| إِذَا زُلْزِلَتِ الْأَرْضُ زِلْزَالَهَا (1) Nar jorden rystes i det store jordskjelv |
| وَأَخْرَجَتِ الْأَرْضُ أَثْقَالَهَا (2) og velter opp det som hviler i den |
| وَقَالَ الْإِنسَانُ مَا لَهَا (3) og menneskene vil si: «Hva gar det av den?» |
| يَوْمَئِذٍ تُحَدِّثُ أَخْبَارَهَا (4) Pa denne dag vil den fortelle sin beretning |
| بِأَنَّ رَبَّكَ أَوْحَىٰ لَهَا (5) for Herren har inspirert den |
| يَوْمَئِذٍ يَصْدُرُ النَّاسُ أَشْتَاتًا لِّيُرَوْا أَعْمَالَهُمْ (6) Pa denne dag vil menneskene stige frem i skarer, for a bli vist sine gjerninger |
| فَمَن يَعْمَلْ مِثْقَالَ ذَرَّةٍ خَيْرًا يَرَهُ (7) Og den som har gjort et støvfnuggs vekt av godt, skal se det |
| وَمَن يَعْمَلْ مِثْقَالَ ذَرَّةٍ شَرًّا يَرَهُ (8) Og den som har gjort et støvfnuggs vekt av ondt, skal se det |