ص ۚ وَالْقُرْآنِ ذِي الذِّكْرِ (1)
Ved Koranen, som har formaningen |
بَلِ الَّذِينَ كَفَرُوا فِي عِزَّةٍ وَشِقَاقٍ (2)
Nei, de som er vantro befinner seg i overmot og tross |
كَمْ أَهْلَكْنَا مِن قَبْلِهِم مِّن قَرْنٍ فَنَادَوا وَّلَاتَ حِينَ مَنَاصٍ (3)
Hvor mange slektledd har Vi vel utslettet før dem? De ropte, men det var ingen tid til a unnkomme |
وَعَجِبُوا أَن جَاءَهُم مُّنذِرٌ مِّنْهُمْ ۖ وَقَالَ الْكَافِرُونَ هَٰذَا سَاحِرٌ كَذَّابٌ (4)
Na undrer de seg over at en advarer er kommet til dem fra deres egen krets, og de vantro sier: «Dette er en trollmann, som farer med løgn |
أَجَعَلَ الْآلِهَةَ إِلَٰهًا وَاحِدًا ۖ إِنَّ هَٰذَا لَشَيْءٌ عُجَابٌ (5)
Har han gjort gudene til en eneste Gud? Dette er sannelig en selsom ting.» |
وَانطَلَقَ الْمَلَأُ مِنْهُمْ أَنِ امْشُوا وَاصْبِرُوا عَلَىٰ آلِهَتِكُمْ ۖ إِنَّ هَٰذَا لَشَيْءٌ يُرَادُ (6)
Radmennene blant dem fjernet seg, og sa: «Ga hver til sitt, og hold fast ved deres guder! Dette er en planlagt ting |
مَا سَمِعْنَا بِهَٰذَا فِي الْمِلَّةِ الْآخِرَةِ إِنْ هَٰذَا إِلَّا اخْتِلَاقٌ (7)
Vi hørte ingenting om dette i den siste læren. Det er bare dikt |
أَأُنزِلَ عَلَيْهِ الذِّكْرُ مِن بَيْنِنَا ۚ بَلْ هُمْ فِي شَكٍّ مِّن ذِكْرِي ۖ بَل لَّمَّا يَذُوقُوا عَذَابِ (8)
Skulle formaningen apenbares ham, av oss alle?» Ja, de er i tvil om Min formaning, men de har enna ikke smakt Min straff |
أَمْ عِندَهُمْ خَزَائِنُ رَحْمَةِ رَبِّكَ الْعَزِيزِ الْوَهَّابِ (9)
Har de hand om Herrens nadeskatter, den Mektiges, Giverens |
أَمْ لَهُم مُّلْكُ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا ۖ فَلْيَرْتَقُوا فِي الْأَسْبَابِ (10)
Har de herredømmet over himlene og jorden og det som mellom dem er? La dem sa klatre opp i rep |
جُندٌ مَّا هُنَالِكَ مَهْزُومٌ مِّنَ الْأَحْزَابِ (11)
En hel hær av motstandsgrupper er slatt pa flukt her |
كَذَّبَتْ قَبْلَهُمْ قَوْمُ نُوحٍ وَعَادٌ وَفِرْعَوْنُ ذُو الْأَوْتَادِ (12)
De holdt sannhet for løgn før deres tid, Noas folk, og Ad, og Farao med pyramidene |
وَثَمُودُ وَقَوْمُ لُوطٍ وَأَصْحَابُ الْأَيْكَةِ ۚ أُولَٰئِكَ الْأَحْزَابُ (13)
og Thamod, og Lots folk, og Skogfolket. Dette var folk som stod imot |
إِن كُلٌّ إِلَّا كَذَّبَ الرُّسُلَ فَحَقَّ عِقَابِ (14)
Det var ingen som ikke holdt sendebudene for løgnere, og sa ble Min straff realitet |
وَمَا يَنظُرُ هَٰؤُلَاءِ إِلَّا صَيْحَةً وَاحِدَةً مَّا لَهَا مِن فَوَاقٍ (15)
Dere kan bare vente et eneste rop, som ikke kan stanses |
وَقَالُوا رَبَّنَا عَجِّل لَّنَا قِطَّنَا قَبْلَ يَوْمِ الْحِسَابِ (16)
men de sier: «Herre, skynd pa med var andel, før regnskapets dag.» |
اصْبِرْ عَلَىٰ مَا يَقُولُونَ وَاذْكُرْ عَبْدَنَا دَاوُودَ ذَا الْأَيْدِ ۖ إِنَّهُ أَوَّابٌ (17)
Bær i talmod det de sier, og kom i hu Var tjener David, mektig og effektiv. Han var botferdig |
إِنَّا سَخَّرْنَا الْجِبَالَ مَعَهُ يُسَبِّحْنَ بِالْعَشِيِّ وَالْإِشْرَاقِ (18)
Sammen med ham pala Vi fjellene a gi lovprisning, om aftenen og ved soloppgang |
وَالطَّيْرَ مَحْشُورَةً ۖ كُلٌّ لَّهُ أَوَّابٌ (19)
Likesa fuglene i skarer. Alt vendte seg mot Ham |
وَشَدَدْنَا مُلْكَهُ وَآتَيْنَاهُ الْحِكْمَةَ وَفَصْلَ الْخِطَابِ (20)
Vi styrket hans kongedømme, og gav ham visdom og domsevne |
۞ وَهَلْ أَتَاكَ نَبَأُ الْخَصْمِ إِذْ تَسَوَّرُوا الْمِحْرَابَ (21)
Beretningen om tvistepartene har vel nadd deg, da de klatret inn i Helligdommen |
إِذْ دَخَلُوا عَلَىٰ دَاوُودَ فَفَزِعَ مِنْهُمْ ۖ قَالُوا لَا تَخَفْ ۖ خَصْمَانِ بَغَىٰ بَعْضُنَا عَلَىٰ بَعْضٍ فَاحْكُم بَيْنَنَا بِالْحَقِّ وَلَا تُشْطِطْ وَاهْدِنَا إِلَىٰ سَوَاءِ الصِّرَاطِ (22)
Da de kom inn til David, ble han redd for dem, og de sa: «Vær ikke redd! Vi er parter i en tvist, hvor den ene har krenket den annen. Døm du med rettferd mellom oss, og gjør ingen avvik, men vis oss en rett vei |
إِنَّ هَٰذَا أَخِي لَهُ تِسْعٌ وَتِسْعُونَ نَعْجَةً وَلِيَ نَعْجَةٌ وَاحِدَةٌ فَقَالَ أَكْفِلْنِيهَا وَعَزَّنِي فِي الْخِطَابِ (23)
Denne min bror har niognitti far, og jeg har et eneste far, og sa sa han: ’Overlat det til meg,’ og gikk hardt inn pa meg i saken.» |
قَالَ لَقَدْ ظَلَمَكَ بِسُؤَالِ نَعْجَتِكَ إِلَىٰ نِعَاجِهِ ۖ وَإِنَّ كَثِيرًا مِّنَ الْخُلَطَاءِ لَيَبْغِي بَعْضُهُمْ عَلَىٰ بَعْضٍ إِلَّا الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ وَقَلِيلٌ مَّا هُمْ ۗ وَظَنَّ دَاوُودُ أَنَّمَا فَتَنَّاهُ فَاسْتَغْفَرَ رَبَّهُ وَخَرَّ رَاكِعًا وَأَنَابَ ۩ (24)
David sa: «Han har gjort urett mot deg ved a kreve ditt far i tillegg til sine egne. Mange sameiere gjør urett mot hverandre, unntatt slike som tror og lever rettskaffent, og de er fa.» David trodde at Vi hadde stilt ham pa prøve, og bad Herren om tilgivelse, og kastet seg ned og bøyet seg i bot |
فَغَفَرْنَا لَهُ ذَٰلِكَ ۖ وَإِنَّ لَهُ عِندَنَا لَزُلْفَىٰ وَحُسْنَ مَآبٍ (25)
Og Vi tilgav ham dette. Han har nærhets plass hos oss, et godt sted a komme til |
يَا دَاوُودُ إِنَّا جَعَلْنَاكَ خَلِيفَةً فِي الْأَرْضِ فَاحْكُم بَيْنَ النَّاسِ بِالْحَقِّ وَلَا تَتَّبِعِ الْهَوَىٰ فَيُضِلَّكَ عَن سَبِيلِ اللَّهِ ۚ إِنَّ الَّذِينَ يَضِلُّونَ عَن سَبِيلِ اللَّهِ لَهُمْ عَذَابٌ شَدِيدٌ بِمَا نَسُوا يَوْمَ الْحِسَابِ (26)
«David, Vi innsetter deg som en fullmektig pa jorden! Sa døm rett mellom menneskene, og følg ikke egne ideer, sa det fører deg bort fra Guds vei. De som vandrer bort fra Guds vei, har streng straff i vente, fordi de har glemt regnskapets dag.» |
وَمَا خَلَقْنَا السَّمَاءَ وَالْأَرْضَ وَمَا بَيْنَهُمَا بَاطِلًا ۚ ذَٰلِكَ ظَنُّ الَّذِينَ كَفَرُوا ۚ فَوَيْلٌ لِّلَّذِينَ كَفَرُوا مِنَ النَّارِ (27)
Vi har ikke skapt himmel og jord og det som mellom dem er for intet. Dette er de vantros mening. Men ve over de vantro, for Ilden skyld |
أَمْ نَجْعَلُ الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ كَالْمُفْسِدِينَ فِي الْأَرْضِ أَمْ نَجْعَلُ الْمُتَّقِينَ كَالْفُجَّارِ (28)
Skulle Vi sette dem som tror og lever rettskaffent pa linje med dem som anstiller ufred og elendighet pa jorden? Skulle Vi sette gudfryktige pa linje med dem som lever i synd |
كِتَابٌ أَنزَلْنَاهُ إِلَيْكَ مُبَارَكٌ لِّيَدَّبَّرُوا آيَاتِهِ وَلِيَتَذَكَّرَ أُولُو الْأَلْبَابِ (29)
Dette er en velsignet skrift, som Vi har apenbart deg, sa de ma meditere over dens ord og komme til ettertanke, de som har hjertets forstand |
وَوَهَبْنَا لِدَاوُودَ سُلَيْمَانَ ۚ نِعْمَ الْعَبْدُ ۖ إِنَّهُ أَوَّابٌ (30)
Og Vi gav David Salomo. Hvilken utmerket tjener! Han var visselig botferdig |
إِذْ عُرِضَ عَلَيْهِ بِالْعَشِيِّ الصَّافِنَاتُ الْجِيَادُ (31)
Da de raske og spenstige hester ble ført frem for ham om aftenen |
فَقَالَ إِنِّي أَحْبَبْتُ حُبَّ الْخَيْرِ عَن ذِكْرِ رَبِّي حَتَّىٰ تَوَارَتْ بِالْحِجَابِ (32)
sa han: «Jeg har nok foretrukket kjærligheten til denne verdens goder fremfor Herrens ihukommen, inntil solen skjulte seg bak nattens forheng |
رُدُّوهَا عَلَيَّ ۖ فَطَفِقَ مَسْحًا بِالسُّوقِ وَالْأَعْنَاقِ (33)
Før dem tilbake til meg!» Og han begynte a stryke dem over lendene og halsene |
وَلَقَدْ فَتَنَّا سُلَيْمَانَ وَأَلْقَيْنَا عَلَىٰ كُرْسِيِّهِ جَسَدًا ثُمَّ أَنَابَ (34)
Vi har visselig satt Salomo pa prøve, idet Vi plasserte pa hans trone en skikkelse. Da gjorde han bot |
قَالَ رَبِّ اغْفِرْ لِي وَهَبْ لِي مُلْكًا لَّا يَنبَغِي لِأَحَدٍ مِّن بَعْدِي ۖ إِنَّكَ أَنتَ الْوَهَّابُ (35)
Han sa: «Herre, tilgi meg, og gi meg et kongedømme, som ikke ma tilkomme noen etter meg! Du er Giveren!» |
فَسَخَّرْنَا لَهُ الرِّيحَ تَجْرِي بِأَمْرِهِ رُخَاءً حَيْثُ أَصَابَ (36)
Vi stilte vinden til hans disposisjon, sa den pa hans bud sakte beveget seg dit han ønsket |
وَالشَّيَاطِينَ كُلَّ بَنَّاءٍ وَغَوَّاصٍ (37)
Likeledes satanene, alle byggmestere og dykkere blant dem |
وَآخَرِينَ مُقَرَّنِينَ فِي الْأَصْفَادِ (38)
og andre, bundet sammen i lenker |
هَٰذَا عَطَاؤُنَا فَامْنُنْ أَوْ أَمْسِكْ بِغَيْرِ حِسَابٍ (39)
«Dette er Var gave! Vær raus eller paholdende uten regnskap!» |
وَإِنَّ لَهُ عِندَنَا لَزُلْفَىٰ وَحُسْنَ مَآبٍ (40)
Han har nærhets plass hos Oss, et godt sted a komme til |
وَاذْكُرْ عَبْدَنَا أَيُّوبَ إِذْ نَادَىٰ رَبَّهُ أَنِّي مَسَّنِيَ الشَّيْطَانُ بِنُصْبٍ وَعَذَابٍ (41)
Omtal ogsa Var tjener Job, da han ropte til sin Herre: «Satan har rammet meg med elendighet og pine!» |
ارْكُضْ بِرِجْلِكَ ۖ هَٰذَا مُغْتَسَلٌ بَارِدٌ وَشَرَابٌ (42)
Vi sa: «Stamp med foten! Her er kjølig bad, og drikke.» |
وَوَهَبْنَا لَهُ أَهْلَهُ وَمِثْلَهُم مَّعَهُمْ رَحْمَةً مِّنَّا وَذِكْرَىٰ لِأُولِي الْأَلْبَابِ (43)
Og Vi gav ham hans familie og andre nære, som en nadesbevisning fra oss, og en formaning for folk som har forstand |
وَخُذْ بِيَدِكَ ضِغْثًا فَاضْرِب بِّهِ وَلَا تَحْنَثْ ۗ إِنَّا وَجَدْنَاهُ صَابِرًا ۚ نِّعْمَ الْعَبْدُ ۖ إِنَّهُ أَوَّابٌ (44)
Og videre. «Ta et knippe ris i din hand, og sla med det, og svikt ikke!» Vi fant ham visselig standhaftig. Hvilken utmerket tjener! Han var botferdig |
وَاذْكُرْ عِبَادَنَا إِبْرَاهِيمَ وَإِسْحَاقَ وَيَعْقُوبَ أُولِي الْأَيْدِي وَالْأَبْصَارِ (45)
Omtal ogsa Vare tjenere Abraham, Isak og Jakob, mektige og effektive, og med innsikt |
إِنَّا أَخْلَصْنَاهُم بِخَالِصَةٍ ذِكْرَى الدَّارِ (46)
Vi viet dem særlig til Husets ihukommelse |
وَإِنَّهُمْ عِندَنَا لَمِنَ الْمُصْطَفَيْنَ الْأَخْيَارِ (47)
De hører hos oss til de utvalgte, de beste |
وَاذْكُرْ إِسْمَاعِيلَ وَالْيَسَعَ وَذَا الْكِفْلِ ۖ وَكُلٌّ مِّنَ الْأَخْيَارِ (48)
Omtal ogsa Vare tjenere Ismael, Elisa og Dhul-Kifl! Alle hørte til de beste |
هَٰذَا ذِكْرٌ ۚ وَإِنَّ لِلْمُتَّقِينَ لَحُسْنَ مَآبٍ (49)
Dette er en formaning. De gudfryktige har et godt sted a komme til |
جَنَّاتِ عَدْنٍ مُّفَتَّحَةً لَّهُمُ الْأَبْوَابُ (50)
Edens haver med vidapne porter |
مُتَّكِئِينَ فِيهَا يَدْعُونَ فِيهَا بِفَاكِهَةٍ كَثِيرَةٍ وَشَرَابٍ (51)
hvor de ligger tilbakelenet, og ber om rikelig med frukt og drikke |
۞ وَعِندَهُمْ قَاصِرَاتُ الطَّرْفِ أَتْرَابٌ (52)
De har hos seg jevnaldrende kvinner med blyge blikk |
هَٰذَا مَا تُوعَدُونَ لِيَوْمِ الْحِسَابِ (53)
«Dette er det dere ble lovet til regnskapets dag |
إِنَّ هَٰذَا لَرِزْقُنَا مَا لَهُ مِن نَّفَادٍ (54)
Dette er Var omsorg, som ikke tar ende.» |
هَٰذَا ۚ وَإِنَّ لِلطَّاغِينَ لَشَرَّ مَآبٍ (55)
Slik er det. Men de oppsetsige har et darlig sted a komme til |
جَهَنَّمَ يَصْلَوْنَهَا فَبِئْسَ الْمِهَادُ (56)
helvete, hvor de stekes, et sørgelig hvilested |
هَٰذَا فَلْيَذُوقُوهُ حَمِيمٌ وَغَسَّاقٌ (57)
Slik er det. Sa la dem smake det, kokende vann og eiter |
وَآخَرُ مِن شَكْلِهِ أَزْوَاجٌ (58)
og annet av samme slag, alt slatt sammen |
هَٰذَا فَوْجٌ مُّقْتَحِمٌ مَّعَكُمْ ۖ لَا مَرْحَبًا بِهِمْ ۚ إِنَّهُمْ صَالُو النَّارِ (59)
Her er en flokk, som kommer hodekulls inn til dere! Det er ingen velkomsthilsen for dem, de skal stekes i Ilden |
قَالُوا بَلْ أَنتُمْ لَا مَرْحَبًا بِكُمْ ۖ أَنتُمْ قَدَّمْتُمُوهُ لَنَا ۖ فَبِئْسَ الْقَرَارُ (60)
De vil si: «Nei, ingen velkomsthilsen for dere! Det er dere som har stelt i stand dette for oss.» For et sørgelig sted a være |
قَالُوا رَبَّنَا مَن قَدَّمَ لَنَا هَٰذَا فَزِدْهُ عَذَابًا ضِعْفًا فِي النَّارِ (61)
Og de fortsetter: «Herre, gi dem som har stelt i stand dette for oss, dobbelt straff i Ilden!» |
وَقَالُوا مَا لَنَا لَا نَرَىٰ رِجَالًا كُنَّا نَعُدُّهُم مِّنَ الْأَشْرَارِ (62)
Og videre: «Hvordan kan det ha seg at vi ikke ser menn her |
أَتَّخَذْنَاهُمْ سِخْرِيًّا أَمْ زَاغَتْ عَنْهُمُ الْأَبْصَارُ (63)
som vi regnet blant de onde. Drev vi spott med dem med urette? Eller har vi sett forbi dem?» |
إِنَّ ذَٰلِكَ لَحَقٌّ تَخَاصُمُ أَهْلِ النَّارِ (64)
Dette er visselig sant, helvetesfolket krangler innbyrdes |
قُلْ إِنَّمَا أَنَا مُنذِرٌ ۖ وَمَا مِنْ إِلَٰهٍ إِلَّا اللَّهُ الْوَاحِدُ الْقَهَّارُ (65)
Si: «Jeg er bare en advarer. Det er ingen gud utenom Gud, den Ene, den Uovervinnelige |
رَبُّ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا الْعَزِيزُ الْغَفَّارُ (66)
Herren over himlene og jorden, og det som mellom dem er, den Mektige, den Ettergivende.» |
قُلْ هُوَ نَبَأٌ عَظِيمٌ (67)
Si: «Det er stor meddelelse |
أَنتُمْ عَنْهُ مُعْرِضُونَ (68)
som dere vender dere bort fra |
مَا كَانَ لِيَ مِنْ عِلْمٍ بِالْمَلَإِ الْأَعْلَىٰ إِذْ يَخْتَصِمُونَ (69)
Jeg har ingen kunnskap om det himmelske rad, da de diskuterte |
إِن يُوحَىٰ إِلَيَّ إِلَّا أَنَّمَا أَنَا نَذِيرٌ مُّبِينٌ (70)
Kun dette er meg apenbart, jeg er bare en klar advarer.» |
إِذْ قَالَ رَبُّكَ لِلْمَلَائِكَةِ إِنِّي خَالِقٌ بَشَرًا مِّن طِينٍ (71)
En gang sa Herren til englene: «Jeg vil skape mennesket av leire |
فَإِذَا سَوَّيْتُهُ وَنَفَخْتُ فِيهِ مِن رُّوحِي فَقَعُوا لَهُ سَاجِدِينَ (72)
Nar Jeg har formet ham og innblast Min and i ham, sa skal dere falle ham til fote.» |
فَسَجَدَ الْمَلَائِكَةُ كُلُّهُمْ أَجْمَعُونَ (73)
Og englene falt ned alle sammen |
إِلَّا إِبْلِيسَ اسْتَكْبَرَ وَكَانَ مِنَ الْكَافِرِينَ (74)
unntatt Iblis. Han var hovmodig, og hørte til de vantro |
قَالَ يَا إِبْلِيسُ مَا مَنَعَكَ أَن تَسْجُدَ لِمَا خَلَقْتُ بِيَدَيَّ ۖ أَسْتَكْبَرْتَ أَمْ كُنتَ مِنَ الْعَالِينَ (75)
Han sa: «Na Iblis, hva hindret deg i a falle ned for det Jeg har skapt med mine hender? Er du hovmodig, eller er du blitt stor pa det?» |
قَالَ أَنَا خَيْرٌ مِّنْهُ ۖ خَلَقْتَنِي مِن نَّارٍ وَخَلَقْتَهُ مِن طِينٍ (76)
Han svarte: «Jeg er bedre enn ham! Du skapte meg av ild, og ham skapte Du av leire.» |
قَالَ فَاخْرُجْ مِنْهَا فَإِنَّكَ رَجِيمٌ (77)
Han sa: «Ut med deg herfra! Du er forkastet |
وَإِنَّ عَلَيْكَ لَعْنَتِي إِلَىٰ يَوْمِ الدِّينِ (78)
Min forbannelse skal hvile over deg til dommens dag.» |
قَالَ رَبِّ فَأَنظِرْنِي إِلَىٰ يَوْمِ يُبْعَثُونَ (79)
Han svarte: «Se det an med meg til den dag de gjenoppvekkes.» |
قَالَ فَإِنَّكَ مِنَ الْمُنظَرِينَ (80)
Han sa: «Du er av dem det vil bli sett an med |
إِلَىٰ يَوْمِ الْوَقْتِ الْمَعْلُومِ (81)
til en bestemt tids dag.» |
قَالَ فَبِعِزَّتِكَ لَأُغْوِيَنَّهُمْ أَجْمَعِينَ (82)
Han svarte: «Ved Din allmakt! Jeg skal føre dem vill alle sammen |
إِلَّا عِبَادَكَ مِنْهُمُ الْمُخْلَصِينَ (83)
unntatt Dine oppriktige tjenere blant dem.» |
قَالَ فَالْحَقُّ وَالْحَقَّ أَقُولُ (84)
Han sa: «Dette star fast, det Jeg sier star fast |
لَأَمْلَأَنَّ جَهَنَّمَ مِنكَ وَمِمَّن تَبِعَكَ مِنْهُمْ أَجْمَعِينَ (85)
Jeg vil fylle helvete med deg og alle dem som følger deg.» |
قُلْ مَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ وَمَا أَنَا مِنَ الْمُتَكَلِّفِينَ (86)
Si: «Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, og jeg er ikke av dem som gir seg av med geskjeftighet.» |
إِنْ هُوَ إِلَّا ذِكْرٌ لِّلْعَالَمِينَ (87)
Dette er en formaning for all verden |
وَلَتَعْلَمُنَّ نَبَأَهُ بَعْدَ حِينٍ (88)
Dere vil nok lære nyheten om den a kjenne etter noen tid |
