| الْحَاقَّةُ (1) Realitetens time |
| مَا الْحَاقَّةُ (2) Hva er realitetens time |
| وَمَا أَدْرَاكَ مَا الْحَاقَّةُ (3) Hva kan fa deg til a innse hva realitetens time er |
| كَذَّبَتْ ثَمُودُ وَعَادٌ بِالْقَارِعَةِ (4) Thamod og Ad holdt slaget for løgn |
| فَأَمَّا ثَمُودُ فَأُهْلِكُوا بِالطَّاغِيَةِ (5) Hva Thamod angar, sa ble de utslettet av ild fra oven |
| وَأَمَّا عَادٌ فَأُهْلِكُوا بِرِيحٍ صَرْصَرٍ عَاتِيَةٍ (6) og hva Ad angar, sa ble de utslettet av en hylende vind |
| سَخَّرَهَا عَلَيْهِمْ سَبْعَ لَيَالٍ وَثَمَانِيَةَ أَيَّامٍ حُسُومًا فَتَرَى الْقَوْمَ فِيهَا صَرْعَىٰ كَأَنَّهُمْ أَعْجَازُ نَخْلٍ خَاوِيَةٍ (7) Han sendte den over dem i syv netter og atte dager i ett strekk, og du kunne se folk liggende, som om de var morkne, omstyrtede palmestammer |
| فَهَلْ تَرَىٰ لَهُم مِّن بَاقِيَةٍ (8) Ser du vel noe igjen av dem |
| وَجَاءَ فِرْعَوْنُ وَمَن قَبْلَهُ وَالْمُؤْتَفِكَاتُ بِالْخَاطِئَةِ (9) Likeledes Farao, og de som levde før ham, og de omstyrtede byer |
| فَعَصَوْا رَسُولَ رَبِّهِمْ فَأَخَذَهُمْ أَخْذَةً رَّابِيَةً (10) de begikk synd, og adlød ikke Herrens sendebud. Og Han tok dem fatt med et uimotstaelig grep |
| إِنَّا لَمَّا طَغَى الْمَاءُ حَمَلْنَاكُمْ فِي الْجَارِيَةِ (11) Da vannet svømmet over, bar Vi dere i fartøyet |
| لِنَجْعَلَهَا لَكُمْ تَذْكِرَةً وَتَعِيَهَا أُذُنٌ وَاعِيَةٌ (12) for a gjøre det til noe minneverdig for dere, og at ører som tar imot matte bevare det |
| فَإِذَا نُفِخَ فِي الصُّورِ نَفْخَةٌ وَاحِدَةٌ (13) Nar det støtes ett støt i basunen |
| وَحُمِلَتِ الْأَرْضُ وَالْجِبَالُ فَدُكَّتَا دَكَّةً وَاحِدَةً (14) og jorden og fjellene løftes opp og pulveriseres med ett slag |
| فَيَوْمَئِذٍ وَقَعَتِ الْوَاقِعَةُ (15) Pa denne dag inntreffer hendelsen |
| وَانشَقَّتِ السَّمَاءُ فَهِيَ يَوْمَئِذٍ وَاهِيَةٌ (16) Himmelen gar i stykker, for denne dag er den skjør |
| وَالْمَلَكُ عَلَىٰ أَرْجَائِهَا ۚ وَيَحْمِلُ عَرْشَ رَبِّكَ فَوْقَهُمْ يَوْمَئِذٍ ثَمَانِيَةٌ (17) Englene star ved kanten, og atte bærer Herrens trone over seg |
| يَوْمَئِذٍ تُعْرَضُونَ لَا تَخْفَىٰ مِنكُمْ خَافِيَةٌ (18) Pa denne dag blir dere ført frem, og intet hos dere er skjult |
| فَأَمَّا مَنْ أُوتِيَ كِتَابَهُ بِيَمِينِهِ فَيَقُولُ هَاؤُمُ اقْرَءُوا كِتَابِيَهْ (19) Hva ham angar, som far sin regnskapsbok i høyre hand, han vil si: «Ta og les min regnskapsbok |
| إِنِّي ظَنَنتُ أَنِّي مُلَاقٍ حِسَابِيَهْ (20) Jeg trodde at jeg skulle møte mitt regnskap.» |
| فَهُوَ فِي عِيشَةٍ رَّاضِيَةٍ (21) Han vil ga til et behagelig liv |
| فِي جَنَّةٍ عَالِيَةٍ (22) i en opphøyet have |
| قُطُوفُهَا دَانِيَةٌ (23) med dens frukter nær for handen |
| كُلُوا وَاشْرَبُوا هَنِيئًا بِمَا أَسْلَفْتُمْ فِي الْأَيَّامِ الْخَالِيَةِ (24) «Spis og drikk og la det smake, for det dere utrettet i dagene som er gatt.» |
| وَأَمَّا مَنْ أُوتِيَ كِتَابَهُ بِشِمَالِهِ فَيَقُولُ يَا لَيْتَنِي لَمْ أُوتَ كِتَابِيَهْ (25) Hva ham angar, som far sin regnskapsbok i venstre hand, han vil si: «A, hadde jeg bare ikke fatt min regnskapsbok |
| وَلَمْ أَدْرِ مَا حِسَابِيَهْ (26) Hadde jeg bare ikke visst hvordan mitt regnskap star |
| يَا لَيْتَهَا كَانَتِ الْقَاضِيَةَ (27) Hadde det bare vært slutten |
| مَا أَغْنَىٰ عَنِّي مَالِيَهْ ۜ (28) Min rikdom hjelper meg ikke |
| هَلَكَ عَنِّي سُلْطَانِيَهْ (29) min makt er borte fra meg.» |
| خُذُوهُ فَغُلُّوهُ (30) «Ta ham, og legg ham i lenker |
| ثُمَّ الْجَحِيمَ صَلُّوهُ (31) og stek ham sa i helvete |
| ثُمَّ فِي سِلْسِلَةٍ ذَرْعُهَا سَبْعُونَ ذِرَاعًا فَاسْلُكُوهُ (32) Legg ham sa i en sytti alens kjede |
| إِنَّهُ كَانَ لَا يُؤْمِنُ بِاللَّهِ الْعَظِيمِ (33) Han trodde ikke pa Gud, den Veldige |
| وَلَا يَحُضُّ عَلَىٰ طَعَامِ الْمِسْكِينِ (34) Han talte ikke for a gi den fattige mat |
| فَلَيْسَ لَهُ الْيَوْمَ هَاهُنَا حَمِيمٌ (35) Sa i dag har han ingen god venn her |
| وَلَا طَعَامٌ إِلَّا مِنْ غِسْلِينٍ (36) og ingen mat, unntatt kloakk |
| لَّا يَأْكُلُهُ إِلَّا الْخَاطِئُونَ (37) som bare synderne tar inn.» |
| فَلَا أُقْسِمُ بِمَا تُبْصِرُونَ (38) Nei, Jeg sverger ved det dere ser |
| وَمَا لَا تُبْصِرُونَ (39) og ved det dere ikke ser |
| إِنَّهُ لَقَوْلُ رَسُولٍ كَرِيمٍ (40) – dette er et ærverdig sendebuds tale |
| وَمَا هُوَ بِقَوْلِ شَاعِرٍ ۚ قَلِيلًا مَّا تُؤْمِنُونَ (41) Det er ikke en skalds ord, lite tror dere |
| وَلَا بِقَوْلِ كَاهِنٍ ۚ قَلِيلًا مَّا تَذَكَّرُونَ (42) og ikke en spamanns ord, lite tenker dere etter |
| تَنزِيلٌ مِّن رَّبِّ الْعَالَمِينَ (43) Det er en apenbaring fra all verdens Herre |
| وَلَوْ تَقَوَّلَ عَلَيْنَا بَعْضَ الْأَقَاوِيلِ (44) Hvis han hadde grepet ord om Oss ut av luften |
| لَأَخَذْنَا مِنْهُ بِالْيَمِينِ (45) sa ville Vi grepet ham i høyre hand |
| ثُمَّ لَقَطَعْنَا مِنْهُ الْوَتِينَ (46) og skaret av hans pulsare |
| فَمَا مِنكُم مِّنْ أَحَدٍ عَنْهُ حَاجِزِينَ (47) og ikke en av dere kunne redde ham unna |
| وَإِنَّهُ لَتَذْكِرَةٌ لِّلْمُتَّقِينَ (48) Dette er en paminnelse for de gudfryktige |
| وَإِنَّا لَنَعْلَمُ أَنَّ مِنكُم مُّكَذِّبِينَ (49) Men Vi vet at det blant dere er fornektere |
| وَإِنَّهُ لَحَسْرَةٌ عَلَى الْكَافِرِينَ (50) For de vantro er den sorg og bedrøvelse |
| وَإِنَّهُ لَحَقُّ الْيَقِينِ (51) Men den er jo den sikreste sannhet |
| فَسَبِّحْ بِاسْمِ رَبِّكَ الْعَظِيمِ (52) Sa pris din Herre, den Veldiges navn |