| إِذَا السَّمَاءُ انفَطَرَتْ (1) Nar himmelen revner |
| وَإِذَا الْكَوَاكِبُ انتَثَرَتْ (2) nar stjernene strøs utover |
| وَإِذَا الْبِحَارُ فُجِّرَتْ (3) nar havene flyter over |
| وَإِذَا الْقُبُورُ بُعْثِرَتْ (4) nar gravene blir endevendt |
| عَلِمَتْ نَفْسٌ مَّا قَدَّمَتْ وَأَخَّرَتْ (5) da skal enhver fa vite hva han har utrettet og hva han har forsømt |
| يَا أَيُّهَا الْإِنسَانُ مَا غَرَّكَ بِرَبِّكَ الْكَرِيمِ (6) Menneske! Hva har forledet deg vedrørende din høysinnede Herre |
| الَّذِي خَلَقَكَ فَسَوَّاكَ فَعَدَلَكَ (7) Han som har skapt deg, formet deg og gitt deg rette proporsjoner |
| فِي أَيِّ صُورَةٍ مَّا شَاءَ رَكَّبَكَ (8) i den skikkelse Han ønsket a gi deg |
| كَلَّا بَلْ تُكَذِّبُونَ بِالدِّينِ (9) Men sannelig, dere fornekter dommen |
| وَإِنَّ عَلَيْكُمْ لَحَافِظِينَ (10) Men over dere er voktere |
| كِرَامًا كَاتِبِينَ (11) ærverdige skrivere |
| يَعْلَمُونَ مَا تَفْعَلُونَ (12) som vel vet hva dere gjør |
| إِنَّ الْأَبْرَارَ لَفِي نَعِيمٍ (13) De fromme skal være i salighet |
| وَإِنَّ الْفُجَّارَ لَفِي جَحِيمٍ (14) mens de syndefulle skal være i helvete |
| يَصْلَوْنَهَا يَوْمَ الدِّينِ (15) Der skal de brenne pa dommens dag |
| وَمَا هُمْ عَنْهَا بِغَائِبِينَ (16) og derfra kan de ikke komme bort |
| وَمَا أَدْرَاكَ مَا يَوْمُ الدِّينِ (17) Hvordan kan du vite hva dommens dag er |
| ثُمَّ مَا أَدْرَاكَ مَا يَوْمُ الدِّينِ (18) Hvordan kan du virkelig vite hva dommens dag er |
| يَوْمَ لَا تَمْلِكُ نَفْسٌ لِّنَفْسٍ شَيْئًا ۖ وَالْأَمْرُ يَوْمَئِذٍ لِّلَّهِ (19) Den dag da ingen makter a utrette noe for en annen. Saken ligger denne dag i Guds hand |