| سَبِّحِ اسْمَ رَبِّكَ الْأَعْلَى (1) Pris Herrens navn, den Høyeste |
| الَّذِي خَلَقَ فَسَوَّىٰ (2) som skapte og formet |
| وَالَّذِي قَدَّرَ فَهَدَىٰ (3) bestemte og ledet |
| وَالَّذِي أَخْرَجَ الْمَرْعَىٰ (4) som frembrakte beitemarker |
| فَجَعَلَهُ غُثَاءً أَحْوَىٰ (5) og lot dem bli tørre stra |
| سَنُقْرِئُكَ فَلَا تَنسَىٰ (6) Vi skal la deg forkynne (Koran), og glem sa ikke |
| إِلَّا مَا شَاءَ اللَّهُ ۚ إِنَّهُ يَعْلَمُ الْجَهْرَ وَمَا يَخْفَىٰ (7) unntatt det Gud vil. Han kjenner til det som lyder høyt, og det som holdes skjult |
| وَنُيَسِّرُكَ لِلْيُسْرَىٰ (8) Vi skal lette det for deg hen til lettelsen |
| فَذَكِّرْ إِن نَّفَعَتِ الذِّكْرَىٰ (9) Sa forman, der formaning nytter |
| سَيَذَّكَّرُ مَن يَخْشَىٰ (10) Den som frykter, vil vise ettertanke |
| وَيَتَجَنَّبُهَا الْأَشْقَى (11) men den usle vil unnga den |
| الَّذِي يَصْلَى النَّارَ الْكُبْرَىٰ (12) han som skal havne i den store Ild |
| ثُمَّ لَا يَمُوتُ فِيهَا وَلَا يَحْيَىٰ (13) og der kan han verken dø eller leve |
| قَدْ أَفْلَحَ مَن تَزَكَّىٰ (14) Ham gar det godt, som har renset seg |
| وَذَكَرَ اسْمَ رَبِّهِ فَصَلَّىٰ (15) kommer Herrens navn i hu, og forretter bønnen |
| بَلْ تُؤْثِرُونَ الْحَيَاةَ الدُّنْيَا (16) Nei, dere foretrekker jordelivet |
| وَالْآخِرَةُ خَيْرٌ وَأَبْقَىٰ (17) men det hinsidige er bedre, og mer varig |
| إِنَّ هَٰذَا لَفِي الصُّحُفِ الْأُولَىٰ (18) Dette star visselig i de gamle skrifter |
| صُحُفِ إِبْرَاهِيمَ وَمُوسَىٰ (19) pa Abrahams og Mose blader |