ن ۚ وَالْقَلَمِ وَمَا يَسْطُرُونَ (1)
Ved pennen, og det man skriver |
مَا أَنتَ بِنِعْمَةِ رَبِّكَ بِمَجْنُونٍ (2)
Du er ikke besatt, takket være Guds nade |
وَإِنَّ لَكَ لَأَجْرًا غَيْرَ مَمْنُونٍ (3)
Du har velfortjent lønn i vente |
وَإِنَّكَ لَعَلَىٰ خُلُقٍ عَظِيمٍ (4)
Du har en høy karakter |
فَسَتُبْصِرُ وَيُبْصِرُونَ (5)
Du vil se, og de vil se |
بِأَييِّكُمُ الْمَفْتُونُ (6)
hvem av dere som er hjemsøkt av fristelse |
إِنَّ رَبَّكَ هُوَ أَعْلَمُ بِمَن ضَلَّ عَن سَبِيلِهِ وَهُوَ أَعْلَمُ بِالْمُهْتَدِينَ (7)
Herren kjenner best hvem som forviller seg bort fra Hans vei, og Han kjenner best hvem som er pa rett vei |
فَلَا تُطِعِ الْمُكَذِّبِينَ (8)
Hør ikke etter dem som fornekter |
وَدُّوا لَوْ تُدْهِنُ فَيُدْهِنُونَ (9)
De ønsker at du viser kompromissvilje, sa vil de gjøre det samme |
وَلَا تُطِعْ كُلَّ حَلَّافٍ مَّهِينٍ (10)
Hør ikke etter hver foraktelig storsverger |
هَمَّازٍ مَّشَّاءٍ بِنَمِيمٍ (11)
som baktaler folk og gar rundt med rykter |
مَّنَّاعٍ لِّلْخَيْرِ مُعْتَدٍ أَثِيمٍ (12)
som hindrer det som godt er, som begar overtredelser i synd |
عُتُلٍّ بَعْدَ ذَٰلِكَ زَنِيمٍ (13)
ra og patrengende |
أَن كَانَ ذَا مَالٍ وَبَنِينَ (14)
fordi han har rikdom og sønner |
إِذَا تُتْلَىٰ عَلَيْهِ آيَاتُنَا قَالَ أَسَاطِيرُ الْأَوَّلِينَ (15)
Nar Vart ord fremleses for ham, sier han: «Fabler fra gamle dager.» |
سَنَسِمُهُ عَلَى الْخُرْطُومِ (16)
Vi skal merke ham pa snuten |
إِنَّا بَلَوْنَاهُمْ كَمَا بَلَوْنَا أَصْحَابَ الْجَنَّةِ إِذْ أَقْسَمُوا لَيَصْرِمُنَّهَا مُصْبِحِينَ (17)
Vi har satt dem pa prøve, som Vi satte haveeierne pa prøve, da de bedyret at de visselig skulle høste den om morgenen |
وَلَا يَسْتَثْنُونَ (18)
uten a gjøre unntagelsen («om Gud vil») |
فَطَافَ عَلَيْهَا طَائِفٌ مِّن رَّبِّكَ وَهُمْ نَائِمُونَ (19)
Men en hjemsøkelse fra Herren hjemsøkte den mens de sov |
فَأَصْبَحَتْ كَالصَّرِيمِ (20)
og om morgenen var den som en stubbmark |
فَتَنَادَوْا مُصْبِحِينَ (21)
Om morgenen ropte de til hverandre |
أَنِ اغْدُوا عَلَىٰ حَرْثِكُمْ إِن كُنتُمْ صَارِمِينَ (22)
«Kom dere tidlig av garde til deres marker, om dere skal høste.» |
فَانطَلَقُوا وَهُمْ يَتَخَافَتُونَ (23)
Sa drog de av garde, idet de hvisket til hverandre |
أَن لَّا يَدْخُلَنَّهَا الْيَوْمَ عَلَيْكُم مِّسْكِينٌ (24)
«Ingen fattig stakkar skal i dag komme inn til oss.» |
وَغَدَوْا عَلَىٰ حَرْدٍ قَادِرِينَ (25)
De gikk tidlig, bestemte og effektive |
فَلَمَّا رَأَوْهَا قَالُوا إِنَّا لَضَالُّونَ (26)
Men da de fikk se den, sa de: «Vi ma ha gatt feil |
بَلْ نَحْنُ مَحْرُومُونَ (27)
– nei, vi er blitt plyndret!» |
قَالَ أَوْسَطُهُمْ أَلَمْ أَقُل لَّكُمْ لَوْلَا تُسَبِّحُونَ (28)
Den mest rimelige blant dem sa: «Sa jeg ikke til dere: ’Hvorfor gir dere ikke lovprisning?’» |
قَالُوا سُبْحَانَ رَبِّنَا إِنَّا كُنَّا ظَالِمِينَ (29)
Da sa de: «Ære være Herren! Vi handlet visselig ondt.» |
فَأَقْبَلَ بَعْضُهُمْ عَلَىٰ بَعْضٍ يَتَلَاوَمُونَ (30)
Og de vendte seg mot hverandre med gjensidige bebreidelser |
قَالُوا يَا وَيْلَنَا إِنَّا كُنَّا طَاغِينَ (31)
De sa: «Ve over oss! Vi var oppsetsige |
عَسَىٰ رَبُّنَا أَن يُبْدِلَنَا خَيْرًا مِّنْهَا إِنَّا إِلَىٰ رَبِّنَا رَاغِبُونَ (32)
Kanskje Herren vil gi oss en have som er bedre i bytte for den. Til Herren setter vi vart hap.» |
كَذَٰلِكَ الْعَذَابُ ۖ وَلَعَذَابُ الْآخِرَةِ أَكْبَرُ ۚ لَوْ كَانُوا يَعْلَمُونَ (33)
Slik er straffen. Men straffen i det hinsidige er større, om de bare visste |
إِنَّ لِلْمُتَّقِينَ عِندَ رَبِّهِمْ جَنَّاتِ النَّعِيمِ (34)
De gudfryktige har i vente hos Herren lykksalighetens haver |
أَفَنَجْعَلُ الْمُسْلِمِينَ كَالْمُجْرِمِينَ (35)
Skulle Vi vel gjøre de Gud-hengivne lik synderne |
مَا لَكُمْ كَيْفَ تَحْكُمُونَ (36)
Hva er det i veien med dere? Hvordan er det dere vurderer |
أَمْ لَكُمْ كِتَابٌ فِيهِ تَدْرُسُونَ (37)
Eller har dere en Bok som dere studerer |
إِنَّ لَكُمْ فِيهِ لَمَا تَخَيَّرُونَ (38)
I den ville dere nok finne det dere ønsker |
أَمْ لَكُمْ أَيْمَانٌ عَلَيْنَا بَالِغَةٌ إِلَىٰ يَوْمِ الْقِيَامَةِ ۙ إِنَّ لَكُمْ لَمَا تَحْكُمُونَ (39)
Eller har dere en edsforpliktelse fra Oss, som gjelder til oppstandelsens dag, sa dere far det slik som dere vurderer |
سَلْهُمْ أَيُّهُم بِذَٰلِكَ زَعِيمٌ (40)
Spør dem hvem som innestar for dette |
أَمْ لَهُمْ شُرَكَاءُ فَلْيَأْتُوا بِشُرَكَائِهِمْ إِن كَانُوا صَادِقِينَ (41)
Har de kanskje andre guder? Sa la dem bringe sine guder, om de snakker sant |
يَوْمَ يُكْشَفُ عَن سَاقٍ وَيُدْعَوْنَ إِلَى السُّجُودِ فَلَا يَسْتَطِيعُونَ (42)
Den dag man binder opp om seg i pavente av at noe skal skje, og de beordres til a falle ned, sa kan de ikke |
خَاشِعَةً أَبْصَارُهُمْ تَرْهَقُهُمْ ذِلَّةٌ ۖ وَقَدْ كَانُوا يُدْعَوْنَ إِلَى السُّجُودِ وَهُمْ سَالِمُونَ (43)
Der de star med nedslagne blikk mens fornedrelsen ligger over dem, for de ble kalt pa til a falle ned mens de var friske og sunne |
فَذَرْنِي وَمَن يُكَذِّبُ بِهَٰذَا الْحَدِيثِ ۖ سَنَسْتَدْرِجُهُم مِّنْ حَيْثُ لَا يَعْلَمُونَ (44)
Overlat til Meg dem som fornekter dette budskap! Vi skal la dem ga videre, litt etter litt, uten at de er klar over det |
وَأُمْلِي لَهُمْ ۚ إِنَّ كَيْدِي مَتِينٌ (45)
Jeg gir dem frist. Sannelig, Min plan star fast |
أَمْ تَسْأَلُهُمْ أَجْرًا فَهُم مِّن مَّغْرَمٍ مُّثْقَلُونَ (46)
Forlanger du vel betaling av dem, sa de nedtynges av gjeld |
أَمْ عِندَهُمُ الْغَيْبُ فَهُمْ يَكْتُبُونَ (47)
Eller har de hand om det skjulte, sa de noterer |
فَاصْبِرْ لِحُكْمِ رَبِّكَ وَلَا تَكُن كَصَاحِبِ الْحُوتِ إِذْ نَادَىٰ وَهُوَ مَكْظُومٌ (48)
Vent i talmod pa Herrens avgjørelse, og vær ikke som mannen i fisken (Jonas), som ropte i desperasjon |
لَّوْلَا أَن تَدَارَكَهُ نِعْمَةٌ مِّن رَّبِّهِ لَنُبِذَ بِالْعَرَاءِ وَهُوَ مَذْمُومٌ (49)
Hvis ikke Herrens godhet hadde nadd ham, ville han vært kastet opp pa en øde strand, og vært en bebreidet |
فَاجْتَبَاهُ رَبُّهُ فَجَعَلَهُ مِنَ الصَّالِحِينَ (50)
Men Herren utvalgte ham og gav ham plass blant de rettferdige |
وَإِن يَكَادُ الَّذِينَ كَفَرُوا لَيُزْلِقُونَكَ بِأَبْصَارِهِمْ لَمَّا سَمِعُوا الذِّكْرَ وَيَقُولُونَ إِنَّهُ لَمَجْنُونٌ (51)
Sannelig, de vantro er nær ved a fa deg til a miste fotfestet med sine blikk nar de hører formaningen, og sier: «Han er sannelig besatt!» |
وَمَا هُوَ إِلَّا ذِكْرٌ لِّلْعَالَمِينَ (52)
Men dette er intet annet enn en formaning for all verden |
