henne
 | 
| فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ (30) Hvordan var vel Min straff og Min advarsel
 | 
| إِنَّا أَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ صَيْحَةً وَاحِدَةً فَكَانُوا كَهَشِيمِ الْمُحْتَظِرِ (31) Vi sendte over dem et eneste skrik, og de ble som tørt gjerdemateriale
 | 
| وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ (32) Na har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane
 | 
| كَذَّبَتْ قَوْمُ لُوطٍ بِالنُّذُرِ (33) Lots folk forkastet advarslene
 | 
| إِنَّا أَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ حَاصِبًا إِلَّا آلَ لُوطٍ ۖ نَّجَّيْنَاهُم بِسَحَرٍ (34) Vi sendte over dem en skur av smastein, unntatt Lots familie. Vi reddet dem ved daggry
 | 
| نِّعْمَةً مِّنْ عِندِنَا ۚ كَذَٰلِكَ نَجْزِي مَن شَكَرَ (35) Som en nade fra Oss. Slik belønner Vi den takknemlige
 | 
| وَلَقَدْ أَنذَرَهُم بَطْشَتَنَا فَتَمَارَوْا بِالنُّذُرِ (36) Han hadde jo advart dem mot at Vi skulle sla til, men de tvilte pa advarslene
 | 
| وَلَقَدْ رَاوَدُوهُ عَن ضَيْفِهِ فَطَمَسْنَا أَعْيُنَهُمْ فَذُوقُوا عَذَابِي وَنُذُرِ (37) De hadde bedt ham overlevere sine gjester, sa Vi slo dem med blindhet: «Smak na Min straff og Min advarsel!»
 | 
| وَلَقَدْ صَبَّحَهُم بُكْرَةً عَذَابٌ مُّسْتَقِرٌّ (38) Om morgenen kom over dem den bestemte straff
 | 
| فَذُوقُوا عَذَابِي وَنُذُرِ (39) «Smak Min straff og Min advarsel!»
 | 
| وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ (40) Na har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane
 | 
| وَلَقَدْ جَاءَ آلَ فِرْعَوْنَ النُّذُرُ (41) Advarslene kom ogsa til Faraos folk
 | 
| كَذَّبُوا بِآيَاتِنَا كُلِّهَا فَأَخَذْنَاهُمْ أَخْذَ عَزِيزٍ مُّقْتَدِرٍ (42) De forkastet Vare tegn, alle sammen. Sa tok Vi dem fatt med et mektig, effektivt grep
 | 
| أَكُفَّارُكُمْ خَيْرٌ مِّنْ أُولَٰئِكُمْ أَمْ لَكُم بَرَاءَةٌ فِي الزُّبُرِ (43) Er de vantro blant dere mer enn disse? Eller har dere fribrev i skriftene
 | 
| أَمْ يَقُولُونَ نَحْنُ جَمِيعٌ مُّنتَصِرٌ (44) Eller hevder de: «Vi er folk som finner hjelp?»
 | 
| سَيُهْزَمُ الْجَمْعُ وَيُوَلُّونَ الدُّبُرَ (45) Skaren skal bli slatt, og de vil vende ryggen til flukt
 | 
| بَلِ السَّاعَةُ مَوْعِدُهُمْ وَالسَّاعَةُ أَدْهَىٰ وَأَمَرُّ (46) Nei, timen er fastsatt tid for dem, og timen er hard og bitter
 | 
| إِنَّ الْمُجْرِمِينَ فِي ضَلَالٍ وَسُعُرٍ (47) Sannelig, synderne befinner seg i villfarelse og galskap
 | 
| يَوْمَ يُسْحَبُونَ فِي النَّارِ عَلَىٰ وُجُوهِهِمْ ذُوقُوا مَسَّ سَقَرَ (48) Den dag nar de slepes hodekulls inn i Ilden: «Smak na berøringen med Ilden!»
 | 
| إِنَّا كُلَّ شَيْءٍ خَلَقْنَاهُ بِقَدَرٍ (49) Vi har visselig skapt alt med beregning
 | 
| وَمَا أَمْرُنَا إِلَّا وَاحِدَةٌ كَلَمْحٍ بِالْبَصَرِ (50) Vart bud er bare ett eneste ord, som et blink med øyet
 | 
| وَلَقَدْ أَهْلَكْنَا أَشْيَاعَكُمْ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ (51) Vi har utslettet deres likemenn, men finnes det noen som lar seg formane
 | 
| وَكُلُّ شَيْءٍ فَعَلُوهُ فِي الزُّبُرِ (52) Alt de har gjort finnes i bøkene
 | 
| وَكُلُّ صَغِيرٍ وَكَبِيرٍ مُّسْتَطَرٌ (53) alt stort og smatt er notert
 | 
| إِنَّ الْمُتَّقِينَ فِي جَنَّاتٍ وَنَهَرٍ (54) De gudfryktige skal være i paradisets haver, blant bekker
 | 
| فِي مَقْعَدِ صِدْقٍ عِندَ مَلِيكٍ مُّقْتَدِرٍ (55) pa en sikker plass hos en effektiv konge
 |