| لَا أُقْسِمُ بِهَٰذَا الْبَلَدِ (1) Nei, sannelig, jeg sverger ved denne byen |
| وَأَنتَ حِلٌّ بِهَٰذَا الْبَلَدِ (2) og du bor jo i denne byen |
| وَوَالِدٍ وَمَا وَلَدَ (3) og ved en far og hans avkom |
| لَقَدْ خَلَقْنَا الْإِنسَانَ فِي كَبَدٍ (4) Vi har visselig skapt mennesket til møye |
| أَيَحْسَبُ أَن لَّن يَقْدِرَ عَلَيْهِ أَحَدٌ (5) Tror han ikke at noen har makt over ham |
| يَقُولُ أَهْلَكْتُ مَالًا لُّبَدًا (6) Han sier: «Jeg har satt over styr rikdom i massevis.» |
| أَيَحْسَبُ أَن لَّمْ يَرَهُ أَحَدٌ (7) Tror han at ingen har sett ham |
| أَلَمْ نَجْعَل لَّهُ عَيْنَيْنِ (8) Har Vi ikke gitt ham to øyne |
| وَلِسَانًا وَشَفَتَيْنِ (9) tunge, og to lepper |
| وَهَدَيْنَاهُ النَّجْدَيْنِ (10) Har Vi ikke vist ham de to veier |
| فَلَا اقْتَحَمَ الْعَقَبَةَ (11) Men han gav seg ikke i kast med den trange og bratte |
| وَمَا أَدْرَاكَ مَا الْعَقَبَةُ (12) Vet du da hva den trange vei er |
| فَكُّ رَقَبَةٍ (13) Det er a skaffe en slave frihet |
| أَوْ إِطْعَامٌ فِي يَوْمٍ ذِي مَسْغَبَةٍ (14) og pa hungerens dag a gi mat |
| يَتِيمًا ذَا مَقْرَبَةٍ (15) til en foreldreløs slektning |
| أَوْ مِسْكِينًا ذَا مَتْرَبَةٍ (16) eller til en fattig stakkar |
| ثُمَّ كَانَ مِنَ الَّذِينَ آمَنُوا وَتَوَاصَوْا بِالصَّبْرِ وَتَوَاصَوْا بِالْمَرْحَمَةِ (17) og sa være av dem som tror, og som anbefaler hverandre standhaftighet, og rader hverandre til medfølelse |
| أُولَٰئِكَ أَصْحَابُ الْمَيْمَنَةِ (18) Dette er høyre hands folk |
| وَالَّذِينَ كَفَرُوا بِآيَاتِنَا هُمْ أَصْحَابُ الْمَشْأَمَةِ (19) Men de som fornekter Vart ord, de er venstre hands folk |
| عَلَيْهِمْ نَارٌ مُّؤْصَدَةٌ (20) Over dem hvelver seg Ild |