| وَيْلٌ لِّلْمُطَفِّفِينَ (1) Ve dem som snyter |
| الَّذِينَ إِذَا اكْتَالُوا عَلَى النَّاسِ يَسْتَوْفُونَ (2) Som nar de tilmales av folk, krever fullt mal |
| وَإِذَا كَالُوهُمْ أَو وَّزَنُوهُمْ يُخْسِرُونَ (3) men nar de maler ut til dem eller veier til dem, sa snyter de |
| أَلَا يَظُنُّ أُولَٰئِكَ أَنَّهُم مَّبْعُوثُونَ (4) Tror ikke disse at de blir gjenoppvekket |
| لِيَوْمٍ عَظِيمٍ (5) til en svær dag |
| يَوْمَ يَقُومُ النَّاسُ لِرَبِّ الْعَالَمِينَ (6) den dag da menneskene skal sta frem for all verdens Herre |
| كَلَّا إِنَّ كِتَابَ الْفُجَّارِ لَفِي سِجِّينٍ (7) Sa sannelig, de syndefulles bok er i Sidsjin |
| وَمَا أَدْرَاكَ مَا سِجِّينٌ (8) Men hvordan kan du vite hva Sidsjin er |
| كِتَابٌ مَّرْقُومٌ (9) Det er en fullskreven bok |
| وَيْلٌ يَوْمَئِذٍ لِّلْمُكَذِّبِينَ (10) Ve dem som holder sannhet for løgn pa denne dag |
| الَّذِينَ يُكَذِّبُونَ بِيَوْمِ الدِّينِ (11) Som fornekter dommens dag |
| وَمَا يُكَذِّبُ بِهِ إِلَّا كُلُّ مُعْتَدٍ أَثِيمٍ (12) Ingen fornekter den, unntatt enhver som gar over grensen, full av synd |
| إِذَا تُتْلَىٰ عَلَيْهِ آيَاتُنَا قَالَ أَسَاطِيرُ الْأَوَّلِينَ (13) Nar Vart ord fremleses for ham, sier han: «Fabler fra gamle dager!» |
| كَلَّا ۖ بَلْ ۜ رَانَ عَلَىٰ قُلُوبِهِم مَّا كَانُوا يَكْسِبُونَ (14) Nei sa sannelig, det de har bedrevet, har rustet fast pa deres hjerter |
| كَلَّا إِنَّهُمْ عَن رَّبِّهِمْ يَوْمَئِذٍ لَّمَحْجُوبُونَ (15) Sannelig, pa hin dag skal de stenges ute fra Herren |
| ثُمَّ إِنَّهُمْ لَصَالُو الْجَحِيمِ (16) og sa skal de havne i helvete |
| ثُمَّ يُقَالُ هَٰذَا الَّذِي كُنتُم بِهِ تُكَذِّبُونَ (17) Sa lyder det: «Dette er det dere fornektet!» |
| كَلَّا إِنَّ كِتَابَ الْأَبْرَارِ لَفِي عِلِّيِّينَ (18) Sa sannelig, de frommes bok er i Illiyun |
| وَمَا أَدْرَاكَ مَا عِلِّيُّونَ (19) Men hvordan kan du vite hva Illiyun er |
| كِتَابٌ مَّرْقُومٌ (20) Det er en fullskreven bok |
| يَشْهَدُهُ الْمُقَرَّبُونَ (21) som de som er Gud nær, bevitner |
| إِنَّ الْأَبْرَارَ لَفِي نَعِيمٍ (22) De fromme skal visselig være i lykksalighet |
| عَلَى الْأَرَائِكِ يَنظُرُونَ (23) Pa hvileleier lar de blikket streife |
| تَعْرِفُ فِي وُجُوهِهِمْ نَضْرَةَ النَّعِيمِ (24) og du ser i deres ansikter i lykksalighetens glans |
| يُسْقَوْنَ مِن رَّحِيقٍ مَّخْتُومٍ (25) De far forseglet, edel vin a drikke |
| خِتَامُهُ مِسْكٌ ۚ وَفِي ذَٰلِكَ فَلْيَتَنَافَسِ الْمُتَنَافِسُونَ (26) dens segl er moskus, og matte alle lengtende lengte etter dette |
| وَمِزَاجُهُ مِن تَسْنِيمٍ (27) Dens blanding er fra Tasnim |
| عَيْنًا يَشْرَبُ بِهَا الْمُقَرَّبُونَ (28) en kilde hvorav de drikker som er Gud nær |
| إِنَّ الَّذِينَ أَجْرَمُوا كَانُوا مِنَ الَّذِينَ آمَنُوا يَضْحَكُونَ (29) Sannelig, synderne lo av de troende |
| وَإِذَا مَرُّوا بِهِمْ يَتَغَامَزُونَ (30) og nar de gikk forbi dem, blunket de til hverandre |
| وَإِذَا انقَلَبُوا إِلَىٰ أَهْلِهِمُ انقَلَبُوا فَكِهِينَ (31) og nar de kom hjem til sine egne, var de glade og fornøyde |
| وَإِذَا رَأَوْهُمْ قَالُوا إِنَّ هَٰؤُلَاءِ لَضَالُّونَ (32) Og nar de sa dem, sa de: «Disse er helt pa villspor!» |
| وَمَا أُرْسِلُوا عَلَيْهِمْ حَافِظِينَ (33) Men de var ikke sendt som voktere over dem |
| فَالْيَوْمَ الَّذِينَ آمَنُوا مِنَ الْكُفَّارِ يَضْحَكُونَ (34) Sa pa denne dag ler de troende av de vantro |
| عَلَى الْأَرَائِكِ يَنظُرُونَ (35) der de ligger pa hvileleier og lar blikket streife |
| هَلْ ثُوِّبَ الْكُفَّارُ مَا كَانُوا يَفْعَلُونَ (36) Er ikke de vantro blitt belønnet for det de bedrev |