| قَدْ أَفْلَحَ الْمُؤْمِنُونَ (1) De troende gar det godt |
| الَّذِينَ هُمْ فِي صَلَاتِهِمْ خَاشِعُونَ (2) som er ydmyke i sine bønner |
| وَالَّذِينَ هُمْ عَنِ اللَّغْوِ مُعْرِضُونَ (3) som vender seg bort fra tomt prat |
| وَالَّذِينَ هُمْ لِلزَّكَاةِ فَاعِلُونَ (4) som betaler det rituelle bidrag |
| وَالَّذِينَ هُمْ لِفُرُوجِهِمْ حَافِظُونَ (5) som holder sitt kjønnsliv i tømme |
| إِلَّا عَلَىٰ أَزْوَاجِهِمْ أَوْ مَا مَلَكَتْ أَيْمَانُهُمْ فَإِنَّهُمْ غَيْرُ مَلُومِينَ (6) unntatt nar det gjelder hustruer og slavinner, for da kan de ikke lastes |
| فَمَنِ ابْتَغَىٰ وَرَاءَ ذَٰلِكَ فَأُولَٰئِكَ هُمُ الْعَادُونَ (7) men de som begjærer noe utover dette, gar over grensen |
| وَالَّذِينَ هُمْ لِأَمَانَاتِهِمْ وَعَهْدِهِمْ رَاعُونَ (8) som passer betrodd gods og sine forpliktelser |
| وَالَّذِينَ هُمْ عَلَىٰ صَلَوَاتِهِمْ يُحَافِظُونَ (9) og som overholder sine bønner |
| أُولَٰئِكَ هُمُ الْوَارِثُونَ (10) Disse er arvingene |
| الَّذِينَ يَرِثُونَ الْفِرْدَوْسَ هُمْ فِيهَا خَالِدُونَ (11) som skal arve paradiset. Der skal de være og bli |
| وَلَقَدْ خَلَقْنَا الْإِنسَانَ مِن سُلَالَةٍ مِّن طِينٍ (12) Vi skapte mennesket av en leirmasse |
| ثُمَّ جَعَلْنَاهُ نُطْفَةً فِي قَرَارٍ مَّكِينٍ (13) Senere la Vi ham som en sæddrape i sikker forvaring |
| ثُمَّ خَلَقْنَا النُّطْفَةَ عَلَقَةً فَخَلَقْنَا الْعَلَقَةَ مُضْغَةً فَخَلَقْنَا الْمُضْغَةَ عِظَامًا فَكَسَوْنَا الْعِظَامَ لَحْمًا ثُمَّ أَنشَأْنَاهُ خَلْقًا آخَرَ ۚ فَتَبَارَكَ اللَّهُ أَحْسَنُ الْخَالِقِينَ (14) Sa gjorde Vi drapen til en kime, dette til det minste foster, og i fosteret formet Vi knokler, og knoklene dekket Vi med kjøtt. Sa frembrakte Vi ham som en ny skapning. Velsignelsesrik er Gud, den beste skaper |
| ثُمَّ إِنَّكُم بَعْدَ ذَٰلِكَ لَمَيِّتُونَ (15) Sa, etter dette, skal dere visselig dø |
| ثُمَّ إِنَّكُمْ يَوْمَ الْقِيَامَةِ تُبْعَثُونَ (16) Og sa vil dere bli gjenoppvekket pa oppstandelsens dag |
| وَلَقَدْ خَلَقْنَا فَوْقَكُمْ سَبْعَ طَرَائِقَ وَمَا كُنَّا عَنِ الْخَلْقِ غَافِلِينَ (17) Over dere har Vi skapt syv himmelhvelv. Vi oversa intet i Skapelsen |
| وَأَنزَلْنَا مِنَ السَّمَاءِ مَاءً بِقَدَرٍ فَأَسْكَنَّاهُ فِي الْأَرْضِ ۖ وَإِنَّا عَلَىٰ ذَهَابٍ بِهِ لَقَادِرُونَ (18) Og Vi sendte ned vann fra himmelen i et visst mal, og lot det hvile i jorden. Men Vi er ogsa i stand til a ta det bort |
| فَأَنشَأْنَا لَكُم بِهِ جَنَّاتٍ مِّن نَّخِيلٍ وَأَعْنَابٍ لَّكُمْ فِيهَا فَوَاكِهُ كَثِيرَةٌ وَمِنْهَا تَأْكُلُونَ (19) Sa frembrakte Vi ved det haver for dere, med palmer og druer. Dere har rikelig med frukt i dem, og av disse spiser dere |
| وَشَجَرَةً تَخْرُجُ مِن طُورِ سَيْنَاءَ تَنبُتُ بِالدُّهْنِ وَصِبْغٍ لِّلْآكِلِينَ (20) Og et tre, som vokser frem av Sinais berg, som gir olje og krydder til dem som spiser |
| وَإِنَّ لَكُمْ فِي الْأَنْعَامِ لَعِبْرَةً ۖ نُّسْقِيكُم مِّمَّا فِي بُطُونِهَا وَلَكُمْ فِيهَا مَنَافِعُ كَثِيرَةٌ وَمِنْهَا تَأْكُلُونَ (21) I husdyrene er ogsa noe a lære for dere. Vi gir dere a drikke av det som er i deres indre, og dere har mange anvendelser for dem, og de gir dere mat |
| وَعَلَيْهَا وَعَلَى الْفُلْكِ تُحْمَلُونَ (22) Pa dem og pa skip bæres dere omkring |
| وَلَقَدْ أَرْسَلْنَا نُوحًا إِلَىٰ قَوْمِهِ فَقَالَ يَا قَوْمِ اعْبُدُوا اللَّهَ مَا لَكُم مِّنْ إِلَٰهٍ غَيْرُهُ ۖ أَفَلَا تَتَّقُونَ (23) Vi sendte Noa til hans folk, og han sa: «Mitt folk, tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Vil dere ikke vise gudsfrykt?» |
| فَقَالَ الْمَلَأُ الَّذِينَ كَفَرُوا مِن قَوْمِهِ مَا هَٰذَا إِلَّا بَشَرٌ مِّثْلُكُمْ يُرِيدُ أَن يَتَفَضَّلَ عَلَيْكُمْ وَلَوْ شَاءَ اللَّهُ لَأَنزَلَ مَلَائِكَةً مَّا سَمِعْنَا بِهَٰذَا فِي آبَائِنَا الْأَوَّلِينَ (24) Radet for hans folk, som var vantro, sa: «Dette er bare et vanlig menneske som oss, som vil være bedre enn oss. Om Gud hadde villet, kunne Han sendt ned engler. Vi har ikke hørt om noe slikt blant vare henfarne fedre |
| إِنْ هُوَ إِلَّا رَجُلٌ بِهِ جِنَّةٌ فَتَرَبَّصُوا بِهِ حَتَّىٰ حِينٍ (25) Han er bare en besatt mann, sa se ham an inntil videre.» |
| قَالَ رَبِّ انصُرْنِي بِمَا كَذَّبُونِ (26) Da sa han: «Herre, hjelp meg, for de kaller meg løgner.» |
| فَأَوْحَيْنَا إِلَيْهِ أَنِ اصْنَعِ الْفُلْكَ بِأَعْيُنِنَا وَوَحْيِنَا فَإِذَا جَاءَ أَمْرُنَا وَفَارَ التَّنُّورُ ۙ فَاسْلُكْ فِيهَا مِن كُلٍّ زَوْجَيْنِ اثْنَيْنِ وَأَهْلَكَ إِلَّا مَن سَبَقَ عَلَيْهِ الْقَوْلُ مِنْهُمْ ۖ وَلَا تُخَاطِبْنِي فِي الَّذِينَ ظَلَمُوا ۖ إِنَّهُم مُّغْرَقُونَ (27) Sa gav Vi ham denne inspirasjon: «Lag arken for Vare øyne og ved Var inspirasjon! Nar Var beslutning realiseres, og alt koker over, sa før om bord et par av hver art, og din familie, unntatt ham, mot hvem ordet allerede foreligger. Snakk ikke til Meg om dem som har gjort det onde! De skal druknes |
| فَإِذَا اسْتَوَيْتَ أَنتَ وَمَن مَّعَكَ عَلَى الْفُلْكِ فَقُلِ الْحَمْدُ لِلَّهِ الَّذِي نَجَّانَا مِنَ الْقَوْمِ الظَّالِمِينَ (28) Nar sa du og de som er med deg har tatt plass i arken, sa si: ’Lovet være Gud, som har reddet oss fra et folk av urettferdige.’ |
| وَقُل رَّبِّ أَنزِلْنِي مُنزَلًا مُّبَارَكًا وَأَنتَ خَيْرُ الْمُنزِلِينَ (29) Og si: ’Herre, la meg ga fra borde en velsignet landgang! Du er den beste los.’» |
| إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَاتٍ وَإِن كُنَّا لَمُبْتَلِينَ (30) I dette er visselig jærtegn. Vi setter sannelig pa prøve |
| ثُمَّ أَنشَأْنَا مِن بَعْدِهِمْ قَرْنًا آخَرِينَ (31) Sa, etter dem, frembrakte Vi en annen generasjon |
| فَأَرْسَلْنَا فِيهِمْ رَسُولًا مِّنْهُمْ أَنِ اعْبُدُوا اللَّهَ مَا لَكُم مِّنْ إِلَٰهٍ غَيْرُهُ ۖ أَفَلَا تَتَّقُونَ (32) Og Vi sendte dem et sendebud fra deres egne rekker, som sa: «Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Vil dere ikke vise gudsfrykt?» |
| وَقَالَ الْمَلَأُ مِن قَوْمِهِ الَّذِينَ كَفَرُوا وَكَذَّبُوا بِلِقَاءِ الْآخِرَةِ وَأَتْرَفْنَاهُمْ فِي الْحَيَاةِ الدُّنْيَا مَا هَٰذَا إِلَّا بَشَرٌ مِّثْلُكُمْ يَأْكُلُ مِمَّا تَأْكُلُونَ مِنْهُ وَيَشْرَبُ مِمَّا تَشْرَبُونَ (33) Men radet for hans folk, som var vantro og fornektet møtet i det hinsidige, og som Vi hadde gitt gode kar i jordelivet, sa: «Dette er bare et vanlig menneske som oss, som spiser og drikker som oss |
| وَلَئِنْ أَطَعْتُم بَشَرًا مِّثْلَكُمْ إِنَّكُمْ إِذًا لَّخَاسِرُونَ (34) Hvis vi hører pa et vanlig menneske som oss, da er vi sannelig tapere |
| أَيَعِدُكُمْ أَنَّكُمْ إِذَا مِتُّمْ وَكُنتُمْ تُرَابًا وَعِظَامًا أَنَّكُم مُّخْرَجُونَ (35) Er det ikke sa at han lover dere at dere skal bringes frem, etter at dere er døde og er blitt jord og knokler |
| ۞ هَيْهَاتَ هَيْهَاتَ لِمَا تُوعَدُونَ (36) Fullstendig forfeilet er det dere blir lovet |
| إِنْ هِيَ إِلَّا حَيَاتُنَا الدُّنْيَا نَمُوتُ وَنَحْيَا وَمَا نَحْنُ بِمَبْعُوثِينَ (37) Det er intet annet enn vart jordeliv. Vi dør, vi lever, og vi gjenoppvekkes ikke |
| إِنْ هُوَ إِلَّا رَجُلٌ افْتَرَىٰ عَلَى اللَّهِ كَذِبًا وَمَا نَحْنُ لَهُ بِمُؤْمِنِينَ (38) Han er bare et menneske som har oppdiktet løgn om Gud, og vi har ingen tiltro til ham.» |
| قَالَ رَبِّ انصُرْنِي بِمَا كَذَّبُونِ (39) Da sa han: «Herre, hjelp meg, for de kaller meg løgner.» |
| قَالَ عَمَّا قَلِيلٍ لَّيُصْبِحُنَّ نَادِمِينَ (40) Han sa: «Om litt vil de nok angre!» |
| فَأَخَذَتْهُمُ الصَّيْحَةُ بِالْحَقِّ فَجَعَلْنَاهُمْ غُثَاءً ۚ فَبُعْدًا لِّلْقَوْمِ الظَّالِمِينَ (41) Sa tok skrallet dem rettelig, og Vi gjorde dem til avfall. Bort med det folk som gjør det onde |
| ثُمَّ أَنشَأْنَا مِن بَعْدِهِمْ قُرُونًا آخَرِينَ (42) Sa, etter dem, frembrakte Vi andre generasjoner |
| مَا تَسْبِقُ مِنْ أُمَّةٍ أَجَلَهَا وَمَا يَسْتَأْخِرُونَ (43) Intet folk kommer før eller etter sin bestemte tid |
| ثُمَّ أَرْسَلْنَا رُسُلَنَا تَتْرَىٰ ۖ كُلَّ مَا جَاءَ أُمَّةً رَّسُولُهَا كَذَّبُوهُ ۚ فَأَتْبَعْنَا بَعْضَهُم بَعْضًا وَجَعَلْنَاهُمْ أَحَادِيثَ ۚ فَبُعْدًا لِّقَوْمٍ لَّا يُؤْمِنُونَ (44) Sa sendte Vi Vare sendebud den ene etter den andre. Men hver gang et sendebud kom til et folk, kalte de ham løgner. Vi lot dem følge etter hverandre, og Vi gjorde dem til legender. Bort med det folk som ikke tror |
| ثُمَّ أَرْسَلْنَا مُوسَىٰ وَأَخَاهُ هَارُونَ بِآيَاتِنَا وَسُلْطَانٍ مُّبِينٍ (45) Siden sendte Vi Moses og hans bror Aron med Vare jærtegn, og med klar fullmakt |
| إِلَىٰ فِرْعَوْنَ وَمَلَئِهِ فَاسْتَكْبَرُوا وَكَانُوا قَوْمًا عَالِينَ (46) til Farao og hans rad, men de var hovmodige, et overlegent folk |
| فَقَالُوا أَنُؤْمِنُ لِبَشَرَيْنِ مِثْلِنَا وَقَوْمُهُمَا لَنَا عَابِدُونَ (47) og de sa: «Skal vi ha tiltro til to vanlige mennesker som oss, hvis folk jo er vare tjenere?» |
| فَكَذَّبُوهُمَا فَكَانُوا مِنَ الْمُهْلَكِينَ (48) Sa kalte de dem løgnere, og ble blant dem som ble utslettet |
| وَلَقَدْ آتَيْنَا مُوسَى الْكِتَابَ لَعَلَّهُمْ يَهْتَدُونَ (49) Vi gav Moses skriften, sa de kanskje kunne finne ledelse |
| وَجَعَلْنَا ابْنَ مَرْيَمَ وَأُمَّهُ آيَةً وَآوَيْنَاهُمَا إِلَىٰ رَبْوَةٍ ذَاتِ قَرَارٍ وَمَعِينٍ (50) Og Vi gjorde Marias sønn og hans mor til et tegn. Vi gav dem tilflukt i en asside med ro og vann |
| يَا أَيُّهَا الرُّسُلُ كُلُوا مِنَ الطَّيِّبَاتِ وَاعْمَلُوا صَالِحًا ۖ إِنِّي بِمَا تَعْمَلُونَ عَلِيمٌ (51) «Dere sendebud, spis av det som er godt og rent, og lev rettskaffent! Jeg kjenner til det dere gjør |
| وَإِنَّ هَٰذِهِ أُمَّتُكُمْ أُمَّةً وَاحِدَةً وَأَنَا رَبُّكُمْ فَاتَّقُونِ (52) Dette er deres trossamfunn. Ett samfunn er det! Og Jeg er deres Herre, sa frykt Meg.» |
| فَتَقَطَّعُوا أَمْرَهُم بَيْنَهُمْ زُبُرًا ۖ كُلُّ حِزْبٍ بِمَا لَدَيْهِمْ فَرِحُونَ (53) Men de har splittet opp dette sitt anliggende i sekter, og hver gruppe fryder seg over det de har |
| فَذَرْهُمْ فِي غَمْرَتِهِمْ حَتَّىٰ حِينٍ (54) La du dem bero i deres forvirrings avgrunn inntil videre |
| أَيَحْسَبُونَ أَنَّمَا نُمِدُّهُم بِهِ مِن مَّالٍ وَبَنِينَ (55) Tror de kanskje at Vi ved det Vi har gitt dem av rikdom og barn |
| نُسَارِعُ لَهُمْ فِي الْخَيْرَاتِ ۚ بَل لَّا يَشْعُرُونَ (56) ogsa vil være raske med de største goder? Nei, de fatter intet |
| إِنَّ الَّذِينَ هُم مِّنْ خَشْيَةِ رَبِّهِم مُّشْفِقُونَ (57) Men de som bever av ærefrykt for Herren |
| وَالَّذِينَ هُم بِآيَاتِ رَبِّهِمْ يُؤْمِنُونَ (58) som tror pa Herrens ord |
| وَالَّذِينَ هُم بِرَبِّهِمْ لَا يُشْرِكُونَ (59) som ikke setter noe ved Herrens side |
| وَالَّذِينَ يُؤْتُونَ مَا آتَوا وَّقُلُوبُهُمْ وَجِلَةٌ أَنَّهُمْ إِلَىٰ رَبِّهِمْ رَاجِعُونَ (60) som gir sine gaver med bevende hjerter fordi de skal vende tilbake til Herren |
| أُولَٰئِكَ يُسَارِعُونَ فِي الْخَيْرَاتِ وَهُمْ لَهَا سَابِقُونَ (61) disse er det som kappes i a gjøre det gode, og er de første til a fullbyrde det |
| وَلَا نُكَلِّفُ نَفْسًا إِلَّا وُسْعَهَا ۖ وَلَدَيْنَا كِتَابٌ يَنطِقُ بِالْحَقِّ ۚ وَهُمْ لَا يُظْلَمُونَ (62) Vi palegger ingen mer enn han evner! Vi har en regnskapsbok som sier sannheten, og de gjøres ingen urett |
| بَلْ قُلُوبُهُمْ فِي غَمْرَةٍ مِّنْ هَٰذَا وَلَهُمْ أَعْمَالٌ مِّن دُونِ ذَٰلِكَ هُمْ لَهَا عَامِلُونَ (63) Nei, i deres hjerter er en forvirrings avgrunn om dette, og de er opphavsmenn til gjerninger andre enn disse |
| حَتَّىٰ إِذَا أَخَذْنَا مُتْرَفِيهِم بِالْعَذَابِ إِذَا هُمْ يَجْأَرُونَ (64) Inntil Vi tar fatt dem som lever i vellevnet med straffen, da jamrer de seg |
| لَا تَجْأَرُوا الْيَوْمَ ۖ إِنَّكُم مِّنَّا لَا تُنصَرُونَ (65) Jamre dere ikke i dag! Dere far ingen hjelp fra Oss |
| قَدْ كَانَتْ آيَاتِي تُتْلَىٰ عَلَيْكُمْ فَكُنتُمْ عَلَىٰ أَعْقَابِكُمْ تَنكِصُونَ (66) Mitt ord ble resitert for dere, men dere snudde dere om pa hælen |
| مُسْتَكْبِرِينَ بِهِ سَامِرًا تَهْجُرُونَ (67) i hovmod overfor det, og unngikk ham som talte om kvelden |
| أَفَلَمْ يَدَّبَّرُوا الْقَوْلَ أَمْ جَاءَهُم مَّا لَمْ يَأْتِ آبَاءَهُمُ الْأَوَّلِينَ (68) Har de da ikke tenkt over det som ble sagt? Eller ble noe brakt frem for dem som ikke ble gitt deres henfarne fedre |
| أَمْ لَمْ يَعْرِفُوا رَسُولَهُمْ فَهُمْ لَهُ مُنكِرُونَ (69) Eller kjente de ikke sitt Sendebud, sa de ikke ville vite av ham |
| أَمْ يَقُولُونَ بِهِ جِنَّةٌ ۚ بَلْ جَاءَهُم بِالْحَقِّ وَأَكْثَرُهُمْ لِلْحَقِّ كَارِهُونَ (70) Eller sier de: «Han er besatt!» Nei, han har brakt dem sannheten, men de fleste av dem avskyr sannheten |
| وَلَوِ اتَّبَعَ الْحَقُّ أَهْوَاءَهُمْ لَفَسَدَتِ السَّمَاوَاتُ وَالْأَرْضُ وَمَن فِيهِنَّ ۚ بَلْ أَتَيْنَاهُم بِذِكْرِهِمْ فَهُمْ عَن ذِكْرِهِم مُّعْرِضُونَ (71) Hadde sannheten rettet seg etter deres meninger, sa ville himlene og jorden og alle som i dem er, gatt fordervelse i møte! Nei, Vi har brakt dem deres formaning, men fra formaningen vender de seg bort |
| أَمْ تَسْأَلُهُمْ خَرْجًا فَخَرَاجُ رَبِّكَ خَيْرٌ ۖ وَهُوَ خَيْرُ الرَّازِقِينَ (72) Har du vel forlangt lønn av dem? Herrens lønn er bedre. Han er den beste forsørger |
| وَإِنَّكَ لَتَدْعُوهُمْ إِلَىٰ صِرَاطٍ مُّسْتَقِيمٍ (73) Du kaller dem visselig til rett vei |
| وَإِنَّ الَّذِينَ لَا يُؤْمِنُونَ بِالْآخِرَةِ عَنِ الصِّرَاطِ لَنَاكِبُونَ (74) Men de som ikke tror pa det hinsidige, viker av fra veien |
| ۞ وَلَوْ رَحِمْنَاهُمْ وَكَشَفْنَا مَا بِهِم مِّن ضُرٍّ لَّلَجُّوا فِي طُغْيَانِهِمْ يَعْمَهُونَ (75) Men om Vi forbarmet oss over dem, og tok bort de trengsler de er under, sa ville de ture frem i sin oppsetsighet, og vandre videre i blinde |
| وَلَقَدْ أَخَذْنَاهُم بِالْعَذَابِ فَمَا اسْتَكَانُوا لِرَبِّهِمْ وَمَا يَتَضَرَّعُونَ (76) Vi har tatt dem fatt med straffen, men de bøyde seg ikke for Herren og viste ikke ydmykhet |
| حَتَّىٰ إِذَا فَتَحْنَا عَلَيْهِم بَابًا ذَا عَذَابٍ شَدِيدٍ إِذَا هُمْ فِيهِ مُبْلِسُونَ (77) inntil Vi til slutt apnet porten for en streng straff, da ble de fortvilet |
| وَهُوَ الَّذِي أَنشَأَ لَكُمُ السَّمْعَ وَالْأَبْصَارَ وَالْأَفْئِدَةَ ۚ قَلِيلًا مَّا تَشْكُرُونَ (78) Han er det som gav dere hørsel, syn og hjertets forstand. Liten takk viser dere |
| وَهُوَ الَّذِي ذَرَأَكُمْ فِي الْأَرْضِ وَإِلَيْهِ تُحْشَرُونَ (79) Han er det, som spredte dere pa jorden. Til Ham samles dere inn |
| وَهُوَ الَّذِي يُحْيِي وَيُمِيتُ وَلَهُ اخْتِلَافُ اللَّيْلِ وَالنَّهَارِ ۚ أَفَلَا تَعْقِلُونَ (80) Han er det som gir liv og død. I hans hand ligger vekslingen av natt og dag. Forstar dere da ikke |
| بَلْ قَالُوا مِثْلَ مَا قَالَ الْأَوَّلُونَ (81) Nei, de sier det samme som de henfarne |
| قَالُوا أَإِذَا مِتْنَا وَكُنَّا تُرَابًا وَعِظَامًا أَإِنَّا لَمَبْعُوثُونَ (82) De sier: «Skal vi vel gjenoppvekkes nar vi er døde, og er jord og knokler |
| لَقَدْ وُعِدْنَا نَحْنُ وَآبَاؤُنَا هَٰذَا مِن قَبْلُ إِنْ هَٰذَا إِلَّا أَسَاطِيرُ الْأَوَّلِينَ (83) Vi og vare fedre er blitt lovet dette før. Dette er intet annet enn fabler fra gammel tid.» |
| قُل لِّمَنِ الْأَرْضُ وَمَن فِيهَا إِن كُنتُمْ تَعْلَمُونَ (84) Si: «Hvem tilhører jorden og alle som der er, om dere vet?» |
| سَيَقُولُونَ لِلَّهِ ۚ قُلْ أَفَلَا تَذَكَّرُونَ (85) Og de vil svare: «Gud tilhører det.» Si: «Vil dere da ikke komme til ettertanke?» |
| قُلْ مَن رَّبُّ السَّمَاوَاتِ السَّبْعِ وَرَبُّ الْعَرْشِ الْعَظِيمِ (86) Si: «Hvem er Herre over de syv himler og den store trone?» |
| سَيَقُولُونَ لِلَّهِ ۚ قُلْ أَفَلَا تَتَّقُونَ (87) Og de vil svare: «Gud tilhører det.» Si: «Vil dere da ikke vise gudsfrykt?» |
| قُلْ مَن بِيَدِهِ مَلَكُوتُ كُلِّ شَيْءٍ وَهُوَ يُجِيرُ وَلَا يُجَارُ عَلَيْهِ إِن كُنتُمْ تَعْلَمُونَ (88) Si: «I hvis hand er herredømmet over alle ting, sa Han gir beskyttelse, mens det ikke gis beskyttelse mot Ham, om dere vet?» |
| سَيَقُولُونَ لِلَّهِ ۚ قُلْ فَأَنَّىٰ تُسْحَرُونَ (89) Og de vil svare: «Gud tilhører det.» Si: «Hvordan kan dere være sa forhekset?» |
| بَلْ أَتَيْنَاهُم بِالْحَقِّ وَإِنَّهُمْ لَكَاذِبُونَ (90) Nei, Vi har brakt dem sannheten. De er sannelig løgnere |
| مَا اتَّخَذَ اللَّهُ مِن وَلَدٍ وَمَا كَانَ مَعَهُ مِنْ إِلَٰهٍ ۚ إِذًا لَّذَهَبَ كُلُّ إِلَٰهٍ بِمَا خَلَقَ وَلَعَلَا بَعْضُهُمْ عَلَىٰ بَعْضٍ ۚ سُبْحَانَ اللَّهِ عَمَّا يَصِفُونَ (91) Gud har ikke lagt seg til barn. Det er ingen guder ved Hans side. I sa fall ville hver gud dratt av garde med det han hadde skapt, og noen av dem hadde reist seg mot andre. Ære være Gud! Og høyt hevet over det de fremholder |
| عَالِمِ الْغَيْبِ وَالشَّهَادَةِ فَتَعَالَىٰ عَمَّا يُشْرِكُونَ (92) Han kjenner det skjulte og det apenbare. Han er opphøyet over det de setter ved Hans side |
| قُل رَّبِّ إِمَّا تُرِيَنِّي مَا يُوعَدُونَ (93) Si: «Herre, om Du vil la meg se og oppleve det de er stilt i utsikt |
| رَبِّ فَلَا تَجْعَلْنِي فِي الْقَوْمِ الظَّالِمِينَ (94) sa plasser meg ikke, Herre, blant de urettferdige.» |
| وَإِنَّا عَلَىٰ أَن نُّرِيَكَ مَا نَعِدُهُمْ لَقَادِرُونَ (95) Vi har visselig makt til a la deg se det Vi har stilt dem i utsikt |
| ادْفَعْ بِالَّتِي هِيَ أَحْسَنُ السَّيِّئَةَ ۚ نَحْنُ أَعْلَمُ بِمَا يَصِفُونَ (96) Avvis det onde med det som er bedre. Vi er vel kjent med det de sier |
| وَقُل رَّبِّ أَعُوذُ بِكَ مِنْ هَمَزَاتِ الشَّيَاطِينِ (97) Og si: «Jeg søker tilflukt hos Deg, Herre, mot satanenes tilskyndelser |
| وَأَعُوذُ بِكَ رَبِّ أَن يَحْضُرُونِ (98) Jeg søker tilflukt hos Deg, Herre, at de ikke ma hjemsøke meg.» |
| حَتَّىٰ إِذَا جَاءَ أَحَدَهُمُ الْمَوْتُ قَالَ رَبِّ ارْجِعُونِ (99) Nar døden sa kommer til en av de urettferdige, da sier han: «Herre, send meg tilbake |
| لَعَلِّي أَعْمَلُ صَالِحًا فِيمَا تَرَكْتُ ۚ كَلَّا ۚ إِنَّهَا كَلِمَةٌ هُوَ قَائِلُهَا ۖ وَمِن وَرَائِهِم بَرْزَخٌ إِلَىٰ يَوْمِ يُبْعَثُونَ (100) slik at jeg ma leve rettskaffent i alt jeg har forsømt.» Nei, dette er bare ord han sier. Bak dem er en sperrende voll til den dag de gjenoppvekkes |
| فَإِذَا نُفِخَ فِي الصُّورِ فَلَا أَنسَابَ بَيْنَهُمْ يَوْمَئِذٍ وَلَا يَتَسَاءَلُونَ (101) Nar det støtes i basunen, sa er ingen slektskapsband mellom dem pa denne dag, og de snakker ikke til hverandre |
| فَمَن ثَقُلَتْ مَوَازِينُهُ فَأُولَٰئِكَ هُمُ الْمُفْلِحُونَ (102) De, hvis vektskaler er tunge, dem vil det ga godt |
| وَمَنْ خَفَّتْ مَوَازِينُهُ فَأُولَٰئِكَ الَّذِينَ خَسِرُوا أَنفُسَهُمْ فِي جَهَنَّمَ خَالِدُونَ (103) Men de, hvis vektskaler er lette, disse har kastet seg bort. I helvete ma de være og bli |
| تَلْفَحُ وُجُوهَهُمُ النَّارُ وَهُمْ فِيهَا كَالِحُونَ (104) hvor Ilden svir deres ansikter sa de blir askegra |
| أَلَمْ تَكُنْ آيَاتِي تُتْلَىٰ عَلَيْكُمْ فَكُنتُم بِهَا تُكَذِّبُونَ (105) «Ble ikke Mitt ord resitert for dere, og dere forkastet det?» |
| قَالُوا رَبَّنَا غَلَبَتْ عَلَيْنَا شِقْوَتُنَا وَكُنَّا قَوْمًا ضَالِّينَ (106) Og de vil svare: «Var skrøpelige natur tok makten fra oss, Herre, og vi var folk som kom pa villstra |
| رَبَّنَا أَخْرِجْنَا مِنْهَا فَإِنْ عُدْنَا فَإِنَّا ظَالِمُونَ (107) Herre, før oss ut herfra! Hvis vi sa faller tilbake, da er vi visselig illgjerningsmenn!» |
| قَالَ اخْسَئُوا فِيهَا وَلَا تُكَلِّمُونِ (108) Han sier: «Ned i helvete med dere, og snakk ikke til Meg |
| إِنَّهُ كَانَ فَرِيقٌ مِّنْ عِبَادِي يَقُولُونَ رَبَّنَا آمَنَّا فَاغْفِرْ لَنَا وَارْحَمْنَا وَأَنتَ خَيْرُ الرَّاحِمِينَ (109) Det var en flokk av mine tjenere som pleide a si: ’Herre, vi tror! Tilgi oss og forbarm Deg over oss. Ingen er barmhjertig som Du.’ |
| فَاتَّخَذْتُمُوهُمْ سِخْرِيًّا حَتَّىٰ أَنسَوْكُمْ ذِكْرِي وَكُنتُم مِّنْهُمْ تَضْحَكُونَ (110) Men dere holdt dem for narr, sa det fikk dere til a glemme tanken pa Meg. Og dere lo av dem |
| إِنِّي جَزَيْتُهُمُ الْيَوْمَ بِمَا صَبَرُوا أَنَّهُمْ هُمُ الْفَائِزُونَ (111) Jeg belønner dem i dag for deres standhaftighet. De har vunnet seieren.» |
| قَالَ كَمْ لَبِثْتُمْ فِي الْأَرْضِ عَدَدَ سِنِينَ (112) Han fortsetter: «Hvor mange ar var dere pa jorden?» |
| قَالُوا لَبِثْنَا يَوْمًا أَوْ بَعْضَ يَوْمٍ فَاسْأَلِ الْعَادِّينَ (113) Og de vil svare: «Vi var vel der en dags tid eller noe slikt, spør dem som holder regning.» |
| قَالَ إِن لَّبِثْتُمْ إِلَّا قَلِيلًا ۖ لَّوْ أَنَّكُمْ كُنتُمْ تَعْلَمُونَ (114) Han sier: «Dere var kun kort tid, om dere bare visste |
| أَفَحَسِبْتُمْ أَنَّمَا خَلَقْنَاكُمْ عَبَثًا وَأَنَّكُمْ إِلَيْنَا لَا تُرْجَعُونَ (115) Trodde dere at Vi skapte dere for moro skyld, og at dere ikke ville bringes hjem til oss?» |
| فَتَعَالَى اللَّهُ الْمَلِكُ الْحَقُّ ۖ لَا إِلَٰهَ إِلَّا هُوَ رَبُّ الْعَرْشِ الْكَرِيمِ (116) Opphøyet er Gud, Kongen, den Sanne! Det er ingen gud utenom Ham, den ærverdige trones Herre |
| وَمَن يَدْعُ مَعَ اللَّهِ إِلَٰهًا آخَرَ لَا بُرْهَانَ لَهُ بِهِ فَإِنَّمَا حِسَابُهُ عِندَ رَبِّهِ ۚ إِنَّهُ لَا يُفْلِحُ الْكَافِرُونَ (117) Om noen pakaller en annen gud ved Guds side, som han ikke har noe bevis for, sa beror hans avregning hos hans Herre. Sannelig, de vantro gar det ikke godt |
| وَقُل رَّبِّ اغْفِرْ وَارْحَمْ وَأَنتَ خَيْرُ الرَّاحِمِينَ (118) Og si: «Herre, tilgi og vis Nade! Ingen er barmhjertig som Du.» |