القرآن باللغة النرويجية - سورة الذاريات مترجمة إلى اللغة النرويجية، Surah zariyat in Norwegian. نوفر ترجمة دقيقة سورة الذاريات باللغة النرويجية - Norwegian, الآيات 60 - رقم السورة 51 - الصفحة 520.
وَالذَّارِيَاتِ ذَرْوًا (1) Ved dem som skrider hurtig frem |
فَالْحَامِلَاتِ وِقْرًا (2) de lastbærende |
فَالْجَارِيَاتِ يُسْرًا (3) de lett glidende |
فَالْمُقَسِّمَاتِ أَمْرًا (4) de som fordeler ting |
إِنَّمَا تُوعَدُونَ لَصَادِقٌ (5) Det som dere er truet med er visselig sant |
وَإِنَّ الدِّينَ لَوَاقِعٌ (6) og dommen inntreffer for visst |
وَالسَّمَاءِ ذَاتِ الْحُبُكِ (7) Ved himmelen med alle sine baner |
إِنَّكُمْ لَفِي قَوْلٍ مُّخْتَلِفٍ (8) dere fører motstridende tale |
يُؤْفَكُ عَنْهُ مَنْ أُفِكَ (9) og noen føres i falsk lei |
قُتِلَ الْخَرَّاصُونَ (10) Død over alle løgnmakere |
الَّذِينَ هُمْ فِي غَمْرَةٍ سَاهُونَ (11) som i sin forvirring tar seg blindt til rette |
يَسْأَلُونَ أَيَّانَ يَوْمُ الدِّينِ (12) og spør: «Nar inntreffer dommens dag?» |
يَوْمَ هُمْ عَلَى النَّارِ يُفْتَنُونَ (13) Jo, den dag de prøves over Ilden |
ذُوقُوا فِتْنَتَكُمْ هَٰذَا الَّذِي كُنتُم بِهِ تَسْتَعْجِلُونَ (14) «Smak deres prøvelse! Dette er det dere ville ha paskyndet!» |
إِنَّ الْمُتَّقِينَ فِي جَنَّاتٍ وَعُيُونٍ (15) De gudfryktige skal være i paradisets haver blant kilder |
آخِذِينَ مَا آتَاهُمْ رَبُّهُمْ ۚ إِنَّهُمْ كَانُوا قَبْلَ ذَٰلِكَ مُحْسِنِينَ (16) og mottar det Herren gir dem, de handlet vel før dette |
كَانُوا قَلِيلًا مِّنَ اللَّيْلِ مَا يَهْجَعُونَ (17) brukte lite av natten til søvn |
وَبِالْأَسْحَارِ هُمْ يَسْتَغْفِرُونَ (18) og bad ved morgengry om tilgivelse |
وَفِي أَمْوَالِهِمْ حَقٌّ لِّلسَّائِلِ وَالْمَحْرُومِ (19) og tiggere og utstøtte hadde del i det de eide |
وَفِي الْأَرْضِ آيَاتٌ لِّلْمُوقِنِينَ (20) Pa jorden er jærtegn for dem som har troens visshet |
وَفِي أَنفُسِكُمْ ۚ أَفَلَا تُبْصِرُونَ (21) og i dere selv! Kan dere ikke se |
وَفِي السَّمَاءِ رِزْقُكُمْ وَمَا تُوعَدُونَ (22) I himmelen beror deres underhold, og det dere er lovet |
فَوَرَبِّ السَّمَاءِ وَالْأَرْضِ إِنَّهُ لَحَقٌّ مِّثْلَ مَا أَنَّكُمْ تَنطِقُونَ (23) Ved himmelens og jordens Herre, det er sa sant som at dere kan tale |
هَلْ أَتَاكَ حَدِيثُ ضَيْفِ إِبْرَاهِيمَ الْمُكْرَمِينَ (24) Har historien om Abrahams ærverdige gjester nadd deg |
إِذْ دَخَلُوا عَلَيْهِ فَقَالُوا سَلَامًا ۖ قَالَ سَلَامٌ قَوْمٌ مُّنكَرُونَ (25) Da de kom inn til ham, hilste de: «Fred,» og han svarte «Fred! Fremmede folk?» |
فَرَاغَ إِلَىٰ أَهْلِهِ فَجَاءَ بِعِجْلٍ سَمِينٍ (26) Sa gikk han bort til sine husfolk, og kom med en gjøkalv |
فَقَرَّبَهُ إِلَيْهِمْ قَالَ أَلَا تَأْكُلُونَ (27) satte den for dem, og sa: «Vil dere ikke spise?» |
فَأَوْجَسَ مِنْهُمْ خِيفَةً ۖ قَالُوا لَا تَخَفْ ۖ وَبَشَّرُوهُ بِغُلَامٍ عَلِيمٍ (28) Da ble han grepet av frykt for dem, men de sa: «Frykt ikke.» Og de bebudet ham en oppvakt gutt |
فَأَقْبَلَتِ امْرَأَتُهُ فِي صَرَّةٍ فَصَكَّتْ وَجْهَهَا وَقَالَتْ عَجُوزٌ عَقِيمٌ (29) Sa tradte hans hustru frem i stort opprør, slo seg i ansiktet, og sa: «En gammel, ufruktbar kone?» |
قَالُوا كَذَٰلِكِ قَالَ رَبُّكِ ۖ إِنَّهُ هُوَ الْحَكِيمُ الْعَلِيمُ (30) De sa: «Sa sier Herren! Han er den Vise, den Allvitende.» |
۞ قَالَ فَمَا خَطْبُكُمْ أَيُّهَا الْمُرْسَلُونَ (31) Abraham sa: «Hva er sa deres ærende, dere utsendinger?» |
قَالُوا إِنَّا أُرْسِلْنَا إِلَىٰ قَوْمٍ مُّجْرِمِينَ (32) De svarte: «Vi er sendt til et syndig folk |
لِنُرْسِلَ عَلَيْهِمْ حِجَارَةً مِّن طِينٍ (33) for a sende over dem steiner av leire |
مُّسَوَّمَةً عِندَ رَبِّكَ لِلْمُسْرِفِينَ (34) merket av Herren for de lettsindige |
فَأَخْرَجْنَا مَن كَانَ فِيهَا مِنَ الْمُؤْمِنِينَ (35) Vi har ført ut de troende som var der |
فَمَا وَجَدْنَا فِيهَا غَيْرَ بَيْتٍ مِّنَ الْمُسْلِمِينَ (36) men vi fant bare ett hus der med Gud hengivne.» |
وَتَرَكْنَا فِيهَا آيَةً لِّلَّذِينَ يَخَافُونَ الْعَذَابَ الْأَلِيمَ (37) Og vi etterlot et tegn deri for dem som frykter en smertelig straff |
وَفِي مُوسَىٰ إِذْ أَرْسَلْنَاهُ إِلَىٰ فِرْعَوْنَ بِسُلْطَانٍ مُّبِينٍ (38) Likeledes i Moses, da Vi sendte ham til Farao, med klar autorisasjon |
فَتَوَلَّىٰ بِرُكْنِهِ وَقَالَ سَاحِرٌ أَوْ مَجْنُونٌ (39) Men han vendte seg bort, sikker pa sin makt, og sa: «En trollmann, eller en besatt!» |
فَأَخَذْنَاهُ وَجُنُودَهُ فَنَبَذْنَاهُمْ فِي الْيَمِّ وَهُوَ مُلِيمٌ (40) Sa tok Vi ham fatt, ham og hans hær, og kastet dem i havet, for han var klanderverdig |
وَفِي عَادٍ إِذْ أَرْسَلْنَا عَلَيْهِمُ الرِّيحَ الْعَقِيمَ (41) Likeledes i Ad, da Vi sendte over dem den fortærende vind |
مَا تَذَرُ مِن شَيْءٍ أَتَتْ عَلَيْهِ إِلَّا جَعَلَتْهُ كَالرَّمِيمِ (42) som intet etterlot av det den møtte, men gjorde det til støv |
وَفِي ثَمُودَ إِذْ قِيلَ لَهُمْ تَمَتَّعُوا حَتَّىٰ حِينٍ (43) Likeledes i Thamod, da det ble sagt til dem: «Nyt livet inntil videre!» |
فَعَتَوْا عَنْ أَمْرِ رَبِّهِمْ فَأَخَذَتْهُمُ الصَّاعِقَةُ وَهُمْ يَنظُرُونَ (44) Men de satte seg ut over Herrens bud, og sa tok tordenskrallet dem, med apne øyne |
فَمَا اسْتَطَاعُوا مِن قِيَامٍ وَمَا كَانُوا مُنتَصِرِينَ (45) og de kunne ikke sta imot eller finne hjelp |
وَقَوْمَ نُوحٍ مِّن قَبْلُ ۖ إِنَّهُمْ كَانُوا قَوْمًا فَاسِقِينَ (46) Og Noas folk tidligere. De var folk som levde i synd |
وَالسَّمَاءَ بَنَيْنَاهَا بِأَيْدٍ وَإِنَّا لَمُوسِعُونَ (47) Vi bygget himmelen med kraft, og Vi gjør det stort |
وَالْأَرْضَ فَرَشْنَاهَا فَنِعْمَ الْمَاهِدُونَ (48) Og jorden, den har Vi bredt ut. Hvilken utmerket tilrettelegger |
وَمِن كُلِّ شَيْءٍ خَلَقْنَا زَوْجَيْنِ لَعَلَّكُمْ تَذَكَّرُونَ (49) Alt har Vi skapt parvis, sa dere ma komme til ettertanke |
فَفِرُّوا إِلَى اللَّهِ ۖ إِنِّي لَكُم مِّنْهُ نَذِيرٌ مُّبِينٌ (50) Sa fly hen til Gud! Jeg er en klar advarer til dere fra Ham |
وَلَا تَجْعَلُوا مَعَ اللَّهِ إِلَٰهًا آخَرَ ۖ إِنِّي لَكُم مِّنْهُ نَذِيرٌ مُّبِينٌ (51) Sett ingen annen gud ved Guds side! Jeg er en klar advarer til dere fra Ham |
كَذَٰلِكَ مَا أَتَى الَّذِينَ مِن قَبْلِهِم مِّن رَّسُولٍ إِلَّا قَالُوا سَاحِرٌ أَوْ مَجْنُونٌ (52) Sa har heller intet sendebud kommet til folk som levde før dem, uten at de sa: «Trollmann, eller besatt!» |
أَتَوَاصَوْا بِهِ ۚ بَلْ هُمْ قَوْمٌ طَاغُونَ (53) Har de latt det ga i arv til hverandre? De er oppsetsige mennesker |
فَتَوَلَّ عَنْهُمْ فَمَا أَنتَ بِمَلُومٍ (54) Sa vend deg bort fra dem, og du vil ikke bli bebreidet |
وَذَكِّرْ فَإِنَّ الذِّكْرَىٰ تَنفَعُ الْمُؤْمِنِينَ (55) Og forman, for paminnelsen gagner de troende |
وَمَا خَلَقْتُ الْجِنَّ وَالْإِنسَ إِلَّا لِيَعْبُدُونِ (56) Jeg har skapt dsjinner og mennesker kun for at de skal tjene Meg |
مَا أُرِيدُ مِنْهُم مِّن رِّزْقٍ وَمَا أُرِيدُ أَن يُطْعِمُونِ (57) Jeg ønsker ikke underhold fra dem. Jeg ønsker ikke at de skal bespise Meg |
إِنَّ اللَّهَ هُوَ الرَّزَّاقُ ذُو الْقُوَّةِ الْمَتِينُ (58) Gud er Forsørgeren som har makt og er fast |
فَإِنَّ لِلَّذِينَ ظَلَمُوا ذَنُوبًا مِّثْلَ ذَنُوبِ أَصْحَابِهِمْ فَلَا يَسْتَعْجِلُونِ (59) De urettferdige far samme lodd som deres likesinnede fikk. De trenger ikke skynde pa Meg |
فَوَيْلٌ لِّلَّذِينَ كَفَرُوا مِن يَوْمِهِمُ الَّذِي يُوعَدُونَ (60) Sa ve over de vantro, for deres dag som de er stilt i utsikt |