| عَمَّ يَتَسَاءَلُونَ (1) Hva snakket de med hverandre om |
| عَنِ النَّبَإِ الْعَظِيمِ (2) Om det store budskap |
| الَّذِي هُمْ فِيهِ مُخْتَلِفُونَ (3) som de er uenige om |
| كَلَّا سَيَعْلَمُونَ (4) Nei, sannelig skal de fa a vite |
| ثُمَّ كَلَّا سَيَعْلَمُونَ (5) Sa sannelig skal de fa a vite |
| أَلَمْ نَجْعَلِ الْأَرْضَ مِهَادًا (6) Har Vi ikke gjort jorden til et leie |
| وَالْجِبَالَ أَوْتَادًا (7) Og fjellene til støttepilarer |
| وَخَلَقْنَاكُمْ أَزْوَاجًا (8) Vi har skapt dere parvis |
| وَجَعَلْنَا نَوْمَكُمْ سُبَاتًا (9) og gitt dere søvnen til hvile |
| وَجَعَلْنَا اللَّيْلَ لِبَاسًا (10) og gjort natten til en kledning |
| وَجَعَلْنَا النَّهَارَ مَعَاشًا (11) og dagen til a skaffe en levemate |
| وَبَنَيْنَا فَوْقَكُمْ سَبْعًا شِدَادًا (12) Over dere har Vi bygget syv solide himler |
| وَجَعَلْنَا سِرَاجًا وَهَّاجًا (13) og plassert en skinnende lampe |
| وَأَنزَلْنَا مِنَ الْمُعْصِرَاتِ مَاءً ثَجَّاجًا (14) og Vi lot falle regn fra regntunge skyer i strømmer |
| لِّنُخْرِجَ بِهِ حَبًّا وَنَبَاتًا (15) for derved a frembringe korn og planter |
| وَجَنَّاتٍ أَلْفَافًا (16) og bugnende haver |
| إِنَّ يَوْمَ الْفَصْلِ كَانَ مِيقَاتًا (17) Dommens dag er fastsatt |
| يَوْمَ يُنفَخُ فِي الصُّورِ فَتَأْتُونَ أَفْوَاجًا (18) Den dag det støtes i basunen, og dere kommer i flokker |
| وَفُتِحَتِ السَّمَاءُ فَكَانَتْ أَبْوَابًا (19) nar himmelen apnes og blir dører |
| وَسُيِّرَتِ الْجِبَالُ فَكَانَتْ سَرَابًا (20) og fjellene settes i bevegelse og blir en luftspeiling |
| إِنَّ جَهَنَّمَ كَانَتْ مِرْصَادًا (21) Sannelig, helvete ligger pa lur |
| لِّلطَّاغِينَ مَآبًا (22) et hjem for de oppsetsige |
| لَّابِثِينَ فِيهَا أَحْقَابًا (23) Der skal de bli gjennom tider |
| لَّا يَذُوقُونَ فِيهَا بَرْدًا وَلَا شَرَابًا (24) og der smaker de ingen forfriskende kjølighet og intet a drikke |
| إِلَّا حَمِيمًا وَغَسَّاقًا (25) unntatt kokende vann og kloakk |
| جَزَاءً وِفَاقًا (26) som en passende belønning |
| إِنَّهُمْ كَانُوا لَا يَرْجُونَ حِسَابًا (27) De sa ikke frem til en avregning |
| وَكَذَّبُوا بِآيَاتِنَا كِذَّابًا (28) og fornektet trossig Vart ord |
| وَكُلَّ شَيْءٍ أَحْصَيْنَاهُ كِتَابًا (29) Alt har Vi opptegnet i en regnskapsbok |
| فَذُوقُوا فَلَن نَّزِيدَكُمْ إِلَّا عَذَابًا (30) «Na kan dere smake! Vi skal bare øke straffen enda mer.» |
| إِنَّ لِلْمُتَّقِينَ مَفَازًا (31) De gudfryktige har i vente seierens sted |
| حَدَائِقَ وَأَعْنَابًا (32) haver og vingarder |
| وَكَوَاعِبَ أَتْرَابًا (33) høybarmede, jevngamle jomfruer |
| وَكَأْسًا دِهَاقًا (34) og et fylt beger |
| لَّا يَسْمَعُونَ فِيهَا لَغْوًا وَلَا كِذَّابًا (35) Der hører de verken tomt snakk eller løgnprat |
| جَزَاءً مِّن رَّبِّكَ عَطَاءً حِسَابًا (36) Som lønn fra Herren, som gave og som avregning |
| رَّبِّ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا الرَّحْمَٰنِ ۖ لَا يَمْلِكُونَ مِنْهُ خِطَابًا (37) fra Herren over himmel og jord og alt som mellom dem er, den Barmhjertige, som ingen formar a tale til |
| يَوْمَ يَقُومُ الرُّوحُ وَالْمَلَائِكَةُ صَفًّا ۖ لَّا يَتَكَلَّمُونَ إِلَّا مَنْ أَذِنَ لَهُ الرَّحْمَٰنُ وَقَالَ صَوَابًا (38) Den dag, da Anden og englene star pa rekke og rad, da kan ingen tale, unntatt den som den barmhjertige har tillatt, og som taler rett |
| ذَٰلِكَ الْيَوْمُ الْحَقُّ ۖ فَمَن شَاءَ اتَّخَذَ إِلَىٰ رَبِّهِ مَآبًا (39) Dette er sannhetens dag, og matte alle som vil, finne hjem til Herren |
| إِنَّا أَنذَرْنَاكُمْ عَذَابًا قَرِيبًا يَوْمَ يَنظُرُ الْمَرْءُ مَا قَدَّمَتْ يَدَاهُ وَيَقُولُ الْكَافِرُ يَا لَيْتَنِي كُنتُ تُرَابًا (40) Vi har advart dere mot en overhengende straff, den dag nar mennesket far se hva han har sendt i forveien til regnskapet, og den vantro utbryter: «Hadde jeg bare vært støv!» |