| وَالسَّمَاءِ وَالطَّارِقِ (1) Ved himmelen og morgenstjernen |
| وَمَا أَدْرَاكَ مَا الطَّارِقُ (2) Vet du hva morgenstjernen er |
| النَّجْمُ الثَّاقِبُ (3) Den tindrende stjerne |
| إِن كُلُّ نَفْسٍ لَّمَّا عَلَيْهَا حَافِظٌ (4) Over hvert menneske er det en som passer pa |
| فَلْيَنظُرِ الْإِنسَانُ مِمَّ خُلِقَ (5) La mennesket betenke hvorav han ble skapt |
| خُلِقَ مِن مَّاءٍ دَافِقٍ (6) Han ble skapt av en frembrytende væske |
| يَخْرُجُ مِن بَيْنِ الصُّلْبِ وَالتَّرَائِبِ (7) som kommer fra mellom lendene og brystbenet |
| إِنَّهُ عَلَىٰ رَجْعِهِ لَقَادِرٌ (8) Han er visselig i stand til a bringe ham tilbake |
| يَوْمَ تُبْلَى السَّرَائِرُ (9) den dag da alle hemmeligheter prøves |
| فَمَا لَهُ مِن قُوَّةٍ وَلَا نَاصِرٍ (10) og han har verken makt eller hjelper |
| وَالسَّمَاءِ ذَاتِ الرَّجْعِ (11) Ved himmelen med det tilbakevendende regn |
| وَالْأَرْضِ ذَاتِ الصَّدْعِ (12) og jorden, som apner sitt skjød |
| إِنَّهُ لَقَوْلٌ فَصْلٌ (13) Dette er avgjørende ord |
| وَمَا هُوَ بِالْهَزْلِ (14) det er ingen spøk |
| إِنَّهُمْ يَكِيدُونَ كَيْدًا (15) De anvender knep |
| وَأَكِيدُ كَيْدًا (16) Men ogsa Jeg bruker list |
| فَمَهِّلِ الْكَافِرِينَ أَمْهِلْهُمْ رُوَيْدًا (17) Sa ta det med ro med de vantro, ta det med ro med dem for en tid |