| يس (1) Ya Sin |
| وَالْقُرْآنِ الْحَكِيمِ (2) Ved den vise Koran |
| إِنَّكَ لَمِنَ الْمُرْسَلِينَ (3) Du er visselig et sendebud |
| عَلَىٰ صِرَاطٍ مُّسْتَقِيمٍ (4) Pa rett vei |
| تَنزِيلَ الْعَزِيزِ الرَّحِيمِ (5) En apenbaring fra den Mektige, den Naderike |
| لِتُنذِرَ قَوْمًا مَّا أُنذِرَ آبَاؤُهُمْ فَهُمْ غَافِلُونَ (6) sa du kan advare et folk hvis fedre ikke ble advart, sa de lever i likegyldighet |
| لَقَدْ حَقَّ الْقَوْلُ عَلَىٰ أَكْثَرِهِمْ فَهُمْ لَا يُؤْمِنُونَ (7) Ordet er blitt realitet for de fleste av dem, allikevel tror de ikke |
| إِنَّا جَعَلْنَا فِي أَعْنَاقِهِمْ أَغْلَالًا فَهِيَ إِلَى الْأَذْقَانِ فَهُم مُّقْمَحُونَ (8) Vi har lagt lenker om halsen pa dem, opp til haken, sa de ma strekke hodet |
| وَجَعَلْنَا مِن بَيْنِ أَيْدِيهِمْ سَدًّا وَمِنْ خَلْفِهِمْ سَدًّا فَأَغْشَيْنَاهُمْ فَهُمْ لَا يُبْصِرُونَ (9) Og Vi har satt en vegg foran dem og bak dem, og Vi har dekket over dem, sa de intet ser |
| وَسَوَاءٌ عَلَيْهِمْ أَأَنذَرْتَهُمْ أَمْ لَمْ تُنذِرْهُمْ لَا يُؤْمِنُونَ (10) For dem er det likegyldig om du advarer dem, eller ikke advarer dem. De tror ikke |
| إِنَّمَا تُنذِرُ مَنِ اتَّبَعَ الذِّكْرَ وَخَشِيَ الرَّحْمَٰنَ بِالْغَيْبِ ۖ فَبَشِّرْهُ بِمَغْفِرَةٍ وَأَجْرٍ كَرِيمٍ (11) Du kan bare advare den som følger formaningen, og frykter den Barmhjertige i det skjulte. Sa bebud for ham tilgivelse og en verdig lønn |
| إِنَّا نَحْنُ نُحْيِي الْمَوْتَىٰ وَنَكْتُبُ مَا قَدَّمُوا وَآثَارَهُمْ ۚ وَكُلَّ شَيْءٍ أَحْصَيْنَاهُ فِي إِمَامٍ مُّبِينٍ (12) Det er Vi som gir de døde liv, og noterer det de har sendt i forveien til regnskapet, og de spor de har latt etter seg |
| وَاضْرِبْ لَهُم مَّثَلًا أَصْحَابَ الْقَرْيَةِ إِذْ جَاءَهَا الْمُرْسَلُونَ (13) Sett frem en lignelse for dem, folkene i byen da utsendingene kom til dem |
| إِذْ أَرْسَلْنَا إِلَيْهِمُ اثْنَيْنِ فَكَذَّبُوهُمَا فَعَزَّزْنَا بِثَالِثٍ فَقَالُوا إِنَّا إِلَيْكُم مُّرْسَلُونَ (14) Vi sendte dem to, men de holdt dem for løgnere. Sa forsterket Vi dem med en tredje, og de sa: «Vi er utsendinger til dere.» |
| قَالُوا مَا أَنتُمْ إِلَّا بَشَرٌ مِّثْلُنَا وَمَا أَنزَلَ الرَّحْمَٰنُ مِن شَيْءٍ إِنْ أَنتُمْ إِلَّا تَكْذِبُونَ (15) De svarte: «Dere er bare vanlige mennesker som oss. Den Barmhjertige har ikke apenbart noen ting. Dere farer bare med løgn.» |
| قَالُوا رَبُّنَا يَعْلَمُ إِنَّا إِلَيْكُمْ لَمُرْسَلُونَ (16) De sa: «Herren vet at vi er utsendinger til dere |
| وَمَا عَلَيْنَا إِلَّا الْبَلَاغُ الْمُبِينُ (17) Oss paligger bare en klar forkynnelse.» |
| قَالُوا إِنَّا تَطَيَّرْنَا بِكُمْ ۖ لَئِن لَّمْ تَنتَهُوا لَنَرْجُمَنَّكُمْ وَلَيَمَسَّنَّكُم مِّنَّا عَذَابٌ أَلِيمٌ (18) De svarte: «Vi ser onde varsler ved dere! Hvis dere ikke holder opp, vil vi steinjage dere, og en smertelig straff fra oss vil ramme dere.» |
| قَالُوا طَائِرُكُم مَّعَكُمْ ۚ أَئِن ذُكِّرْتُم ۚ بَلْ أَنتُمْ قَوْمٌ مُّسْرِفُونَ (19) Da sa de: «Dere kan beholde deres varsler. Vil dere formanes? Nei, dere er lettsindige mennesker.» |
| وَجَاءَ مِنْ أَقْصَى الْمَدِينَةِ رَجُلٌ يَسْعَىٰ قَالَ يَا قَوْمِ اتَّبِعُوا الْمُرْسَلِينَ (20) Sa kom en mann løpende fra lengst borte i byen og sa: «Mitt folk, følg utsendingene |
| اتَّبِعُوا مَن لَّا يَسْأَلُكُمْ أَجْرًا وَهُم مُّهْتَدُونَ (21) Følg slike som ikke ber om lønn av dere, som er pa rett vei |
| وَمَا لِيَ لَا أَعْبُدُ الَّذِي فَطَرَنِي وَإِلَيْهِ تُرْجَعُونَ (22) Skulle jeg ikke tjene Ham som har skapt meg, og til hvem dere blir brakt tilbake |
| أَأَتَّخِذُ مِن دُونِهِ آلِهَةً إِن يُرِدْنِ الرَّحْمَٰنُ بِضُرٍّ لَّا تُغْنِ عَنِّي شَفَاعَتُهُمْ شَيْئًا وَلَا يُنقِذُونِ (23) Skulle jeg legge meg til guder utenom Ham, guder, hvis inngripen ikke nytter meg det ringeste, om den Barmhjertige ønsker at nød skal ramme meg, og som ikke kan redde meg |
| إِنِّي إِذًا لَّفِي ضَلَالٍ مُّبِينٍ (24) Da var jeg visselig i klar villfarelse |
| إِنِّي آمَنتُ بِرَبِّكُمْ فَاسْمَعُونِ (25) Jeg tror virkelig pa deres Herre, sa hør pa meg!» |
| قِيلَ ادْخُلِ الْجَنَّةَ ۖ قَالَ يَا لَيْتَ قَوْمِي يَعْلَمُونَ (26) Man sa: «Sa ga inn i paradiset.» Han svarte: «Hadde bare mitt folk visst |
| بِمَا غَفَرَ لِي رَبِّي وَجَعَلَنِي مِنَ الْمُكْرَمِينَ (27) at Herren har tilgitt meg, og plassert meg blant dem som ære er blitt til del.» |
| ۞ وَمَا أَنزَلْنَا عَلَىٰ قَوْمِهِ مِن بَعْدِهِ مِن جُندٍ مِّنَ السَّمَاءِ وَمَا كُنَّا مُنزِلِينَ (28) Etter ham sendte Vi ikke over hans folk hærskarer fra himmelen, Vi sendte ingen |
| إِن كَانَتْ إِلَّا صَيْحَةً وَاحِدَةً فَإِذَا هُمْ خَامِدُونَ (29) Det var bare et eneste skrall, og sa var de utslukte |
| يَا حَسْرَةً عَلَى الْعِبَادِ ۚ مَا يَأْتِيهِم مِّن رَّسُولٍ إِلَّا كَانُوا بِهِ يَسْتَهْزِئُونَ (30) Ve over menneskene! Aldri kom et sendebud til dem, uten at de drev ap med ham |
| أَلَمْ يَرَوْا كَمْ أَهْلَكْنَا قَبْلَهُم مِّنَ الْقُرُونِ أَنَّهُمْ إِلَيْهِمْ لَا يَرْجِعُونَ (31) Har de ikke sett hvor mange slektledd Vi har utslettet før dem, sa de ikke vender tilbake til dem |
| وَإِن كُلٌّ لَّمَّا جَمِيعٌ لَّدَيْنَا مُحْضَرُونَ (32) Men de skal alle sammen møte opp hos Oss |
| وَآيَةٌ لَّهُمُ الْأَرْضُ الْمَيْتَةُ أَحْيَيْنَاهَا وَأَخْرَجْنَا مِنْهَا حَبًّا فَمِنْهُ يَأْكُلُونَ (33) Et jærtegn for menneskene er den døde jord, som Vi gir liv, og bringer ut av den korn, som de sa spiser av |
| وَجَعَلْنَا فِيهَا جَنَّاتٍ مِّن نَّخِيلٍ وَأَعْنَابٍ وَفَجَّرْنَا فِيهَا مِنَ الْعُيُونِ (34) Og Vi har lagt palmelunder pa den, og vinhaver, og Vi har latt kilder bryte frem |
| لِيَأْكُلُوا مِن ثَمَرِهِ وَمَا عَمِلَتْهُ أَيْدِيهِمْ ۖ أَفَلَا يَشْكُرُونَ (35) sa de kan spise av dens frukt og sine henders arbeid. Vil de da ikke vise takknemlighet |
| سُبْحَانَ الَّذِي خَلَقَ الْأَزْوَاجَ كُلَّهَا مِمَّا تُنبِتُ الْأَرْضُ وَمِنْ أَنفُسِهِمْ وَمِمَّا لَا يَعْلَمُونَ (36) Ære være Ham, som skapte alt parvis, det jorden frembringer, og dem selv, og det de ikke kjenner til |
| وَآيَةٌ لَّهُمُ اللَّيْلُ نَسْلَخُ مِنْهُ النَّهَارَ فَإِذَا هُم مُّظْلِمُونَ (37) Et jærtegn for dem er natten. Vi trekker dagen til side for den, og se, de er i mørke |
| وَالشَّمْسُ تَجْرِي لِمُسْتَقَرٍّ لَّهَا ۚ ذَٰلِكَ تَقْدِيرُ الْعَزِيزِ الْعَلِيمِ (38) Og solen, den vandrer til sitt hvilested. Dette er bestemmelsen til den Mektige, den Allvitende |
| وَالْقَمَرَ قَدَّرْنَاهُ مَنَازِلَ حَتَّىٰ عَادَ كَالْعُرْجُونِ الْقَدِيمِ (39) Og manen, for den har Vi bestemt etapper, til den kommer igjen som en krokete palmegren |
| لَا الشَّمْسُ يَنبَغِي لَهَا أَن تُدْرِكَ الْقَمَرَ وَلَا اللَّيْلُ سَابِقُ النَّهَارِ ۚ وَكُلٌّ فِي فَلَكٍ يَسْبَحُونَ (40) Det er ikke solen gitt a innhente manen, og heller ikke kan natten løpe fra dagen. Enhver av dem svever i sin sfære |
| وَآيَةٌ لَّهُمْ أَنَّا حَمَلْنَا ذُرِّيَّتَهُمْ فِي الْفُلْكِ الْمَشْحُونِ (41) Et jærtegn for dem er at Vi fraktet menneskebarn i den fullastede arken |
| وَخَلَقْنَا لَهُم مِّن مِّثْلِهِ مَا يَرْكَبُونَ (42) Og Vi har skapt noe lignende for dem na, som de kan ga om bord i |
| وَإِن نَّشَأْ نُغْرِقْهُمْ فَلَا صَرِيخَ لَهُمْ وَلَا هُمْ يُنقَذُونَ (43) Om Vi ville, kunne Vi drukne dem. Da har de ingen a kalle til hjelp, og de blir ikke reddet |
| إِلَّا رَحْمَةً مِّنَّا وَمَتَاعًا إِلَىٰ حِينٍ (44) unntatt som en nade fra Oss, og for a nyte livet inntil videre |
| وَإِذَا قِيلَ لَهُمُ اتَّقُوا مَا بَيْنَ أَيْدِيكُمْ وَمَا خَلْفَكُمْ لَعَلَّكُمْ تُرْحَمُونَ (45) Sier man til dem: «Pass dere for det som er foran dere, og det som etter dere kommer, sa dere ma finne nade,» |
| وَمَا تَأْتِيهِم مِّنْ آيَةٍ مِّنْ آيَاتِ رَبِّهِمْ إِلَّا كَانُوا عَنْهَا مُعْرِضِينَ (46) sa kommer det allikevel ikke et eneste av Herrens tegn til dem, uten at de vender seg bort fra det |
| وَإِذَا قِيلَ لَهُمْ أَنفِقُوا مِمَّا رَزَقَكُمُ اللَّهُ قَالَ الَّذِينَ كَفَرُوا لِلَّذِينَ آمَنُوا أَنُطْعِمُ مَن لَّوْ يَشَاءُ اللَّهُ أَطْعَمَهُ إِنْ أَنتُمْ إِلَّا فِي ضَلَالٍ مُّبِينٍ (47) Og sier man til dem: «Gi av det som Gud har gitt dere,» sa sier de vantro til de troende: «Skal vi bespise noen som Gud kunne bespise, om Han ville? Dere kan bare være klart pa villspor.» |
| وَيَقُولُونَ مَتَىٰ هَٰذَا الْوَعْدُ إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ (48) De sier ogsa: «Nar inntreffer sa det dere har stilt i utsikt, om dere snakker sant?» |
| مَا يَنظُرُونَ إِلَّا صَيْحَةً وَاحِدَةً تَأْخُذُهُمْ وَهُمْ يَخِصِّمُونَ (49) De kan bare vente et eneste skrall, som tar dem midt i deres disputter |
| فَلَا يَسْتَطِيعُونَ تَوْصِيَةً وَلَا إِلَىٰ أَهْلِهِمْ يَرْجِعُونَ (50) de kan ikke ordne med sine etterlatenskaper, og vender ikke tilbake til sine |
| وَنُفِخَ فِي الصُّورِ فَإِذَا هُم مِّنَ الْأَجْدَاثِ إِلَىٰ رَبِّهِمْ يَنسِلُونَ (51) Det støtes i basunen, og de iler frem av gravene, hen til Herren |
| قَالُوا يَا وَيْلَنَا مَن بَعَثَنَا مِن مَّرْقَدِنَا ۜ ۗ هَٰذَا مَا وَعَدَ الرَّحْمَٰنُ وَصَدَقَ الْمُرْسَلُونَ (52) De sier: «Trøste oss, hvem har kalt oss frem fra vart hvilested? Dette er det den Barmhjertige lovet, sendebudene har talt sant!» |
| إِن كَانَتْ إِلَّا صَيْحَةً وَاحِدَةً فَإِذَا هُمْ جَمِيعٌ لَّدَيْنَا مُحْضَرُونَ (53) Det var bare et eneste skrall, og se, de møter alle frem hos Oss |
| فَالْيَوْمَ لَا تُظْلَمُ نَفْسٌ شَيْئًا وَلَا تُجْزَوْنَ إِلَّا مَا كُنتُمْ تَعْمَلُونَ (54) Pa denne dag gjøres ingen den ringeste urett, og dere belønnes bare for det dere har gjort |
| إِنَّ أَصْحَابَ الْجَنَّةِ الْيَوْمَ فِي شُغُلٍ فَاكِهُونَ (55) Pa denne dag er paradisets folk opptatt med sitt, og gleder seg |
| هُمْ وَأَزْوَاجُهُمْ فِي ظِلَالٍ عَلَى الْأَرَائِكِ مُتَّكِئُونَ (56) De og deres hustruer hviler i skyggen pa divaner |
| لَهُمْ فِيهَا فَاكِهَةٌ وَلَهُم مَّا يَدَّعُونَ (57) Der far de frukt, og alt de matte be om |
| سَلَامٌ قَوْلًا مِّن رَّبٍّ رَّحِيمٍ (58) «Fred» er ordet fra en naderik herre |
| وَامْتَازُوا الْيَوْمَ أَيُّهَا الْمُجْرِمُونَ (59) «Hold dere for dere selv i dag, dere syndere |
| ۞ أَلَمْ أَعْهَدْ إِلَيْكُمْ يَا بَنِي آدَمَ أَن لَّا تَعْبُدُوا الشَّيْطَانَ ۖ إِنَّهُ لَكُمْ عَدُوٌّ مُّبِينٌ (60) Gjorde Jeg ikke en avtale med dere, Adams barn, at dere ikke skulle tjene Satan, han er for dere en klar fiende |
| وَأَنِ اعْبُدُونِي ۚ هَٰذَا صِرَاطٌ مُّسْتَقِيمٌ (61) og at dere skulle tjene Meg? Det er rett vei |
| وَلَقَدْ أَضَلَّ مِنكُمْ جِبِلًّا كَثِيرًا ۖ أَفَلَمْ تَكُونُوا تَعْقِلُونَ (62) Han har ført en stor mengde av dere vill |
| هَٰذِهِ جَهَنَّمُ الَّتِي كُنتُمْ تُوعَدُونَ (63) Tenkte dere da ikke? Dette er helvete, som dere ble stilt i utsikt |
| اصْلَوْهَا الْيَوْمَ بِمَا كُنتُمْ تَكْفُرُونَ (64) Ta i dag den stekende ild fordi dere var vantro!» |
| الْيَوْمَ نَخْتِمُ عَلَىٰ أَفْوَاهِهِمْ وَتُكَلِّمُنَا أَيْدِيهِمْ وَتَشْهَدُ أَرْجُلُهُم بِمَا كَانُوا يَكْسِبُونَ (65) Pa denne dag vil Vi sette dem segl pa munnen. Men deres hender vil tale til Oss, og deres føtter avlegger vitnesbyrd om det de har padratt seg |
| وَلَوْ نَشَاءُ لَطَمَسْنَا عَلَىٰ أَعْيُنِهِمْ فَاسْتَبَقُوا الصِّرَاطَ فَأَنَّىٰ يُبْصِرُونَ (66) Om Vi ville, kunne Vi utviske deres øyne. Da ville de nok løpe om kapp med veien, men hvordan skulle de se |
| وَلَوْ نَشَاءُ لَمَسَخْنَاهُمْ عَلَىٰ مَكَانَتِهِمْ فَمَا اسْتَطَاعُوا مُضِيًّا وَلَا يَرْجِعُونَ (67) Om Vi ville, kunne Vi omskape dem pa stedet, sa de ikke kunne ga verken frem eller tilbake |
| وَمَن نُّعَمِّرْهُ نُنَكِّسْهُ فِي الْخَلْقِ ۖ أَفَلَا يَعْقِلُونَ (68) Den Vi gir et langt liv, lar Vi reduseres kroppslig (snur Vi om i skapningen). Forstar de da ikke |
| وَمَا عَلَّمْنَاهُ الشِّعْرَ وَمَا يَنبَغِي لَهُ ۚ إِنْ هُوَ إِلَّا ذِكْرٌ وَقُرْآنٌ مُّبِينٌ (69) Vi har ikke lært ham dikterkunsten, det passer seg ikke for ham. Dette er bare en formaning, og en klar Koran |
| لِّيُنذِرَ مَن كَانَ حَيًّا وَيَحِقَّ الْقَوْلُ عَلَى الْكَافِرِينَ (70) sa han kan advare de levende, sa at ordet kan iverksettes overfor de vantro |
| أَوَلَمْ يَرَوْا أَنَّا خَلَقْنَا لَهُم مِّمَّا عَمِلَتْ أَيْدِينَا أَنْعَامًا فَهُمْ لَهَا مَالِكُونَ (71) Har de da ikke sett at Vi har skapt kveg for dem ved Vare henders verk, som er deres eiendom |
| وَذَلَّلْنَاهَا لَهُمْ فَمِنْهَا رَكُوبُهُمْ وَمِنْهَا يَأْكُلُونَ (72) Og Vi har temmet det for dem, noen av dem kan de ride pa, andre kan de spise |
| وَلَهُمْ فِيهَا مَنَافِعُ وَمَشَارِبُ ۖ أَفَلَا يَشْكُرُونَ (73) Ogsa annen nytte har de av dem, og de gir drikke. Vil de da ikke vise takknemlighet |
| وَاتَّخَذُوا مِن دُونِ اللَّهِ آلِهَةً لَّعَلَّهُمْ يُنصَرُونَ (74) Men de har lagt seg til guder utenom Gud, for at de kanskje matte bli hjulpet |
| لَا يَسْتَطِيعُونَ نَصْرَهُمْ وَهُمْ لَهُمْ جُندٌ مُّحْضَرُونَ (75) Men de kan ikke yte dem hjelp, skjønt de for dem er en tilstedeværende hærskare |
| فَلَا يَحْزُنكَ قَوْلُهُمْ ۘ إِنَّا نَعْلَمُ مَا يُسِرُّونَ وَمَا يُعْلِنُونَ (76) La ikke deres tale bedrøve deg! Vi kjenner til det de holder hemmelig, og det de bærer apent frem |
| أَوَلَمْ يَرَ الْإِنسَانُ أَنَّا خَلَقْنَاهُ مِن نُّطْفَةٍ فَإِذَا هُوَ خَصِيمٌ مُّبِينٌ (77) Har da ikke mennesket bemerket at Vi har skapt ham av en sæddrape? Men sa, sa blir han stridbar og kranglete, klart og apent |
| وَضَرَبَ لَنَا مَثَلًا وَنَسِيَ خَلْقَهُ ۖ قَالَ مَن يُحْيِي الْعِظَامَ وَهِيَ رَمِيمٌ (78) Og han tar et eksempel for Oss, og har glemt sin skapelse. Han sier: «Hvem skal gi liv til morkne ben?» |
| قُلْ يُحْيِيهَا الَّذِي أَنشَأَهَا أَوَّلَ مَرَّةٍ ۖ وَهُوَ بِكُلِّ خَلْقٍ عَلِيمٌ (79) Si: «Han skal gi dem liv, som frembrakte dem første gang! Han kjenner til all skapning |
| الَّذِي جَعَلَ لَكُم مِّنَ الشَّجَرِ الْأَخْضَرِ نَارًا فَإِذَا أَنتُم مِّنْهُ تُوقِدُونَ (80) Han som gir dere varme av grønne trær, og se, dere kan tenne opp med dem |
| أَوَلَيْسَ الَّذِي خَلَقَ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضَ بِقَادِرٍ عَلَىٰ أَن يَخْلُقَ مِثْلَهُم ۚ بَلَىٰ وَهُوَ الْخَلَّاقُ الْعَلِيمُ (81) Evner ikke Han, som skapte himlene og jorden, a skape deres like? Jo, sannelig, Han er Skaperen, den Allvitende |
| إِنَّمَا أَمْرُهُ إِذَا أَرَادَ شَيْئًا أَن يَقُولَ لَهُ كُن فَيَكُونُ (82) Hans bud, nar Han ønsker noe, er at Han sier til det: ’Bli!’ – og det blir |
| فَسُبْحَانَ الَّذِي بِيَدِهِ مَلَكُوتُ كُلِّ شَيْءٍ وَإِلَيْهِ تُرْجَعُونَ (83) Ære være Ham, i hvis hand herredømmet over alle ting beror, til Hvem dere blir brakt tilbake!» |