| إِذَا الشَّمْسُ كُوِّرَتْ (1) Nar solen formørkes |
| وَإِذَا النُّجُومُ انكَدَرَتْ (2) nar stjernene fordunkles |
| وَإِذَا الْجِبَالُ سُيِّرَتْ (3) nar fjellene settes i bevegelse |
| وَإِذَا الْعِشَارُ عُطِّلَتْ (4) nar kameler som skal føde forsømmes |
| وَإِذَا الْوُحُوشُ حُشِرَتْ (5) nar villdyrene flokker seg |
| وَإِذَا الْبِحَارُ سُجِّرَتْ (6) nar havene syder |
| وَإِذَا النُّفُوسُ زُوِّجَتْ (7) nar sjelene forenes med kroppene |
| وَإِذَا الْمَوْءُودَةُ سُئِلَتْ (8) nar smapiker som ble levende begravd spørres |
| بِأَيِّ ذَنبٍ قُتِلَتْ (9) for hvilken synd de ble drept |
| وَإِذَا الصُّحُفُ نُشِرَتْ (10) nar skriftrullene (regnskapsbøkene) apnes |
| وَإِذَا السَّمَاءُ كُشِطَتْ (11) nar himmelen flas vekk |
| وَإِذَا الْجَحِيمُ سُعِّرَتْ (12) nar det fyres opp i helvete |
| وَإِذَا الْجَنَّةُ أُزْلِفَتْ (13) nar paradiset bringes nær |
| عَلِمَتْ نَفْسٌ مَّا أَحْضَرَتْ (14) da skal enhver fa vite hva han har prestert |
| فَلَا أُقْسِمُ بِالْخُنَّسِ (15) Jeg sverger ved planetene |
| الْجَوَارِ الْكُنَّسِ (16) de vandrende og forsvinnende stjerner |
| وَاللَّيْلِ إِذَا عَسْعَسَ (17) ved natten, nar den mørkner |
| وَالصُّبْحِ إِذَا تَنَفَّسَ (18) ved morgenen, nar den trekker pusten |
| إِنَّهُ لَقَوْلُ رَسُولٍ كَرِيمٍ (19) Dette er sannelig ord fra en nobel utsending |
| ذِي قُوَّةٍ عِندَ ذِي الْعَرْشِ مَكِينٍ (20) med stor makt hos tronens Herre |
| مُّطَاعٍ ثَمَّ أَمِينٍ (21) fast, adlydt og trofast |
| وَمَا صَاحِبُكُم بِمَجْنُونٍ (22) Deres bysbarn er aldeles ikke besatt |
| وَلَقَدْ رَآهُ بِالْأُفُقِ الْمُبِينِ (23) Han har virkelig sett ham ved den klare horisont |
| وَمَا هُوَ عَلَى الْغَيْبِ بِضَنِينٍ (24) Han var ikke tilbakeholden nar det gjelder det skjulte |
| وَمَا هُوَ بِقَوْلِ شَيْطَانٍ رَّجِيمٍ (25) Det var ikke en forkastet satans ord |
| فَأَيْنَ تَذْهَبُونَ (26) Hvor vil dere da ta veien |
| إِنْ هُوَ إِلَّا ذِكْرٌ لِّلْعَالَمِينَ (27) Dette er intet annet enn en formaning for all verden |
| لِمَن شَاءَ مِنكُمْ أَن يَسْتَقِيمَ (28) for den av dere som vil holde rett kurs |
| وَمَا تَشَاءُونَ إِلَّا أَن يَشَاءَ اللَّهُ رَبُّ الْعَالَمِينَ (29) Men dere vil ikke, med mindre Gud, all verdens Herre, vil |