طه (1)
Ta Ha |
مَا أَنزَلْنَا عَلَيْكَ الْقُرْآنَ لِتَشْقَىٰ (2)
Vi har ikke apenbart Koranen for deg for a gjøre deg ulykkelig |
إِلَّا تَذْكِرَةً لِّمَن يَخْشَىٰ (3)
men som paminnelse for den som frykter Gud |
تَنزِيلًا مِّمَّنْ خَلَقَ الْأَرْضَ وَالسَّمَاوَاتِ الْعُلَى (4)
og som apenbaring fra Ham, som skapte jorden og de høye himler |
الرَّحْمَٰنُ عَلَى الْعَرْشِ اسْتَوَىٰ (5)
Den Barmhjertige sitter i ro pa tronen |
لَهُ مَا فِي السَّمَاوَاتِ وَمَا فِي الْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا وَمَا تَحْتَ الثَّرَىٰ (6)
Ham tilhører alt i himlene og pa jord, det som derimellom er, og det som er under jorden |
وَإِن تَجْهَرْ بِالْقَوْلِ فَإِنَّهُ يَعْلَمُ السِّرَّ وَأَخْفَى (7)
Tal bare høyt, for Han kjenner det hemmelige selv om det er godt skjult |
اللَّهُ لَا إِلَٰهَ إِلَّا هُوَ ۖ لَهُ الْأَسْمَاءُ الْحُسْنَىٰ (8)
Gud, det er ingen gud unntatt Ham. Hans er de vakreste navn |
وَهَلْ أَتَاكَ حَدِيثُ مُوسَىٰ (9)
Har du hørt beretningen om Moses |
إِذْ رَأَىٰ نَارًا فَقَالَ لِأَهْلِهِ امْكُثُوا إِنِّي آنَسْتُ نَارًا لَّعَلِّي آتِيكُم مِّنْهَا بِقَبَسٍ أَوْ أَجِدُ عَلَى النَّارِ هُدًى (10)
Da han fikk se en ild, sa han til sitt husfolk: «Bli her! Jeg har oppdaget en ild. Kanskje jeg kan hente varme fra den, eller jeg kan finne ledelse ved ilden.» |
فَلَمَّا أَتَاهَا نُودِيَ يَا مُوسَىٰ (11)
Da han gikk frem til den, lød en stemme: «Moses |
إِنِّي أَنَا رَبُّكَ فَاخْلَعْ نَعْلَيْكَ ۖ إِنَّكَ بِالْوَادِ الْمُقَدَّسِ طُوًى (12)
Jeg er Herren! Ta av deg sandalene! Du er i den hellige dal Tuwa |
وَأَنَا اخْتَرْتُكَ فَاسْتَمِعْ لِمَا يُوحَىٰ (13)
Jeg har utvalgt deg! Sa lytt til det som blir apenbart |
إِنَّنِي أَنَا اللَّهُ لَا إِلَٰهَ إِلَّا أَنَا فَاعْبُدْنِي وَأَقِمِ الصَّلَاةَ لِذِكْرِي (14)
Jeg er Gud. Det er ingen gud unntatt Meg. Sa tjen Meg, og forrett bønnen til Min ihukommelse |
إِنَّ السَّاعَةَ آتِيَةٌ أَكَادُ أُخْفِيهَا لِتُجْزَىٰ كُلُّ نَفْسٍ بِمَا تَسْعَىٰ (15)
Timen kommer. Men Jeg holder den skjult en stakket stund, sa enhver kan belønnes etter sin innsats |
فَلَا يَصُدَّنَّكَ عَنْهَا مَن لَّا يُؤْمِنُ بِهَا وَاتَّبَعَ هَوَاهُ فَتَرْدَىٰ (16)
La ikke noen holde deg tilbake fra den, som ikke tror pa den, og som følger sine egne lyster, sa du ikke gar til grunne |
وَمَا تِلْكَ بِيَمِينِكَ يَا مُوسَىٰ (17)
Men hva er det du har i din høyre hand, Moses?» |
قَالَ هِيَ عَصَايَ أَتَوَكَّأُ عَلَيْهَا وَأَهُشُّ بِهَا عَلَىٰ غَنَمِي وَلِيَ فِيهَا مَآرِبُ أُخْرَىٰ (18)
Han svarte: «Det er min stav. Jeg støtter meg pa den, og slar ned løv med den til smafeet, og jeg har ogsa andre anvendelser for den.» |
قَالَ أَلْقِهَا يَا مُوسَىٰ (19)
Han sa: «Kast den, Moses!» |
فَأَلْقَاهَا فَإِذَا هِيَ حَيَّةٌ تَسْعَىٰ (20)
Sa kastet han den, og se, den ble til en buktende slange |
قَالَ خُذْهَا وَلَا تَخَفْ ۖ سَنُعِيدُهَا سِيرَتَهَا الْأُولَىٰ (21)
Han sa: «Grip den, og frykt ikke! Vi skal gjøre den slik den var |
وَاضْمُمْ يَدَكَ إِلَىٰ جَنَاحِكَ تَخْرُجْ بَيْضَاءَ مِنْ غَيْرِ سُوءٍ آيَةً أُخْرَىٰ (22)
Og stikk handen din under armen, og du vil ta den frem igjen hvit, men uskadd. Dette som et annet jærtegn |
لِنُرِيَكَ مِنْ آيَاتِنَا الْكُبْرَى (23)
for a vise deg noen av Vare større tegn |
اذْهَبْ إِلَىٰ فِرْعَوْنَ إِنَّهُ طَغَىٰ (24)
Ga til Farao! Han har vist seg oppsetsig.» |
قَالَ رَبِّ اشْرَحْ لِي صَدْرِي (25)
Moses svarte: «Herre, gjør mitt bryst apent for oppgaven |
وَيَسِّرْ لِي أَمْرِي (26)
og gjør mitt oppdrag lett for meg |
وَاحْلُلْ عُقْدَةً مِّن لِّسَانِي (27)
Løs mitt tungeband |
يَفْقَهُوا قَوْلِي (28)
sa de ma forsta min tale |
وَاجْعَل لِّي وَزِيرًا مِّنْ أَهْلِي (29)
Og gi meg en medhjelper blant mine |
هَارُونَ أَخِي (30)
Aron, min bror |
اشْدُدْ بِهِ أَزْرِي (31)
Gi meg kraft og styrke ved ham |
وَأَشْرِكْهُ فِي أَمْرِي (32)
Knytt ham til mitt oppdrag |
كَيْ نُسَبِّحَكَ كَثِيرًا (33)
sa vi kan prise Deg storligen |
وَنَذْكُرَكَ كَثِيرًا (34)
og komme Deg stadig i hu |
إِنَّكَ كُنتَ بِنَا بَصِيرًا (35)
Du holder øye med oss.» |
قَالَ قَدْ أُوتِيتَ سُؤْلَكَ يَا مُوسَىٰ (36)
Han sa: «Du far din anmodning oppfylt, Moses |
وَلَقَدْ مَنَنَّا عَلَيْكَ مَرَّةً أُخْرَىٰ (37)
Og Vi har vist deg Var gunst en gang før |
إِذْ أَوْحَيْنَا إِلَىٰ أُمِّكَ مَا يُوحَىٰ (38)
da Vi gav din mor denne inspirasjon |
أَنِ اقْذِفِيهِ فِي التَّابُوتِ فَاقْذِفِيهِ فِي الْيَمِّ فَلْيُلْقِهِ الْيَمُّ بِالسَّاحِلِ يَأْخُذْهُ عَدُوٌّ لِّي وَعَدُوٌّ لَّهُ ۚ وَأَلْقَيْتُ عَلَيْكَ مَحَبَّةً مِّنِّي وَلِتُصْنَعَ عَلَىٰ عَيْنِي (39)
’Legg ham i kassen og kast den i floden! Floden vil føre ham til bredden, sa en fiende bade av Meg og ham kan ta vare pa ham.’ Og Jeg sendte over deg Min kjærlighet, at du skulle formes for Mine øyne |
إِذْ تَمْشِي أُخْتُكَ فَتَقُولُ هَلْ أَدُلُّكُمْ عَلَىٰ مَن يَكْفُلُهُ ۖ فَرَجَعْنَاكَ إِلَىٰ أُمِّكَ كَيْ تَقَرَّ عَيْنُهَا وَلَا تَحْزَنَ ۚ وَقَتَلْتَ نَفْسًا فَنَجَّيْنَاكَ مِنَ الْغَمِّ وَفَتَنَّاكَ فُتُونًا ۚ فَلَبِثْتَ سِنِينَ فِي أَهْلِ مَدْيَنَ ثُمَّ جِئْتَ عَلَىٰ قَدَرٍ يَا مُوسَىٰ (40)
Da din søster kom gaende, og sa: ’Skal jeg vise dere til noen som kan ta seg av ham?’ Sa brakte Vi deg tilbake til din mor, sa hun kunne tørke tarene, og ikke sørge. Sa drepte du et menneske, og Vi reddet deg ut av elendigheten. Og Vi utsatte deg for andre prøvelser. Mange ar tilbrakte du blant Midians folk. Sa kom du hit, Moses, som bestemt var |
وَاصْطَنَعْتُكَ لِنَفْسِي (41)
Jeg har utvalgt deg for Min tjeneste |
اذْهَبْ أَنتَ وَأَخُوكَ بِآيَاتِي وَلَا تَنِيَا فِي ذِكْرِي (42)
Ga derfor, du og din bror, med Mine jærtegn! Og bli ikke trett av a komme Meg i hu |
اذْهَبَا إِلَىٰ فِرْعَوْنَ إِنَّهُ طَغَىٰ (43)
Ga til Farao! Han har vist seg oppsetsig |
فَقُولَا لَهُ قَوْلًا لَّيِّنًا لَّعَلَّهُ يَتَذَكَّرُ أَوْ يَخْشَىٰ (44)
Tal rolig og mykt til ham, kanskje lar han seg formane eller kommer i frykt.» |
قَالَا رَبَّنَا إِنَّنَا نَخَافُ أَن يَفْرُطَ عَلَيْنَا أَوْ أَن يَطْغَىٰ (45)
De svarte: «Herre, vi er redd for at han forgriper seg pa oss, eller slar seg helt vrang.» |
قَالَ لَا تَخَافَا ۖ إِنَّنِي مَعَكُمَا أَسْمَعُ وَأَرَىٰ (46)
Han sa: «Frykt ikke! Jeg er med dere, og Jeg hører og ser |
فَأْتِيَاهُ فَقُولَا إِنَّا رَسُولَا رَبِّكَ فَأَرْسِلْ مَعَنَا بَنِي إِسْرَائِيلَ وَلَا تُعَذِّبْهُمْ ۖ قَدْ جِئْنَاكَ بِآيَةٍ مِّن رَّبِّكَ ۖ وَالسَّلَامُ عَلَىٰ مَنِ اتَّبَعَ الْهُدَىٰ (47)
Sa ga til ham og si: ’Vi er utsendinger fra din Herre! Send Israels barn med oss, og plag dem ikke. Vi er kommet til deg med et jærtegn fra Herren! Fred være med den som følger ledelsen |
إِنَّا قَدْ أُوحِيَ إِلَيْنَا أَنَّ الْعَذَابَ عَلَىٰ مَن كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰ (48)
Det er blitt apenbart for oss at straffen rammer den som holder den for løgn og vender seg bort.’» |
قَالَ فَمَن رَّبُّكُمَا يَا مُوسَىٰ (49)
Farao sa: «Og hvem er sa deres Herre da, Moses?» |
قَالَ رَبُّنَا الَّذِي أَعْطَىٰ كُلَّ شَيْءٍ خَلْقَهُ ثُمَّ هَدَىٰ (50)
Han svarte: «Var Herre er den som gav alt sin skapning, og deretter gav ledelse.» |
قَالَ فَمَا بَالُ الْقُرُونِ الْأُولَىٰ (51)
Farao sa: «Og hva med de henfarne slektledd?» |
قَالَ عِلْمُهَا عِندَ رَبِّي فِي كِتَابٍ ۖ لَّا يَضِلُّ رَبِّي وَلَا يَنسَى (52)
Han svarte: «Beskjed om dem finnes hos Herren i en Bok. Herren feiler ikke, og glemmer ikke |
الَّذِي جَعَلَ لَكُمُ الْأَرْضَ مَهْدًا وَسَلَكَ لَكُمْ فِيهَا سُبُلًا وَأَنزَلَ مِنَ السَّمَاءِ مَاءً فَأَخْرَجْنَا بِهِ أَزْوَاجًا مِّن نَّبَاتٍ شَتَّىٰ (53)
Han som gjorde jorden til et leie for dere, laget veier pa kryss og tvers, og sendte vann fra oven, hvorved Vi lar planter av ulike slag komme frem |
كُلُوا وَارْعَوْا أَنْعَامَكُمْ ۗ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَاتٍ لِّأُولِي النُّهَىٰ (54)
Sa spis, og beit deres fe! I dette er sannelig jærtegn for dem som har fornuft |
۞ مِنْهَا خَلَقْنَاكُمْ وَفِيهَا نُعِيدُكُمْ وَمِنْهَا نُخْرِجُكُمْ تَارَةً أُخْرَىٰ (55)
Av jord har Vi skapt dere, og til den lar vi dere vende tilbake, og av den skal Vi la dere sta frem en gang til.» |
وَلَقَدْ أَرَيْنَاهُ آيَاتِنَا كُلَّهَا فَكَذَّبَ وَأَبَىٰ (56)
Og Vi viste Farao alle Vare jærtegn. Men han forkastet dem som løgn, og avslo |
قَالَ أَجِئْتَنَا لِتُخْرِجَنَا مِنْ أَرْضِنَا بِسِحْرِكَ يَا مُوسَىٰ (57)
Og han sa: «Moses, du er kommet til oss for a fordrive oss fra vart land med din trolldom |
فَلَنَأْتِيَنَّكَ بِسِحْرٍ مِّثْلِهِ فَاجْعَلْ بَيْنَنَا وَبَيْنَكَ مَوْعِدًا لَّا نُخْلِفُهُ نَحْنُ وَلَا أَنتَ مَكَانًا سُوًى (58)
Vi skal sannelig vise deg tilsvarende trolldom! Fastsett et møte for oss begge, som ingen av oss ma misligholde, og et passende sted!» |
قَالَ مَوْعِدُكُمْ يَوْمُ الزِّينَةِ وَأَن يُحْشَرَ النَّاسُ ضُحًى (59)
Moses sa: «Tiden skal være festdagen, og folket ma samles tidlig pa dagen.» |
فَتَوَلَّىٰ فِرْعَوْنُ فَجَمَعَ كَيْدَهُ ثُمَّ أَتَىٰ (60)
Sa trakk Farao seg tilbake, og sanket i hop sine kunster og knep. Derpa kom han |
قَالَ لَهُم مُّوسَىٰ وَيْلَكُمْ لَا تَفْتَرُوا عَلَى اللَّهِ كَذِبًا فَيُسْحِتَكُم بِعَذَابٍ ۖ وَقَدْ خَابَ مَنِ افْتَرَىٰ (61)
Moses sa til dem: «Ve dere! Dikt ikke opp løgn mot Gud, sa Han tilintetgjør dere ved en straffedom! Den som oppdikter løgn, kommer alltid til kort.» |
فَتَنَازَعُوا أَمْرَهُم بَيْنَهُمْ وَأَسَرُّوا النَّجْوَىٰ (62)
De drøftet saken med hverandre og holdt hemmelig rad |
قَالُوا إِنْ هَٰذَانِ لَسَاحِرَانِ يُرِيدَانِ أَن يُخْرِجَاكُم مِّنْ أَرْضِكُم بِسِحْرِهِمَا وَيَذْهَبَا بِطَرِيقَتِكُمُ الْمُثْلَىٰ (63)
Farao tok ordet: «Disse to er utvilsomt trollmenn, som vil fordrive dere fra deres land ved trolldommen sin, og gjøre det av med deres utmerkede profesjon |
فَأَجْمِعُوا كَيْدَكُمْ ثُمَّ ائْتُوا صَفًّا ۚ وَقَدْ أَفْلَحَ الْيَوْمَ مَنِ اسْتَعْلَىٰ (64)
Sank i hop alle deres kunster og knep, og stig frem pa rad. Den som vinner i dag, skal det visselig ga godt!» |
قَالُوا يَا مُوسَىٰ إِمَّا أَن تُلْقِيَ وَإِمَّا أَن نَّكُونَ أَوَّلَ مَنْ أَلْقَىٰ (65)
De sa: «Skal du kaste, Moses, eller skal vi kaste først?» |
قَالَ بَلْ أَلْقُوا ۖ فَإِذَا حِبَالُهُمْ وَعِصِيُّهُمْ يُخَيَّلُ إِلَيْهِ مِن سِحْرِهِمْ أَنَّهَا تَسْعَىٰ (66)
Han svarte: «Nei, kast dere.» Og sannelig, det sa ut for ham som om deres taustumper og staver for omkring ved trolldommen deres |
فَأَوْجَسَ فِي نَفْسِهِ خِيفَةً مُّوسَىٰ (67)
Og Moses kjente frykt i sitt indre |
قُلْنَا لَا تَخَفْ إِنَّكَ أَنتَ الْأَعْلَىٰ (68)
Men Vi sa til ham: «Vær ikke redd! Du er ovenpa |
وَأَلْقِ مَا فِي يَمِينِكَ تَلْقَفْ مَا صَنَعُوا ۖ إِنَّمَا صَنَعُوا كَيْدُ سَاحِرٍ ۖ وَلَا يُفْلِحُ السَّاحِرُ حَيْثُ أَتَىٰ (69)
Kast det du har i din høyre hand, og det vil sluke alt de har laget i stand. For det de har laget i stand er bare trolldomskunster, og en trollmann gar det ikke godt, hvor han enn ferdes.» |
فَأُلْقِيَ السَّحَرَةُ سُجَّدًا قَالُوا آمَنَّا بِرَبِّ هَارُونَ وَمُوسَىٰ (70)
Og trollmennene kastet seg ned i ærefrykt, og sa: «Vi tror pa Arons og Mose Herre.» |
قَالَ آمَنتُمْ لَهُ قَبْلَ أَنْ آذَنَ لَكُمْ ۖ إِنَّهُ لَكَبِيرُكُمُ الَّذِي عَلَّمَكُمُ السِّحْرَ ۖ فَلَأُقَطِّعَنَّ أَيْدِيَكُمْ وَأَرْجُلَكُم مِّنْ خِلَافٍ وَلَأُصَلِّبَنَّكُمْ فِي جُذُوعِ النَّخْلِ وَلَتَعْلَمُنَّ أَيُّنَا أَشَدُّ عَذَابًا وَأَبْقَىٰ (71)
Da sa Farao: «Tror dere pa ham før jeg har gitt tillatelse? Sa han er deres læremester som har lært dere trolldom! Jeg skal sannelig hugge av hender og føtter i kryss pa dere, og derpa korsfeste dere pa palmestammer. Dere skal sannelig fa vite hvem av oss som er hardest, og mest vedholdende nar det gjelder straff!» |
قَالُوا لَن نُّؤْثِرَكَ عَلَىٰ مَا جَاءَنَا مِنَ الْبَيِّنَاتِ وَالَّذِي فَطَرَنَا ۖ فَاقْضِ مَا أَنتَ قَاضٍ ۖ إِنَّمَا تَقْضِي هَٰذِهِ الْحَيَاةَ الدُّنْيَا (72)
De svarte: «Vi kan ikke gi deg fortrinn fremfor det vi har sett av klare bevis, fremfor Ham som har skapt oss! Treff avgjørelse slik du vil. Du avgjør bare livet pa jorden |
إِنَّا آمَنَّا بِرَبِّنَا لِيَغْفِرَ لَنَا خَطَايَانَا وَمَا أَكْرَهْتَنَا عَلَيْهِ مِنَ السِّحْرِ ۗ وَاللَّهُ خَيْرٌ وَأَبْقَىٰ (73)
Vi tror pa var Herre, at Han ma tilgi vare feiltrinn, og det du har tvunget oss til av trolldom. Gud er best og mest vedvarende.» |
إِنَّهُ مَن يَأْتِ رَبَّهُ مُجْرِمًا فَإِنَّ لَهُ جَهَنَّمَ لَا يَمُوتُ فِيهَا وَلَا يَحْيَىٰ (74)
Den som trer frem for Herren som synder, har helvete i vente, hvor man verken kan leve eller dø |
وَمَن يَأْتِهِ مُؤْمِنًا قَدْ عَمِلَ الصَّالِحَاتِ فَأُولَٰئِكَ لَهُمُ الدَّرَجَاتُ الْعُلَىٰ (75)
Men den som trer frem for Ham som troende, og som har levd rettskaffent, disse nar de høyeste stadier |
جَنَّاتُ عَدْنٍ تَجْرِي مِن تَحْتِهَا الْأَنْهَارُ خَالِدِينَ فِيهَا ۚ وَذَٰلِكَ جَزَاءُ مَن تَزَكَّىٰ (76)
Edens haver, hvor bekker sildrer, og her skal de være og bli. Dette er deres lønn, som renser seg |
وَلَقَدْ أَوْحَيْنَا إِلَىٰ مُوسَىٰ أَنْ أَسْرِ بِعِبَادِي فَاضْرِبْ لَهُمْ طَرِيقًا فِي الْبَحْرِ يَبَسًا لَّا تَخَافُ دَرَكًا وَلَا تَخْشَىٰ (77)
Vi inspirerte Moses: «Dra av garde nattestid med mine tjenere, og lag en tørr vei for dem gjennom havet! Frykt ikke a bli innhentet, og vær ikke redd.» |
فَأَتْبَعَهُمْ فِرْعَوْنُ بِجُنُودِهِ فَغَشِيَهُم مِّنَ الْيَمِّ مَا غَشِيَهُمْ (78)
Farao forfulgte dem med sin hær, men de ble oppslukt av havet |
وَأَضَلَّ فِرْعَوْنُ قَوْمَهُ وَمَا هَدَىٰ (79)
Farao førte sitt folk vill, og ledet dem ikke rett |
يَا بَنِي إِسْرَائِيلَ قَدْ أَنجَيْنَاكُم مِّنْ عَدُوِّكُمْ وَوَاعَدْنَاكُمْ جَانِبَ الطُّورِ الْأَيْمَنَ وَنَزَّلْنَا عَلَيْكُمُ الْمَنَّ وَالسَّلْوَىٰ (80)
Israels barn, Vi reddet dere fra deres fiende! Og Vi sluttet pakt med dere pa fjellet Sinais høyre side, og sendte manna og vaktler til dere |
كُلُوا مِن طَيِّبَاتِ مَا رَزَقْنَاكُمْ وَلَا تَطْغَوْا فِيهِ فَيَحِلَّ عَلَيْكُمْ غَضَبِي ۖ وَمَن يَحْلِلْ عَلَيْهِ غَضَبِي فَقَدْ هَوَىٰ (81)
«Spis av det gode som vi har sendt dere til underhold, men overdriv ikke deri, sa dere rammes av Min vrede. Den som rammes av Min vrede, havner i avgrunnen |
وَإِنِّي لَغَفَّارٌ لِّمَن تَابَ وَآمَنَ وَعَمِلَ صَالِحًا ثُمَّ اهْتَدَىٰ (82)
Men Jeg viser tilgivelse mot den som angrer og tror og gjør det rette, og sa finner ledelsen.» |
۞ وَمَا أَعْجَلَكَ عَن قَوْمِكَ يَا مُوسَىٰ (83)
Han sa: «Hva har fatt deg til a haste av sted, Moses, bort fra ditt folk?» |
قَالَ هُمْ أُولَاءِ عَلَىٰ أَثَرِي وَعَجِلْتُ إِلَيْكَ رَبِّ لِتَرْضَىٰ (84)
Han svarte: «Folket følger mine spor. Jeg hastet hen til Deg, Herre, for at Du skal bli tilfreds.» |
قَالَ فَإِنَّا قَدْ فَتَنَّا قَوْمَكَ مِن بَعْدِكَ وَأَضَلَّهُمُ السَّامِرِيُّ (85)
Han sa: «Vi har satt ditt folk pa prøve i ditt fravær, og samaritaneren har ført dem pa gale veier.» |
فَرَجَعَ مُوسَىٰ إِلَىٰ قَوْمِهِ غَضْبَانَ أَسِفًا ۚ قَالَ يَا قَوْمِ أَلَمْ يَعِدْكُمْ رَبُّكُمْ وَعْدًا حَسَنًا ۚ أَفَطَالَ عَلَيْكُمُ الْعَهْدُ أَمْ أَرَدتُّمْ أَن يَحِلَّ عَلَيْكُمْ غَضَبٌ مِّن رَّبِّكُمْ فَأَخْلَفْتُم مَّوْعِدِي (86)
Og Moses vendte tilbake til sitt folk, sint og bedrøvet, og sa: «Mitt folk, har ikke Herren gitt dere et vakkert løfte? Falt den fastsatte tid dere lang? Eller ville dere at Herrens vrede skulle ramme dere, siden dere har brutt det dere lovte meg?» |
قَالُوا مَا أَخْلَفْنَا مَوْعِدَكَ بِمَلْكِنَا وَلَٰكِنَّا حُمِّلْنَا أَوْزَارًا مِّن زِينَةِ الْقَوْمِ فَقَذَفْنَاهَا فَكَذَٰلِكَ أَلْقَى السَّامِرِيُّ (87)
De svarte: «Vi har ikke brutt det vi lovte deg pa eget initiativ, men vi var nedlesset av byrden av folkets smykker, og sa kastet vi dem inn i ilden. Det gjorde samaritaneren ogsa.» |
فَأَخْرَجَ لَهُمْ عِجْلًا جَسَدًا لَّهُ خُوَارٌ فَقَالُوا هَٰذَا إِلَٰهُكُمْ وَإِلَٰهُ مُوسَىٰ فَنَسِيَ (88)
Og han brakte ut for dem en brekende kalvefigur, og de sa: «Dette er var gud og Mose gud! Han har bare glemt ham!» |
أَفَلَا يَرَوْنَ أَلَّا يَرْجِعُ إِلَيْهِمْ قَوْلًا وَلَا يَمْلِكُ لَهُمْ ضَرًّا وَلَا نَفْعًا (89)
Sa de da ikke at den ikke kunne svare pa tiltale, og at den verken kunne gjøre dem skade eller gagn |
وَلَقَدْ قَالَ لَهُمْ هَارُونُ مِن قَبْلُ يَا قَوْمِ إِنَّمَا فُتِنتُم بِهِ ۖ وَإِنَّ رَبَّكُمُ الرَّحْمَٰنُ فَاتَّبِعُونِي وَأَطِيعُوا أَمْرِي (90)
Og Aron hadde tidligere sagt til dem: «Mitt folk, dette er bare en prøve for dere. Deres Herre er den Barmhjertige! Sa følg meg, og vær lydige mot min ordre.» |
قَالُوا لَن نَّبْرَحَ عَلَيْهِ عَاكِفِينَ حَتَّىٰ يَرْجِعَ إِلَيْنَا مُوسَىٰ (91)
Men de svarte: «Vi vil holde oss til den til Moses kommer tilbake til oss.» |
قَالَ يَا هَارُونُ مَا مَنَعَكَ إِذْ رَأَيْتَهُمْ ضَلُّوا (92)
Da sa Moses: «Hør Aron, hva hindret deg, da du sa dem sla inn pa gale veier, i a følge meg |
أَلَّا تَتَّبِعَنِ ۖ أَفَعَصَيْتَ أَمْرِي (93)
Har du vært ulydig mot min ordre?» |
قَالَ يَا ابْنَ أُمَّ لَا تَأْخُذْ بِلِحْيَتِي وَلَا بِرَأْسِي ۖ إِنِّي خَشِيتُ أَن تَقُولَ فَرَّقْتَ بَيْنَ بَنِي إِسْرَائِيلَ وَلَمْ تَرْقُبْ قَوْلِي (94)
Han svarte: «Kjære bror, slipp skjegget og hodet mitt! Jeg var redd du ville si: ’Du har splittet Israels barn, og ikke passet pa det jeg sa.’» |
قَالَ فَمَا خَطْبُكَ يَا سَامِرِيُّ (95)
Moses sa: «Og hva har du a si, samaritaner?» |
قَالَ بَصُرْتُ بِمَا لَمْ يَبْصُرُوا بِهِ فَقَبَضْتُ قَبْضَةً مِّنْ أَثَرِ الرَّسُولِ فَنَبَذْتُهَا وَكَذَٰلِكَ سَوَّلَتْ لِي نَفْسِي (96)
Og han svarte: «Jeg har sett hva de ikke kunne se. Jeg tok opp en handfull jord fra Sendebudets spor, og strødde den utover. Det var en tanke som kom over meg.» |
قَالَ فَاذْهَبْ فَإِنَّ لَكَ فِي الْحَيَاةِ أَن تَقُولَ لَا مِسَاسَ ۖ وَإِنَّ لَكَ مَوْعِدًا لَّن تُخْلَفَهُ ۖ وَانظُرْ إِلَىٰ إِلَٰهِكَ الَّذِي ظَلْتَ عَلَيْهِ عَاكِفًا ۖ لَّنُحَرِّقَنَّهُ ثُمَّ لَنَنسِفَنَّهُ فِي الْيَمِّ نَسْفًا (97)
Da sa Moses: «Forsvinn! Det skal være din lodd i livet a rope ut: ’Ikke rør meg.’ Et møte forestar deg som du ikke kan unndra deg. Se pa din gud som du sa ivrig holdt deg til! Vi skal brenne den opp, og sa strø dens aske pa havet |
إِنَّمَا إِلَٰهُكُمُ اللَّهُ الَّذِي لَا إِلَٰهَ إِلَّا هُوَ ۚ وَسِعَ كُلَّ شَيْءٍ عِلْمًا (98)
Deres Gud er Gud alene, uten Ham finnes ingen gud! Han omfatter alt i sin visdom.» |
كَذَٰلِكَ نَقُصُّ عَلَيْكَ مِنْ أَنبَاءِ مَا قَدْ سَبَقَ ۚ وَقَدْ آتَيْنَاكَ مِن لَّدُنَّا ذِكْرًا (99)
Pa denne maten forteller Vi deg beretninger fra forgangne tider, og Vi har gitt deg en formaning fra Oss |
مَّنْ أَعْرَضَ عَنْهُ فَإِنَّهُ يَحْمِلُ يَوْمَ الْقِيَامَةِ وِزْرًا (100)
Den som snur seg bort fra den, vil fa en byrde a bære pa oppstandelsens dag |
خَالِدِينَ فِيهِ ۖ وَسَاءَ لَهُمْ يَوْمَ الْقِيَامَةِ حِمْلًا (101)
og for alltid vil de være under den. Det er en sørgelig byrde for dem pa oppstandelsens dag |
يَوْمَ يُنفَخُ فِي الصُّورِ ۚ وَنَحْشُرُ الْمُجْرِمِينَ يَوْمَئِذٍ زُرْقًا (102)
Pa den dag det støtes i basunen, samler Vi synderne |
يَتَخَافَتُونَ بَيْنَهُمْ إِن لَّبِثْتُمْ إِلَّا عَشْرًا (103)
vilt stirrende, mens de hvisker til hverandre: «Vi var da bare en ukes tid i graven?» |
نَّحْنُ أَعْلَمُ بِمَا يَقُولُونَ إِذْ يَقُولُ أَمْثَلُهُمْ طَرِيقَةً إِن لَّبِثْتُمْ إِلَّا يَوْمًا (104)
Vi vet godt hva de vil si. De mest eksemplariske i sin levemate sier: «Vi var der bare en dags tid.» |
وَيَسْأَلُونَكَ عَنِ الْجِبَالِ فَقُلْ يَنسِفُهَا رَبِّي نَسْفًا (105)
De spør deg om fjellenes skjebne, svar: «Herren vil pulverisere dem helt |
فَيَذَرُهَا قَاعًا صَفْصَفًا (106)
og etterlate dem som en eneste slette |
لَّا تَرَىٰ فِيهَا عِوَجًا وَلَا أَمْتًا (107)
uten bølger eller ujevnhet.» |
يَوْمَئِذٍ يَتَّبِعُونَ الدَّاعِيَ لَا عِوَجَ لَهُ ۖ وَخَشَعَتِ الْأَصْوَاتُ لِلرَّحْمَٰنِ فَلَا تَسْمَعُ إِلَّا هَمْسًا (108)
Pa denne dag følger de oppstandne utroperen som ikke godtar krokveier. Stemmene dempes ydmykt fremfor den Barmhjertige. Du hører bare subbingen av nakne føtter |
يَوْمَئِذٍ لَّا تَنفَعُ الشَّفَاعَةُ إِلَّا مَنْ أَذِنَ لَهُ الرَّحْمَٰنُ وَرَضِيَ لَهُ قَوْلًا (109)
Pa denne dag nytter det ikke a legge inn godt ord for noen, med mindre den Barmhjertige gar med pa det, og da i ordelag som Han er tilfreds med |
يَعْلَمُ مَا بَيْنَ أَيْدِيهِمْ وَمَا خَلْفَهُمْ وَلَا يُحِيطُونَ بِهِ عِلْمًا (110)
Han vet hva som foreligger før dem, og etter dem, men de kan ikke mestre det med sin kunnskap |
۞ وَعَنَتِ الْوُجُوهُ لِلْحَيِّ الْقَيُّومِ ۖ وَقَدْ خَابَ مَنْ حَمَلَ ظُلْمًا (111)
Ansiktene bøyer seg ydmykt frem for den Levende, den Evige. Den som bærer uretts skyld kommer til kort |
وَمَن يَعْمَلْ مِنَ الصَّالِحَاتِ وَهُوَ مُؤْمِنٌ فَلَا يَخَافُ ظُلْمًا وَلَا هَضْمًا (112)
Men den som lever rettskaffent, og er troende, skal ikke frykte urettferdighet eller tilsidesettelse |
وَكَذَٰلِكَ أَنزَلْنَاهُ قُرْآنًا عَرَبِيًّا وَصَرَّفْنَا فِيهِ مِنَ الْوَعِيدِ لَعَلَّهُمْ يَتَّقُونَ أَوْ يُحْدِثُ لَهُمْ ذِكْرًا (113)
Saledes har Vi apenbart den som en arabisk Koran. I den har Vi snudd og vendt pa advarslene, sa menneskene ma vise gudsfrykt, eller at den ma skape ettertanke hos dem |
فَتَعَالَى اللَّهُ الْمَلِكُ الْحَقُّ ۗ وَلَا تَعْجَلْ بِالْقُرْآنِ مِن قَبْلِ أَن يُقْضَىٰ إِلَيْكَ وَحْيُهُ ۖ وَقُل رَّبِّ زِدْنِي عِلْمًا (114)
Opphøyet er Gud, Kongen, den Sanne! Ha ikke hastverk med Koranen til dens apenbaring til deg er fullbyrdet, og si: «Herre, la meg tilta i visdom!» |
وَلَقَدْ عَهِدْنَا إِلَىٰ آدَمَ مِن قَبْلُ فَنَسِيَ وَلَمْ نَجِدْ لَهُ عَزْمًا (115)
Vi gjorde fordum en avtale med Adam. Men han glemte. Vi fant ikke hos ham fasthet |
وَإِذْ قُلْنَا لِلْمَلَائِكَةِ اسْجُدُوا لِآدَمَ فَسَجَدُوا إِلَّا إِبْلِيسَ أَبَىٰ (116)
Da Vi befalte englene: «Fall ned for Adam,» kastet alle seg ned, unntatt Iblis. Han nektet |
فَقُلْنَا يَا آدَمُ إِنَّ هَٰذَا عَدُوٌّ لَّكَ وَلِزَوْجِكَ فَلَا يُخْرِجَنَّكُمَا مِنَ الْجَنَّةِ فَتَشْقَىٰ (117)
og Vi sa: «Adam, dette er en fiende for deg og din hustru. La ham ikke drive dere ut av paradisets have, sa du blir ulykkelig |
إِنَّ لَكَ أَلَّا تَجُوعَ فِيهَا وَلَا تَعْرَىٰ (118)
For der trenger du verken a føle deg sulten eller naken |
وَأَنَّكَ لَا تَظْمَأُ فِيهَا وَلَا تَضْحَىٰ (119)
verken tørst eller under solens brann.» |
فَوَسْوَسَ إِلَيْهِ الشَّيْطَانُ قَالَ يَا آدَمُ هَلْ أَدُلُّكَ عَلَىٰ شَجَرَةِ الْخُلْدِ وَمُلْكٍ لَّا يَبْلَىٰ (120)
Sa hvisket Satan til ham: «Adam, skal jeg vise deg til evighetens tre, og en maktstilling som ikke forringes?» |
فَأَكَلَا مِنْهَا فَبَدَتْ لَهُمَا سَوْآتُهُمَا وَطَفِقَا يَخْصِفَانِ عَلَيْهِمَا مِن وَرَقِ الْجَنَّةِ ۚ وَعَصَىٰ آدَمُ رَبَّهُ فَغَوَىٰ (121)
Og begge spiste av det. Sa ble deres kjønn klart for dem, og de begynte a feste pa seg av havens løv. Adam var ulydig mot Herren, og kom pa villstra |
ثُمَّ اجْتَبَاهُ رَبُّهُ فَتَابَ عَلَيْهِ وَهَدَىٰ (122)
Men sa utvalgte Herren ham, vendte seg mot ham i nade og gav ham ledelse |
قَالَ اهْبِطَا مِنْهَا جَمِيعًا ۖ بَعْضُكُمْ لِبَعْضٍ عَدُوٌّ ۖ فَإِمَّا يَأْتِيَنَّكُم مِّنِّي هُدًى فَمَنِ اتَّبَعَ هُدَايَ فَلَا يَضِلُّ وَلَا يَشْقَىٰ (123)
Han sa: «Kom dere ned herfra begge to, alle, og dere mennesker skal være hverandres fiender! Men det vil komme ledelse fra Meg, og den som følger Min ledelse, farer ikke vill og blir ikke ulykkelig |
وَمَنْ أَعْرَضَ عَن ذِكْرِي فَإِنَّ لَهُ مَعِيشَةً ضَنكًا وَنَحْشُرُهُ يَوْمَ الْقِيَامَةِ أَعْمَىٰ (124)
Men den som vender seg bort fra Min formaning, vil fa et liv i trengsel, og pa oppstandelsens dag vil Vi oppvekke ham blind.» |
قَالَ رَبِّ لِمَ حَشَرْتَنِي أَعْمَىٰ وَقَدْ كُنتُ بَصِيرًا (125)
Han vil spørre: «Herre, hvorfor har Du oppvekket meg blind, jeg som var seende?» |
قَالَ كَذَٰلِكَ أَتَتْكَ آيَاتُنَا فَنَسِيتَهَا ۖ وَكَذَٰلِكَ الْيَوْمَ تُنسَىٰ (126)
Og Han vil svare: «Slik er det. Vart ord kom til deg, og du glemte det. Slik blir du i dag glemt.» |
وَكَذَٰلِكَ نَجْزِي مَنْ أَسْرَفَ وَلَمْ يُؤْمِن بِآيَاتِ رَبِّهِ ۚ وَلَعَذَابُ الْآخِرَةِ أَشَدُّ وَأَبْقَىٰ (127)
Slik belønner Vi de lettsindige, som ikke tror pa Herrens ord. Straffen i det hinsidige er ytterst streng, og varig |
أَفَلَمْ يَهْدِ لَهُمْ كَمْ أَهْلَكْنَا قَبْلَهُم مِّنَ الْقُرُونِ يَمْشُونَ فِي مَسَاكِنِهِمْ ۗ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَاتٍ لِّأُولِي النُّهَىٰ (128)
Er det ikke en pekepinn for menneskene hvor mange slektledd vi har latt ga til grunne før dem, pa hvis boplasser de na kan vandre omkring? I dette er sannelig jærtegn for dem som har fornuft |
وَلَوْلَا كَلِمَةٌ سَبَقَتْ مِن رَّبِّكَ لَكَانَ لِزَامًا وَأَجَلٌ مُّسَمًّى (129)
Om det ikke forela et ord fra Herren, og en fastsatt frist, ville det tilsvarende vært iverksatt |
فَاصْبِرْ عَلَىٰ مَا يَقُولُونَ وَسَبِّحْ بِحَمْدِ رَبِّكَ قَبْلَ طُلُوعِ الشَّمْسِ وَقَبْلَ غُرُوبِهَا ۖ وَمِنْ آنَاءِ اللَّيْلِ فَسَبِّحْ وَأَطْرَافَ النَّهَارِ لَعَلَّكَ تَرْضَىٰ (130)
Bær med talmod det de sier, og lov og pris Herren før solens oppgang og dens nedgang. Lov og pris Ham i nattetimene og ved dagens grenser, sa du ma være velbehagelig |
وَلَا تَمُدَّنَّ عَيْنَيْكَ إِلَىٰ مَا مَتَّعْنَا بِهِ أَزْوَاجًا مِّنْهُمْ زَهْرَةَ الْحَيَاةِ الدُّنْيَا لِنَفْتِنَهُمْ فِيهِ ۚ وَرِزْقُ رَبِّكَ خَيْرٌ وَأَبْقَىٰ (131)
La ikke dine øyne dvele ved det Vi lar noen nyte, som pryd for jordelivet, for derved a sette dem pa prøve. Herrens underhold er bedre, og mer varig |
وَأْمُرْ أَهْلَكَ بِالصَّلَاةِ وَاصْطَبِرْ عَلَيْهَا ۖ لَا نَسْأَلُكَ رِزْقًا ۖ نَّحْنُ نَرْزُقُكَ ۗ وَالْعَاقِبَةُ لِلتَّقْوَىٰ (132)
Palegg dine a forrette bønnen, og vær selv vedholdende i den. Vi ber ikke deg om underhold. Det er Vi som underholder deg! Det endelige utfall er til gudsfryktens gunst |
وَقَالُوا لَوْلَا يَأْتِينَا بِآيَةٍ مِّن رَّبِّهِ ۚ أَوَلَمْ تَأْتِهِم بَيِّنَةُ مَا فِي الصُّحُفِ الْأُولَىٰ (133)
Folk sier: «Hvorfor bringer han oss ikke et tegn fra sin Herre?» Har de ikke fatt klar beskjed om det som star pa de gamle skriftblader |
وَلَوْ أَنَّا أَهْلَكْنَاهُم بِعَذَابٍ مِّن قَبْلِهِ لَقَالُوا رَبَّنَا لَوْلَا أَرْسَلْتَ إِلَيْنَا رَسُولًا فَنَتَّبِعَ آيَاتِكَ مِن قَبْلِ أَن نَّذِلَّ وَنَخْزَىٰ (134)
Hadde Vi utslettet dem ved en straffedom før profeten, ville de visselig sagt: «Herre, hvorfor sendte Du oss ikke et sendebud, sa vi kunne fulgt Ditt ord før ydmykelse og skam rammet oss?» |
قُلْ كُلٌّ مُّتَرَبِّصٌ فَتَرَبَّصُوا ۖ فَسَتَعْلَمُونَ مَنْ أَصْحَابُ الصِّرَاطِ السَّوِيِّ وَمَنِ اهْتَدَىٰ (135)
Si: «Alle venter, sa vent ogsa dere. Dere vil fa vite hvem som sogner til den strake vei, som er pa rett vei!» |
